Recap-tid igjen, godtfolk! Ukens episode er en klar forbedring i forhold til sesongpremieren, selv om den stort sett består av tre minutter lange segmenter som hopper bukk fra person til person.

Dette føles unektelig litt som andre halvdel av «Game of Thrones: hvor er de nå?», men sånn går det når alle hovedpersonene er så spredt rund på kartet. Denne episoden er full av fremdrift, leven og nye spennende vendinger; så da får vi leve med at alt er nøstet sammen med veldig tynn, rød tråd.

Sånn som ståa er nå har jeg litt vanskelig for å skjønne hvordan og hvorfor «Game of Thrones» skal gjøre seg ferdig på bare ti episoder. Gi oss i det minste 16 avsnitt, sånn som «The Walking Dead»! Vel, rett etter sesongpremieren forrige uke ga HBO grønt lys til fjerde sesong. Ingen bombe, men uansett fint å få det bekreftet. Kan aldri være for sikker på at en hjernedød HBO–mellomsjef plutselig føler et behov for å markere seg, drar en «Deadwood» – og kansellerer hele serien bare for å vise at han har makt.

Så kanskje sesong fire kommer til å ha flere episoder? Det er jo lov til å drømme.

Og apropos det: lille Bran Stark (Isaac Hempstead Wright) er stadig velsignet/forbannet/ forvirret med drømmer, og han er plutselig ikke så liten lenger. Vive la puberte! Bran løper rundt i skogen med buen sin og jubler «yay, bena mine virker igjen!», mens så møter han en ravn med tre øyne.

Ja, den ravnen. Fremfor å fange fuglen, og vise den frem på tivoli, prøver Bran uten hell å pile den ned – mens brødrene ler hånlig av ham.

Han hører stemmen til pappa Ned, også. Så dukker plutselig en helt fremmed guttunge opp, som hevder at Bran ikke kan drepe ravnen «fordi ravnen er deg». Deep shit.

Bran våkner opp igjen, og burde være vant til den skuffende følelsen. Nei, bena mine virker ikke allikevel. Oh, well. Hans forholdsvis trofaste nanny Osha (Natalia Tena) liker ikke skumle drømmer om svart magi, og vil ikke høre på ham. Enten det, eller så er hun bare drit lei av å høre Bran bable om drømmene sine hele tiden. Ingen liker sånne folk, Bran.

Robb Stark (Richard Madden) furter foran peisen, mens hans nye kone Talisa Maegyr (Oona Chaplin, barnebarnet til Charlie) flørter – sikkert strålende fornøyd over at Jeyne Westerling (fra bøkene) er dyttet ut på sidelinjen. Så kommer dårlige nyheter fra Riverrun og Winterfell. Mamma Catelyn Stark (Michelle Fairley) får vite at hennes far er død, og yngstesønnen er forsvunnet. I mellomtiden våkner Theon Greyjoy (Alfie Allen) opp spent fast til et kors i en ikke navngitt torturkjeller, der han får en syl stukket under neglene.

Helt greit, for min del.

Sjarmøren Jaime «The Kingslayer/The Sister Fucker/The Little Kid Thrower Out of Windower» Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) og Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) er videre på vei til King’s Landing. Jaime blir fortsatt dratt rund som en ulydig hund i halsbånd, mens han gjør sitt beste for å terge Xena PMS Queen med elegante sarkasmer.

Den beste: «You think Lady Stark is going to want a giant, tow headed plank following her around for the rest of her life?! A weeks journey with you, and she’ll order you to fall on your sword.» Jaime provoserer Brienne med en grov fornærmelse om hennes tidligere arbeidsgiver Renly (noe om en «trone full av kuker», som er gjengitt lengre ned på siden), før han understreker at han ikke dømmer noen – og at man ikke kan velge den man elsker. Som søsteren sin, for eksempel.

Den trassige lille slampen kong Joffrey (Jack Gleeson) prøver Westeros siste «klysete dandy»–kolleksjon, men setter grensen ved blomstermønster. Konger går ikke i blomster, uansett hvor feige de måtte være. Kanskje noe i gult kunne behage herren?

Mamma Cercei (Lena Headey) finner kommende dronning Margaerys barmhjertighet for (grøss!) helt alminnelige mennesker… «interessant». Hun anser åpenbart at Margaery er en betydelig trussel, men har så til de grader mistet grepet på sønnen at Joffrey ikke engang gidder å høre på henne. Joffrey: «She married Renly Baratheon because she was told to. That’s what intelligent women do: what they are told». Pow. Ta den, jenter. Ingen feministmonark, han.

Sansa Stark (Sophie Turner) er fortsatt så troskyldig at hun innbiller seg at Petyr «Littlefinger» Baelish har hederlige intensjoner om å hjelpe henne, og har et lite lunsjmøte med Margaery (Natalie Dormer) – som introduserer sin bestemor Lady Olenna Redwyne (Diana Rigg!). Et skarpt, gammelt rivjern som understreker at «I’m much less boring than these others» – og det ser ut til å stemme bra.

