Extraordinary claims require extraordinary evidence.
– Carl Sagan
Beklager at det har tatt litt lenger tid enn vanlig å recappe søndagens episode av Følelser og fornuft, men jeg kom i skade for å skrive noe om et program som går på NRK på fredagskveldene, og det fikk ganske skrullete konsekvenser.
Men mannen som leder det programmet har i det minste ikke skrevet rabiate innlegg på Popcorn uten nåde-bloggen og brukt Hitler som retorisk eksempel på hvor dårlig alle andre er til å lage tv.
TFT-bevegelsens store leder og glitrende lys, Mats Uldal ® , mener i et frådende, avsnittsfritt innlegg at vitenskapen ikke er til å stole på siden nazistene steriliserte sinnslidende for å utrydde dårlige gener, og siden metoder som “vanntortur, brenning av genitalia, lobotomi” en gang ble regnet som vitenskaplige.
Med andre ord – vi kan ikke stole på et ord av det Knut Jørgen Røed Ødegaard sier, fordi astronomene for 600 år siden insisterte på at det var solen som beveget seg mens jorden sto stille.
Nåvel. TVNorge mener at Mats Uldal ® og hans tankefeltterapi er så fabelaktig at de har gitt ham et program i beste sendetid på søndag – det er med fryd vi kan registrere at TVNorge endelig har omfavnet sitt ansvar som folkeopplyser.
Vi har kommet frem til episode fire, og som vanlig starter programleder Birgitte Lund Nakken med noe som høres ut som statistikk:
– Over halvparten av alle nordmenn har prøvd alternativ behandling, og antallet øker stadig, sier hun til kamera.
Det er selvfølgelig mye lettere å si det enn den dumme, tunge statistikken fra SSB:
“Andelen av den voksne befolkningen som har benyttet alternativ behandling, har økt med godt over 50 prosent i løpet av en tiårsperiode. I 2008 hadde 16 prosent av oss vært hos utvalgte alternative behandlere.”
Først må man jo definere hva som menes med den voksne befolkningen, så må man finne ut hvor stor den voksne befolkningen var i 1998 og hvor stor den var i 2008, så må man sjekke hva som menes med “utvalgte alterntative behandlere», så må man gange med 16 og dele med 100, og det blir det bare vanskelige og akademiske svar av, og da får TVNorge og Birgitte og Mats og alle de andre som lager dette programmet vondt i hodet.
I Følelser og fornuft foretrekker man å jobbe etter det eldgamle medisinske prinsippet “seeing is believing and seeing it on tv means it´s absolutely true”.
I denne episoden får vi igjen uomtvistelige bevis på at man kan tenke og banke seg til et sunt og friskt liv, uansett hva man måtte streve med.
Mina Hadjian, for eksmepel, sliter med å komme i gang med en bok hun skal skrive. Det er ikke det at hun ikke vet hva hun skal skrive om, hun kommer bare ikke i gang – en klassisk skrivesperre.
TVNorge er en stor familie hvor man passer på hverandre, så det skulle bare mangle om ikke Birgitte sørger for at Den andre siden-kollega Mina får hjelp, så Birgitte sender Mina til Mats Uldal ® . Så de er ikke BFFs, akkurat.
Det er umulig å vite hva Mina og Mats Uldal ® har snakket om i virkeligheten, men i de fire minuttene samtalen varer på tv, kommer det frem at det som plager Mina mest ikke er skrivesperren, men at det er umulig for henne å få radiojobb i Norge og at det er noe urettferdig dritt.
Så gråter hun litt, forståelig nok, siden hun som alle andre syns det er kjipt å bli behandlet dårlig, så sier hun at hun føler seg litt bedre, som alle andre gjør når de har grått hos en person som vil dem vel.
Ergo – Mats Uldal ® og hans magiske TFT virker.
En ytterlig bekreftelse på det får vi da Birgitte møter Mina noen måneder senere.
– Hvordan kan du forklare at TFT virket på skrivesperren din? spør Birgitte.
Objection! Leading the witness!
Overruled.
Mina sier at hun fremdeles har skrivesperre.
