Jepp, vi har hvilt øynene på den første av de seks episodene i den nye sesongen av serien, som har norgespremiere på TV 3 28. januar og er den første siden 2002 (det kom riktignok filmer både i 1998 og i 2008, da Mulder og Scully endelig hoppet i bingen).

Dette er en spoiler-fri rant med noen tanker skrevet umiddelbart etterpå.

2002 er lenge siden! Men det er kanskje ikke lenge nok? Vår respons på gjensynet med «X-files» er nemlig at om det har en nostalgisk verdi i å se Gillian Anderson og David Duchovny sammen igjen på skjermen – de to skuespillerne har kjemi, det er ingen tvil om det – og episoden huker av alle boksene for blodfansen, blir det for mange gamle skrøner om igjen.

Universet de to tidligere FBI-agentene beveger seg i er oppdatert – her er sosiale medier, Uber og referanser til Department of Homeland Security – men mytologien er akkurat den samme som da serien debuterte.

Den gang, før internett, Dan Brown, chemtrails og svineinfluensa, da «X-files»‘ handlingsdrivere føltes eksotiske og kreative, og du ikke hadde heftige sammensvergelser på toppnivå som en vedvarende irritasjon i en feed på de nevnte medier.

Og før vi hadde sett ekte paranoiathrillere, som Golden Globe-hedrede «Mr. Robot».

Når den første «X-files”-episoden topper seg med tordentaler og montasje av nyhetsklipp fra virkeligheten, blir det derfor mer facepalm enn frysninger.

På den annen side: Mylderet av referanser til tidligere episoder føltes som et kjærlig krydder, ikke tom resirkulering i «Star Wars: The Force Awakens». Så du skal ikke se bort fra at også nye «X-files» vil oppleves som en fornøyelig oppfriskning av et gammelt, men seiersrikt konsept – for fanklubben.

Det har unektelig sin sjarm å se vignetten og høre den brilliante temamusikken igjen, kanskje introen faktisk er det beste med hele episoden – også det, forsåvidt, på linje med Star Wars-filmen.

Og de har fem episoder til på å koke opp noe litt mer originalt.