Hun har i alle fall null tålmodighet når det gjelder bullshit, og presser Sansa til å tilstå at kong Geoffrey ganske riktig er «et monster».

Lady Catelyn Stark forteller en trist historie om Jon Snow mens hun knoter med å lage et bønnehjul. Catelyn frykter at familiens problemer skyldes at hun ikke klarte å elske et «moderløst barn». En gripende monolog, selv om den bryter litt med hva vi vet om Catelyn fra tidligere.

Uansett interessant hvis det viser seg at Stark-familiens problemer skyldes en forbannelse fra gudene – og jeg har vanskelig for å tro at man hadde lirket inn denne scenen hvis den ikke ville ha en betydning senere i serien. Så tematisk spennende saker. Hm.

Og apropos Jon Snow (Kit Harington): på den andre siden av muren har han blitt bedre kjent med «kongen bak muren» Mance «The Pants» Ryder (Ciaran Hinds). Hans hær består av nitti klaner som snakker sju forskjellige språk.

«The Fends hater Hornføttene, Hornføttene hater Iselv-klanen – og alle hater Hulefolket». Så hvordan forener man en horde kannibaler, månedyrkere, kjemper, samt skjeggaper med dårlig hygiene og aversjon mot luer til å varme ørene? Med diplomatisk fingerspissfølelse, og hjulpet av frykten for at de på egen hånd vil bli slaktet av Whitewalkers i en zombiekalypse av episke proporsjoner.

Mance Ryder introduserer også en av sine rådgivere: Orell (spilt av Mackenzie Crook, bedre kjent som Gareth fra «The Office»).Han viser seg å være en såkalt «warg», som kan entre sinnet til dyr, akkurat som Jon Snows halvbror Bran.

Alle dem som var på do under denne scenen får akkurat de samme opplysningene gjentatt like etterpå. Bran Stark får besøk av gutten fra drømmen, og han viser seg å være Jojen Reed (Thomas Brody–Sangster) – som kommer med søsteren sin: Meera (Ellie Kendrick). På høy tid at de dukket opp!

Jojen får en veldig «badass» introduksjon, der han imponerer selv direulven Summer, som etter litt ilter knurring stadfester at Jojen er en cool bro.

«We’ve come a long way to find you, Brandon – and we have much farther to go». Jojen er en mystisk fyr med like mystiske krefter, som hevder at Bran også er en «warg». Men den treøyde ravnen er angivelig «en annen greie. Noe dypere». Jojen har de samme evnene, og er sønnen til Howland Reed – som en gang reddet livet til Ned Stark. Så bra folk, åpenbart.

Tjukken Samwell (John Bradley) mobbes fortsatt av de andre nattevaktene for sin lite imponerende innsats i forrige episode. De kaller ham «little piggy», nå. Sam blir skikkelig lei seg, og jeg er også litt lei ham. Forresten skøyalt at «you had one job» i løpet av uken har blitt en interweb-meme som i løpet av kort tid garantert kommer til å bli like plagsom som en pil i kneet.

Og der er lillesøster Arya Stark (Maisie Williams, fortsatt utkledd som Charley Bates i en skoleteateroppsetning av Dickens «Oliver Twist»), sammen med kumpanene Gendy og Hot Pie. De møter Thoros of Myr (den britiske komikeren Paul Kaye), Anguy the Archer (Philip McGinley) i «The Brotherhood Without Banners».

Et skikkelig spennende tilskudd til serien! De tilbyr brunt brød og stuing, så hvorfor ikke bli med dem til nærmeste spisested for en liten matbit? Thoros gir inntrykk av å være en fordrukken rabagast, men er muligens en mektigere mann enn han later som.

Kumpanene til Thoros har i alle fall klart å fange Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann), og han er ikke akkurat en mann som gir seg uten en skikkelig fight. Med mindre ild er involvert, da gir han seg overraskende fort – sånn som i slaget om Blackwater Bay.

The Hounds nærvær er dårlige nyheter for Arya, siden han passer på å påpeke «what in seven hells are you doing with the Stark–bitch?!» Shit, busted! Er det greit om jeg bre kaller Arya «The Stark-Bitch» fra nå av?

«The ill–made, spitefull little creature» Tyrion Lannister (Peter Dinklage) får besøk av sin kjære Shae (Sibel Kekilli), fullt klar over at pappa gladelig hadde drept henne.

«Having you killed would be the high point of his week». Sikkert også et høydepunkt for en del seere, hvis hun fortsetter å dukke opp i plagsomme scener som dette. Hun er urolig over Sansa Stark, og de har en liten flørtende sjalusigreie gående før hun gir ham en sugetur.

Ja, hun får sikkert kink i nakken. Fordi han er så liten, tji-hi. Denne scenen hadde vært totalt poengløs, hvis det ikke var for at den hinter mot hendelser som utspiller seg senere i sesongen. Tipper jeg. Host.