– Hvordan forklarer du at TFT hadde en effekt rett etter behandlingen? spør Birgitte.
Objection! Leading the witness!
Overruled.
But Your Honour…!
Sit down, councellor!
Mina sier at Mats er utrolig søt og at det var godt å få luftet tankene litt, men at skrivesperren “lever i beste velgående”.
Next witness.
Her skulle jeg selvfølgelig ha skrevet om 12 år gamle Jørgen, som har dysleksi, men jeg syns ikke man skal bruke barn som karaktervitner – særlig ikke når barnet får beskjed om at “du kan få de problemene du har til å bli borte på deg selv ved å bruke disse teknikkene”.
Birgitte spør Mats Uldal ® hvorfor TFT virker på dysleksi.
– Det vet vi ikke, svarer Mats Uldal ®. – Bortsett fra at de leser fortere og bedre.
Objection! Speculation!
Overruled.
Oh, come on, Your Honour…! There´s no factual evidence that…
One more word, councellor, and you´ll be held in contempt!
For what??
Sit down!
Det siste vitnet i denne episoden er Bente som har heisskrekk. Ikke sånn tulleskrekk som man får etter å ha sett Devil, hvor fem mennesker blir sittende fast i en heis og en av dem er Satan, men sånn skrekk som gjør at man tar trappen selv om man bor i 12. etasje.
Bente banker og setter form og farge på heisskrekken sin – etter en stund ler hun også, noe Mats Uldal ® kan fortelle er et bevis på at kroppen har kvittet seg med den irrasjonelle frykten.
Eller kanskje Bente bare ble sjenert.
Sammen drar Bente og Mats Uldal ® til Oslo Plaza for å ta heisen til 33. etasje.
Bente har ikke veldig lyst, men de blir enige om å prøve opp til andre etasje.
– Men så begynner heisen å bevege seg av seg selv, sier Birgitte på voiceover, og plutselig er Følelser og fornuft en samproduksjon med Åndenes makt.
Noen måneder senere er Birgitte på besøk hos Bente for å høre om hun fremdeles er redd for å kjøre heis.
– Ja, sier Bente og forklarer at hun bare gjør det når det er andre i heisen.
– Så hvordan forklarer du den positive effekten av TFT? spør Birgitte.
Objection! Badgering the witness!
Overruled. There are two more episodes. We´ll reconvene on Sunday.
Birgitte spør Mats Uldal ® hvor vanlig det er å være engstelig for små rom, slik som Bente.
– Å være redd for å dø av noe du ikke har kontroll over er ganske vanlig, svarer Mats Uldal ®.
Objection! Death is beyond the scope of this case!
På den annen side – jeg krysser fingrene og håper Mats Uldal ® før denne serien er slutt sier han kan kurerer dødsangst.
Slik ville det foregå om Tordis som er redd for å dø kom på besøk:
Mats Uldal ®: Tenk på døden. Hvor redd er du for å dø på en skala fra én til ti?
Tordis: Ganske redd. Åtte?
Birgitte: Si ti. Det er verst.
Tordis: Ok… Ti.
Mats Utldal ®: Hva er det verste som kan skje hvis du dør?
Tordis: At jeg ikke skal leve lenger?
Mats Uldal ®: Kjenn på det. Hva er det verste ved det?
Tordis: Hva?
Mats Uldal ®: Bra. Hvilken farge har den følelsen?
Tordis: Jeg vet ikke helt… Grå?
Birgitte: Si svart. Det høres mer dramatisk ut.
Mats Uldal ®: Bra. Hvor redd er du nå på en skala fra én til ti?
Birgitte: Kan vi få opp tempoet? Vi har ikke hele dagen.
Tordis: Men…
Birgitte: Snakk inn i mikrofonen, er du snill.
Mats Uldal ®: Bra. Ta pekefingeren og bank deg selv i tinningen.
Birgitte: Etter å ha banket seg selv i tinningen med pekefingeren i tre uker ble Tordis tvangsinnlagt av bekymrede venner. Hun er nå tungt medisinert og bryr seg lenger ikke om døden. Men hva du mener om denne behandlingen er helt opp til deg.
