– To tenåringer kjører motorcross i et sandtak i Mysen en natt. Det kommer en bil inn til sandtaket, og gutta blir øyevitner til fire grusomme bestialske drap.

Slik beskriver regissør og manusforfatter Jarl Emsell Larsen opptakten til sin nye miniserie «Øyevitne», en dramathriller som skal vises på NRK til høsten.

– Det er en grunn til at guttene er der den natta, og de blir enige om å ikke fortelle noen hva de har sett.

Derfra settes en etteforskning i gang av lensmannen på stedet, spilt av Anneke von der Lippe, som også er fostermor til den ene av guttene.

– Du kan si hun sitter med løsningen i sitt eget hus.

Guttene, Philip og Henning, spilles av Odin Waage og Axel Gehrken Bøyum – begge ferske debutanter.

– Vi har prøvefilmet 600 gutter i den alderen før de ble valgt. Vi var avhengig av å finne helt spesielle talenter, forteller regissøren.

Samtidig som det blir stadig vanskeligere å for guttene å holde på den farlige hemmeligheten om hva de har sett, sprer historielinjene seg til både de kriminelle miljøene og politiet.

Det er ikke bare Mysen som er i senter for handlingen. Via den organiserte kriminaliteten som ligger bak drapene kommer fortellingen innom både Berlin, København og Oslo.

Det speiles også i rollegalleriet, som blant annet inkluderer de svenske skuespillerne Mahmut Suvakci og Tehilla Blad. Sistnevnte er kjent som den unge Lisbeth Salander i «Menn som hater kvinner», og rollefiguren Zana pryder nå et av de første bildene som er sluppet fra «Øyevitne» (se øverst i saken).

Badet i gule trafikklys ser hun særdeles forkommen ut, stående midt mellom to motorveier uten sko på bena.

– Jeg er veldig fornøyd med det bildet, det sier litt om grunnstemningen i serien, sier Larsen, uten å ville avsløre hva som faktisk foregår.

Han har jobbet med «Øyevitne» i fem år, omtrent like lenge som snakkisen «Mammon», uten at de to nødvendigvis er så like.

– «Mammon» er en konspirasjonsthriller, mens «Øyevitne» er mer en dramathriller som baserer seg i større grad  på personenes privatliv.

De siste årene har skandinavisk krim blitt popularisert internasjonalt både i litteraturen og på fjernsyn under paraplyen «scandi-noir», med serier som «Broen» og «Forbrytelsen» i front.

– Man blir jo inspirert av både dem og de amerikanske seriene, men det ikke sånn at «nå skal jeg lage noe som ligner på «Broen»».

Så er heller ikke Jan Emsell Larsen noen førstereisgutt innen skandinavisk krim selv. Siden starten av 2000-tallet har han stått bak kjente serier som «Kodenavn Hunter», «Svarte penger, hvite løgner» og «Fox Grønland», alle med handling fra politiet.

– Det er litt tilfeldig at det har blitt sånn. Den verdenen har ikke vært utgangspunktet mitt, men jeg har etter hvert gjort mye politiresearch og lært mye om det.

Det er fortsatt slik at han kontakter politiet hver gang han lurer på noe, uten at han nødvendigvis føler det må diktere innholdet i seriene.

– Har du fått tilbakemeldinger fra politifolk om de andre seriene dine?

– De som har sett det har ikke kommet med noen feilmeldinger. Men det er en balanse mellom hva du finner ut i virkeligheten og hva som brukes dramatisk. Alt blir ikke på detaljnivå, men jeg synes at måten politiet jobber og er organisert skal være riktig.

Det merkes når regissøren skal forklare spenningene som oppstår når lensmannskontoret på Mysen skal få assistanse fra storby-etterforskere.

– I Norge er det den stedlige politiautoriteten som er leder for enhver aksjon, som man så i Stavanger under Nokas og Øvre Buskerud under 22. juli. Små steder sitter plutselig med svære ting. Det fører til konflikt og handling.

«Øyevitne» skal vises i seks timelange episoder til høsten, og er ifølge NRK.no en samproduksjon med DR Danmark, SVT Sverige og YLE Finland.