Påsken er den tida på året da vi for en gangs skyld har lyst til å legge bort streamingtjenestene og gi oss over i tv-kanalenes trygge favn.
Det er liksom noe helt eget ved å se tv på gamlemåten mens vi spiser kilovis med skambillig smågodt.
Men har tv-kanalenes innkjøpssjefer valgt riktig for oss i år? Eller blir vi nødt til å koble til AppleTV-boksen igjen for å finne noen alternativer?
Vi har fått sett første episode av «Hinterland» (NRK) og «Mayday» (TV 2).
Hinterland (NRK1, premiere fredag 11. april)
Nordic noir-bølgen ser ikke ut til å ta slutt med det første, og det siste året har britene også latt seg inspirere med serier som «The Fall» og «Broadchurch» (begge gode påskekrimalternativer, hvis ikke du har sett dem allerede).
Walisiske «Hinterland» har faktisk vært under utvikling i årevis, men da «Forbrytelsen» og andre mørkere thrillerserier gjorde suksess i Storbritannia fant sjefene i allmennkringkastingskanalen S4C det for godt å bestille serien.
Produsentene har spilt den inn i to versjoner – én på velsk og én på engelsk, og det er den engelske versjonen som skal vises på NRK. Se opp for heftig wenglish (jeg slet litt med å få denne fyren ut av hodet mens jeg så på):
«Hinterland» starter opp på nesten identisk vis som «Broadchurch», med en person joggende i et vakkert klippelandskap.
Denne personen er kriminaletterforsker Tom Mathias, som har forlatt en lukrativ jobb i London til fordel for landsbygda på den grønne halvøya. Mathias er åpenbart en litt plaget fyr, som på kynisk vis holder alle som mistenkte inntil deres uskyld er bevist (i motsetning til det mer empatiske lokale politiet).
Serien består av fire episoder på halvannen time, der hver episode er viet til én avsluttende sak. I første episode skal Mathias og hans team løse en drapssak der den aldrende Helen Jenkins blir funnet drept i en gammel ravine. Jenkins var tidligere sjef for et barnehjem som skjuler noen gufne hemmeligheter.
Så, er «Hinterland» verdt å bruke tida på?
Mnja, av de nordiske krimseriene «Hinterland» kan sammenliknes med er vel «Wallander» kanskje mest nærliggende. Det er trygt og bredt og kanskje litt i overkant formulaisk.
Samtidig er det også noe litt forfriskende over en krimserie som er såpass rolig og selvsikkert utført, med et (relativt) modent plott. Ingen sinnsforvirret mesterhjerne av en massemorder her, bare masse fin natur, godt skuespill og en forbrytelse man forsåvidt kan tro på.
En terningkast fire-serie om jeg noensinne har sett en.
Mayday (TV 2, premiere mandag 14. april):
De aller fleste krimserier følger jo en politietterforsker som prøver å løse en sak, og i så måte skiller «Mayday» seg ut.
Her er det ingen plaget politietterforsker med alkobolproblemer og havarert ekteskap bak seg – i steden følger BBC-serien et halvt dusin figurer i en lurvete småby, som alle er mistenkte for å stå bak forsvinningen til 14 år gamle Hattie.
Du har for eksempel «Game of Thrones»-kjenningen Aiden Gillen, som spiller Everett – en fraværende far som er sykelig opptatt av dataspill, og som i førsteepisoden gjemmer vekk en gymbag stor nok til å skjule et lik.
Du har Malcolm, en eiendomsutvikler som åpenbart tilbringer timer hver kveld i skogen mens han egentlig skal gå tur med hunden. Vi møter politimannen Alan som kommer hjem fra jobben med en blodstenkt skjorte, og som oppfører seg høyst mistenkelig i dusjen.
Og hva skjer med den skrullete landsbytullingen som bedriver tilsynelatende okkulte aktiviteter i skogen?
«Mayday» føles mer klassisk britisk («Midsomer Murders» er en referanse som går igjen) enn mange av de mer skandinaviaorienterte krimseriene fra de siste årene.
Første episode av «Mayday» bærer bud om relativt underholdende, veldreid og velspilt krim, selv om den følger noe karikerte og i overkant svinaktige figurer – og du må ha en relativt høy toleranse for falske ledetråder om du skal klare å følge med på denne (med mindre dette er en konspirasjon der de alle er skyldige, såklart).
Vi har surfet litt etter britiske tv-anmelderes reaksjoner etter at siste episode ble vist, og de aller fleste uttrykte skuffelse over at mange plottpoenger stod igjen ubesvart.
Men trolig verdt å investere litt tid i likevel. Om du bare skal velge én serie i år, vil vi i hvert fall holde en knapp på denne framfor «Hinterland».
Annen krim du kan se i påsken:
Poirot (NRK1, premiere torsdag 17. april):
I fjor ga David Suchet seg som Poirot, etter 25 år og nesten 70 tv-filmer som den legendariske figuren.
I påsken sender NRK de fire siste filmene, som ble vist på ITV i høst. Og disse gleder jeg meg veldig til, kritikkene var svært gode – særlig for den avsluttende «Curtain: Poirot’s Last Case».
Snufs. Captain Hastings <3
Toget på sporet av en morder (TV 2, premiere mandag 14. april):
John Brungot og Morten Ramm har laget tøysekrim for Feelgood – samme produksjonsselskap som står bak «Torsdag kveld fra Nydalen».
Et tog er på vei fra Oslo til Bergen, men blir tatt av snøras på Finse. Strømmen går, og når den kommer tilbake oppdages to lik i en av vognene.
Ramm spiller Kenneth Berg, en suspendert politietterforsker med mange ville teorier. Brungot har rollen som Jean Henry Holms, en tidligere kriposetterforsker som har blitt plassert på lensmannskontoret i Ulvik.
Kan jo bli artig?
