De fornekter seg ikke, danskene. I den nye filmen «Danmark», som vises på det nordiske filmmarkedet i Gøteborg i morgen og er en del av «Generasjon talent»-programmet på Berlinalen seinere i måneden, går latsabben i hovedrollen under navnet Norge.

Denne Norge, spilt av debutanten Jonas Lindegaard Jackobsen, er 18 år og lever herrens glade dager – det vil si at han fyller dagene med skateboarding, hasjrøyking og one night stands.

Det er fandenmeg grunn nok til å slå på tråden til fyren og stille det presserende spørsmålet: WTF?

– Norge er en slacker, en sånn fyr som ikke klarer å forholde seg til morgendagen, eller engang hva som skjer senere samme ettermiddag. Han følger bare flyten og gleder seg over det livet måtte ha å by på. Men jeg tror ikke du skal legge så mye i navnevalget, hevder den 26 år gamle skuespilleren, som jobber som sveiser i et byggefirma i Aarhus mellom skuespillerjobbene.

– I manuset het rollefiguren bare «Jonas», og slik var det helt til tre dager før filminnspillingen startet. Jeg hadde tatt et par glass vin med regissør Kasper Rune Larsen da jeg sa at jeg syntes det var litt merkelig at rollefiguren skulle ha det samme navnet som meg. Han tenkte over det et par minutter og svarte: Vel, du kan velge selv om han skal hete «Jonas» eller «Norge», han.

– Det var en helt spontan idè, det ligger ingen spesiell symbolikk i navnet, forsikrer Larsen.

– Filmtittelen «Danmark» kom av at det var valgkamp da jeg skrev filmen. Sosialdemokratene hadde en kampanje om «det Danmark du kjenner», så jeg tenkte, vel dette er det Danmark jeg kjenner. Så fikk vi en hel masse trøbbel fordi alle produsenter og journalister vi var i kontakt med mente det var den verste filmtittelen de hadde hørt om. Da syntes jeg bare det var passende å bruke enda et navn på et land i filmen, forklarer regissøren.

– Blir nordmenn opprørt av det, er det helt greit for meg, slår han fast.

Jonas Lindegaard Jacobsen og Frederikke Dahl Hansen som Norge og Josephine. Foto: Anti film

 

Det skal sies at «Norge» skjerper seg i løpet av filmen. Kalddusjen kommer når 16 år gamle Josephine (ja, hun får et normalt navn, ja) kommer og forteller ham at han har gjort henne gravid. Dermed stilles den unge mannen overfor helt nye dilemmaer.

– Dette med graviditeten er oppdiktet, men omgivelsene og lingoen er basert på mitt eget liv. Mange som kommer fra samme sted som meg opplever det samme – det å uventet bli foreldre gjør at de må ta ansvar for livet sitt og legge vekk festinga. Til slutt har rollefiguren vokst på det han har opplevd, selv om ikke vet om han vil falle tilbake til gamle vaner, eller om han kommer seg noe sted, sier Larsen.

– Dette er ikke mennesker som pleier å bli løftet fram. De er glemt, også av politikene på venstresiden, som man ellers kunne forvente at tok ansvar for dem. Selv venstrepartiene er mer opptatt av prestisjeprosjekter i våre dager, sier regissøren.

Filmen fikk mange gode anmeldelser da den ble presentert på festivalen CPG PIX i fjor. Nå håper filmskaperen at deltakelsen i Gøteborg og Berlin kan gi den enda større distribusjon.

– Jeg tenker ikke på priser og slikt, det er uansett utenfor mine hender. Men responsen er god, folk er imponert av autentisiteten, atmosfæren og fortellingen i filmen. Det har gått mye bedre enn jeg noen gang hadde forventet, sier han.