Sherlock Holmes er ikke en mann som virker særlig interessert i å plassere seg selv på en idelogisk venstre/høyre-skala, men ifølge The Guardian hindrer ikke det den britiske avisen The Daily Mail i å forsøke.

Litt bakgrunn først: I episode to av den populære BBC-serien «Sherlock» fikk London-borgermester Boris Johnson passet påskrevet via teksten på et par avisforsider i serien. Riktignok ikke ved navn, men likhetene var påfallende – artikkelen nevner blant annet planene om en flyplass ved elvemunningen til Thames.

Ifølge The Telegraph svarte Johnson, som tidligere har beskyldt BBC for å være overveldende venstrevridd, på følgende vis:

– Elementært, min kjære Watson, jeg slutter meg frem til et enkelt tilfelle av BBC-skjevhet.

Nå, etter å ha sett skurken som dukker opp i episode tre, mediemogulen Charles Augustus Magnussen, stiller The Daily Mail spørsmål ved om «Sherlock» angriper Murdoch-familien, eiere av blant annet FOX, The Sun og nå nedlagte News of the World.

Sherlock1

– Inspirasjonen for Sherlock’s nye nemesis? Elementært: Seriens medskaper har tidligere offentlig kritisert en viss utenlandsk pressebaron fra den virkelige verden, som gjerne innrømmer at han er kapitalist.

Avisen sporer den påståtte venstrevridningen til seriens medskaper Steven Moffat, som var kritisk til både det britiske Tory-partiet og Murdoch-familien i et intervju med The Guardian tilbake i 2010:

– Skal vi virkelig ha James Murdoch i stedet for BBC? Kan du se for deg hvor jævlig alt ville vært? La oss ikke ha skikkelig bra restauranter, la oss ha Kentucky Fried Chicken!

Nylig skrev også Dagbladet-spaltist og «Nytt på Nytt»-fjes Knut Nærum en kommentar om venstrevridningen i «Sherlock» – eller snarere mangel på sådan.

Nærum mener nemlig å finne klare tegn på at serien tvert imot er nyliberal, sett i lys av de offentlig ansatte politifolkenes udugelighet. Satirikeren kaller Sherlock for David Camerons og Erna Solbergs detektiv og skriver:

– Ordensmakten er fantasiløs og ineffektiv og kan ikke engang finne sitt eget rumpehull med to hender og en lommelykt. Hendelsene som skaker London settes i gang av onde mesterhjerner og kan bare stanses av en god mesterhjerne. En som ikke følger boka, men som skriver sin egen. Det er de enestående individene som skaper historie, mens folket er ofre og offentlig ansatte bare står i veien. Denne framstillingen er som skapt for regjeringer som vil markedsutsette stadig flere tjenester.

Er fremtiden altså frilanspoliti? I så fall kan vi bare glede oss til dagen «Sam & Max: Freelance Police» endelig blir virkelighet.