Se filmen her!

Jeg må ærlig innrømme at en film med navnet til Jennifer Aniston på rollelista er omtrent like forlokkende som et DVD-cover smurt inn med et tynt lag bæsj. Jeg har ikke noe personlig i mot Aniston, som sikkert er en trivelig dame – men så godt som hver eneste film jeg har sett med henne har vært skikkelig ille (med et hederlig unntak av «Office Space», som fortsatt er sjef). Så hvorfor gi «Wanderlust» en sjanse? Vel, to grunner.

For det første spilles den mannlige hovedrollen av Paul Rudd, en sympatisk type med en kul sans for humor. Den andre grunnen er regissør David Wain, som sto bak de anarkistiske TV-seriene «The State», «Stella», «Children’s Hospital» – og har regissert kultkomedier som «Wet Hot American Summer» og «The Ten». «Wanderlust» er dermed ikke en av de gørrkjedelige, sjelløse romantiske komediene Jennifer Aniston vanligvis ender opp i.

Ekteparet Linda (Jennifer Aniston) og George (Paul Rudd) har akkurat kjøpt en bitteliten loftsleilighet i New Yorks West Village. «Super-small and really expensive». Hun er en dokumentarfilmskaper som uten hell prøver å selge verdens mest deprimerende dyrefilm til HBO – en rørende skildring om pingviner med testikkelkreft. I mellomtiden blir selskapet George jobber i lagt ned etter et FBI-raid. Dårlig timing. Etter boligkrakket i USA er leiligheten umulig å selge, og de økonomiske nedgangstidene gjør arbeidsutsiktene dårlige. Så ekteparet tar med seg pikk og pakk og drar til Atlanta, der Georges klysete storebror Rick (manusforfatter Ken Marino) har tilbudt ham en jobb.

Etter en lang dag med bilkjøring stopper de på første og beste pensjonat: Elysium. Viser seg å være et bokollektiv befolket av en gjeng vennlige frikere som praktiserer fri kjærlighet, røyker voksengress hele dagen og spiller didgeridoo hele natten. Området er eid av den gamle hippien Carvin (Alan Alda), som er en smule redusert i topplokket etter å ha tilbrakt store deler av sekstitallet på LSD. Lederen for dette alternative New Age-samfunnet er skjeggprinsen Seth (Justin Theroux, angivelig Anistons bedre halvdel) – en jovial guru som høytidelig inviterer Linda og George inn i familien. Det er bare å flytte inn!

Høres ut som et veldig godt forslag etter et par dager i selskap med den arrogante sosiopaten Rick og hans alkoholiserte trofékone Marisa (Michaela Watkins). George har ingen ambisjoner om en fremtid i storebrorens sanitetsfirma, som spesialiserer seg på portable toaletter – så ekteparet tar sjansen, og drar tilbake til Elysium. Linda er skeptisk, men George overtaler henne til å prøve ut dette alternative livet et par uker. Ah, et paradis fri for pengestress, griskhet og statusjag.

Etter et par dager har George brukt opp reservetanken med entusiasme, og hans indre straighting dukker opp igjen. I mellomtiden omfavner Linda den nye livsstilen totalt, noe som inkluderer syretripper og transcendental sex med leirlederen Seth – en luguber luring som raskt bestemmer seg for å bli kvitt George. Hans genial plan er overlate hele Elysium i klørne på en gruppe forretningsmenn, som skal bruke tomten til bygge et kasino. Dynamikken i forholdet mellom Linda og George forandrer seg kjapt, og skaper en krise i forholdet – med temmelig forutsigbare, men morsomme, resultater.

«Wanderlust» fikk en del media-oppmerksomhet under innspillingen, da det ble lovet at Jennifer Aniston ville gjøre sin første toppløsscene i filmen. Noe hun for så vidt også gjør, selv om kløktig redigering og litt digital sensur sørger for at vi ikke ser noen verdens ting. Jeg er ikke direkte skuffet, men uansett skittent spill. Til gjengjeld får vi se noen glimt av Ray Liotta naken på en Segway-sykkel, hvis det er din greie. Joe Lo Truglio (en «The State»-veteran, som har deltatt i alle regissørens filmer) har en sentral birolle som nudisten Wayne. En vinmaker og forfatterspire som svinger lemmet sitt så ofte sjansen byr seg. Egentlig bare en veldig realistisk løspenis, men han kunne ha lurt meg. Så noe for the ladies, muligens.

«Wanderlust» er produsert av komikongen Judd Apatow, noe som betyr at mange av scenene er improvisert frem av skuespillerne. Så til de grader at Blu-ray-utgivelsen inneholder en «Bizarro Cut» av filmen, som er bygget opp alternative scener. For å få sånne improvisasjoner til å fungere er du avhengig av at skuespillerne er opplagte, og det er de heldigvis i «Wanderlust». Selv Jennifer Aniston er løs og ledig her, åpenbart letter over å for engang skyld slippe å spille kranglete, bitchy kjærester i filmer hun hater.

Paul Rudd kommer også opp med noen virkelig inspirerte øyeblikk, enten han ydmyker seg selv ved å spille Spin Doctors «Two Princes» på gitar, eller anspent prøver å forføre den frilynte hippiepiken Eva (Malin Akerman) med klamme sjekkereplikker. Det svakeste elementet er historien, som føles utdatert og lite oppfinnsom. Dette med hippiesamfunn tilhører en annen tid, og jeg kan lett forestille meg at omtrent samme film kunne ha blitt laget på slutten av sekstitallet.

Greit nok at David Wain vet at han kan stole på at skuespillerne kommer opp med morsomme ting på egen hånd, men det hadde hjulpet veldig hvis de hadde hatt et sterkere manus som utgangspunkt. Resultatet føles mer konvensjonelt enn Wains tidligere filmer og ikke like morsom som hans forrige: «Role Models», men jeg lo allikevel mer av «Wanderlust» enn jeg har gjort på flere uker. Når filmen fungerer, fungerer den helt glimrende – men når den ikke gjør det bomber den skikkelig, særlig mot slutten. Her har du en effektiv lakmustest: synes du denne scenen er gøyal vil du trolig like hele filmen:

Hvis ikke, styr unna. Sånn til slutt, her er traileren til David Wains kultkomedie «Wet Hot American Summer»:

hans «Role Models»:


Og traileren til undervurderte «The Ten»:

Se filmen her!