I kveld er det nok en mulighet til å innkassere tidenes lotterijackpot i Skandinavia når Viking-Lotto trekkes kvart på ni på NRK1. Er du like optimistisk som meg har du allerede lagt detaljerte og konkrete planer for hvordan de rundt 180 millionene norske kroner skal fordeles og ikke minst: forbrukes. En ting er sikkert; om det er jeg som tar potten (og det blir det selvsagt, hallo!) er det siste jeg skal si i min anonyme kommentar at «nei, jeg tenker å fortsette livet mitt akkurat som før».
En som IKKE har problemer med dilemmaet «hvordan skal jeg blåse 180 millioner?» er Kanye West. Vil anslå at budsjettet hans for en gjennomsnittlig konsert, med englekor, kraner, symfonikere og staffasje, ligger nærmere 180 millioner enn det honoraret han tar for de samme konsertene.
Det er lett å forstå at folk hater Kanye West for egoet og stormannsgalskapen hans. Men samtidig er det jo akkurat dette som gjør han fascinerende som musiker også. Ta forrige albums store singel, «All Of The Lights»:
Kanye nøyer seg ikke med å huke inn verdens største kvinnelige vokalist akkurat nå til å synge refrenget (altså Rihanna). Nei, han huker inn et kor til bakgrunnsvokalen bestående av Elton John, Kid Cudi, John Legend, The-Dream, Elly Jackson fra La Roux, Alicia Keyes – samt, obskurt nok, en antatt personlig favoritt hos både Kanye West og undertegnede: åttitallssoulhelt, Snoop Dogg-kompis og tidligere vokalist i The Gap Band Charlie Wilson.
Det virkelig geniale og absurde er plasseringen av Charlie Wilson og Elton Johns bidrag her. En tisekunders, umerkelig liten snutt etter andre refreng et sted blir til en komprimert miniduett mellom de to godt voksne herrene. Altså. Du bruker XXX millioner dollar, flybilletter, hotell og en armé av advokater for å få Elton John til å synge på skiva di. Og når han endelig er i studio sier du: «syng en tisekunders duett med Charlie Wilson fra Gap Band».
Ha ha. Er det rart at jeg liker Kanye West litt, tross alt? Dette er den korrekte bruken av ALT FOR MYE PENGER. Spør du meg da. Og det er også grunnen til at Kanye Wests personlige topp tjue-liste vekket interessen min på dagens TV-program, bortgjemt på VH1 klokka ti. Dette kan, og vil, gå i alle retninger. Jeg forventer cheesy åttitallsballader, glemt voksensoul, luksuriøs mainstream-hip hop ispedd litt småklein dubstep og/eller indierock for å poengtere at man tross alt følger litt med i samtiden.
Akkurat som på «All Of The Lights», egentlig.
Tidligere tv-tips:
3. januar: «Hitlåtens historia»
2. januar: «Broen»
1. januar: «Gainsbourg»
