Thrillere der hovedkarakteren(e) stenges inne på et ekstremt lite rom er åpenbart i vinden om dagen. «Buried» med Ryan Reynolds var en hit i fjor, og i løpet av året kommer også blant annet «ATM» – der hovedpersonene i filmen lukkes inne i et lite rom med en minibank mens en iskald morder venter utenfor.
Velvel.
«Elevator» plasserer seg fint i denne sjangeren, og mest interessant sett med norske øyne er kanskje at en amerikansk manusforfatter og produsent har valgt en norsk regissør – Stig Svendsen («Radiopiratene»). Filmen – som har norgespremiere fredag – følger ni mennesker fanget i en heis. Én av dem har en tikkende bombe som ikke lar seg desarmere. Fluktmulighetene virker i utgangspunktet små.
Vi tok en prat med Svendsen, som for tida deltar med «Elevator» på Filmfestivalen i Tromsø:
– Vi har vist filmen på L.A Film School og USC, og fikk svært gode tilbakemeldinger. Jeg skal innrømme at jeg sneik meg inn da de begynte å klappe på sistnevnte, forklarer regissøren som står i akkrediteringskø når Comoyo Filter får tak i ham.
– Men det er jo en smal film, så jeg får forberede meg på alt her hjemme!
Filmen får sin offisielle premiere på Folketeateret i Oslo fredag, som første kinofilm siden 50-tallet. Den ble til da Svendsen hadde vist debutfilmen «Radiopiratene» i Italia i 2008, og sammen med et knippe andre ble invitert av produsent og manusforfatter Marc Rosenberg til å henge ut i en bar og prate litt om film.
– Det var stort sett bare jeg som møtte opp, ler Svendsen.
– Vi snakket om å få til en film som kunne skytes på kun én location. Marc skrev førsteutkastet til første akt på 14 dager, og den var veldig bra! Vi begynte å caste allerede da.
Filmskaperne averterte i diverse skuespillerblader i L.A, en by hvor konkurransen er intens. Skuespillerforeningen Screen Actors Guild alene har om lag 350 000 medlemmer.
– Vi fikk med Joey Slotnik («Hollow Man», «Twister», og amerikanske «The Office»), og det ble en døråpner for oss. Alle skuespillerne som ble med likte manus, og det var godt for vi kunne ikke betale dem så mye. Skuespillere er veldig trygghetssøkende og med en gang man får med én med tyngde, er det lettere å få med flere.
På rollelisten har de også navn som John Getz («The Social Network», «Zodiac») og oscarnominerte Shirley Knight («Livets Lyse Side», «Frustrerte Fruer»).
Filmen er skutt kronologisk, det vil si i den rekkefølgen historien utfolder seg i manus, en luksus man ikke vanligvis har på film grunnet bytte av location.
– Det gir en rekke utfordringer å skyte på en location, og vi har vært veldig bevisst billedspråket vårt. Alt må være kalkulert. Vi begynner med store, åpne bilder fra New York før vi låser oss i heisen – og her er vi stort sett, med unntak av et par bilder i sjakten. Vi begynner også med en del statiske tagninger, før vi begynner å bevege kamera mer ettersom karakterene blir mer urolige, forklarer regissøren som har bakgrunn som serietegner ved siden av utdannelsen sin som filmskaper.
Av inspirasjonskilder nevner regissøren Coen-brødrene, Polanski og Hitchcock, deriblant sistnevntes relativt klaustrofobiske film «Vindu mot bakgården». Under lydarbeidet så de på David Finchers «Panic Room», som også foregår i New York før det hele lukker seg til.
«Phone Booth» og «Buried» er også eksempler på velfortalte historier på lite rom, forklarer regissøren som ikke har noen problemer med å innrømme at det tidvis kunne være utfordrende å filme på såpass begrenset plass.
– Nå er jeg i gang med en større film – «Kings Bay» er den sanne historien om gruveulykken på Svalbard. Vi håper å komme i gang med den så fort som mulig, fortsetter han før han trasker videre til Tromsø-visningen av «Elevator».