Se, der er kongeslampen Joffrey med armbrøsten sin. Aldri et godt tegn. Han skrur på… vel, det nærmeste han kommer sjarmen, og informerer sin kommende dronning Margaery Tyrell, at han skal ut på en jakttur – før han slenger noen stikkpiller om hennes avdøde ektemann: «forræderen» Renly Baratheon.

Så det er åpenbart at mamma har litt innflytelse over ham, allikevel. Margaery unnskylder seg med at skaphomsen Renly neppe var i interessert i kvinners selskap – og var veldig lysten på «something that sounded very painful, and couldn’t possible result in children». Så ja, rumpesex.

Kong Geoffrey hevder han har vurdert å gjøre «den typen perversjoner straffbart med døden». Beklager, alle barn av regnbuen – ingen gay rights-aktivist, han.

Margaery klarer i løpet av noen raske replikker å snu hele samtalen rundt, og snurrer samtidig kongen rundt lillefingeren sin. Denne dama er virkelig dyktig! I mellomtiden er Theon fortsatt travelt opptatt med å bli torturert enda mer, som han burde være. Av hvem vet vi ikke ennå, men jeg mistenker at pappa Balon står og kniser et sted i bakgrunnen.

Til slutt gjør Jaime Lannister et halvhjertet forsøk på å rømme, og vi får endelig en fight mellom ham og Brienne. Det blir dessverre et pinglete antiklimaks som er over før det begynner, med flawless, feministisk victory for Brienne av Tarth.

Gøy for henne, men så dukker plutselig dusørjegeren Locke (Noah Taylor, fra «Shine» og «Charlie og sjokoladefabrikken») opp – og tar dem begge til fange. Så noe sier meg at det vil ta litt tid før de kommer trygt frem til King’s Landing.

Ukens episode klarer å presse inn en imponerende mengde hendelser på under en time, og inneholder flere intriger enn de fleste serier klarer å få plass til under en lang sesong. Så her går det i overkant kjapt i svingene, med fint få pustepauser. Alt er i overkant fragmentert, men det skjer i alle fall fordømt mye. Så for å summere opp:

R.I.P: Ingen døde, faktisk.

STERKESTE ØYEBLIKK: Et par klassiske scener denne gangen. Ikke minst introduksjonen av Jojen Reed, Thoros of Myr og «The Brotherhood Without Banners». Pil-og-bue-trikset til Anguy the Archer imponerer skikkelig. Den kommende dronningens møte med kong Geoffrey er også en perfekt iscenesatt scene.

BESTE REPLIKK: «It’s all true about Renly. His proclivities were the worst kept secret at court. It’s a shame the throne isn’t made of cocks, they’d never gotten him off it.». Herlig misforstått i tekstingen til HBO Nordic (se over).

Hederlig omtale går også til denne replikkvekslingen:

Margaery Tyrell: (fingrer med Joffreys flunkende nye, spesialbygde armbrøst): «I imagine it must be so exciting to squeeze your finger here, and watch something die over there».

Joffrey: (kunne ikke ha vært mer begeistret): «Could you do it? Could you kill… something?»

Margaery: «I don’t know, your grace. Do you think I could?»

Joffrey: «Yes».

Margaery: «Would you like to watch me?»

Joffrey (blir erigert): «Yes».

RASKE OBSERVASJONER: Nikolaj Coster–Waldau har blitt fordømt stødig i engelsk! Jeg ville aldri i verden ant at han var dansk hvis jeg ikke visste det fra før. Kudos, mand. Kristofer Hivju får imidlertid ikke sjansen til å gjøre noe særlig ut av seg denne gangen, og skjegget hans dukker bare flyktig opp i bakgrunnen noen sekunder.

Denne episoden er også et godt bevis på at pubertet kan være en skikkelig bitch: både Bran og Arya Stark har blitt et hode høyrere på noen dager. Særlig 14-åringen Isaac Hempstead-Wright (som spiller førstnevnte) har gått fra å være en liten gutt til en høyreist tenåring – noe som er særlig merkbart i drømmesekvensen der han står oppreist.

Jeg må samtidig passe på å gi props til Jack Gleeson, som er helt fabelaktig som kong Joffrey. Siden vi alle hater rollefiguren hans så intenst er det lett å glemme hvor fordømt bra han er her. Det er sjeldent jeg har så til de grader lyst til å skade noen jeg ser på TV – med mindre jeg ser på NRK, da. Men det skjer heldigvis ikke så ofte.

FERSKE FOLK: Masse! Lady Olenna Redwyne, Jojen Reed og søsteren Meera. Thoros of Myr, Anguy the Archer og hele gjengen fra «Brotherhood Without Banners».

MISSING IN ACTION: «Khaleesi» Daenerys og dragene hennes glimrer med sitt fravær. Petyr «Lillefinger» Baelish, kongens nådeløse hånd Tywin Lannister, Stannis Baratheon og hans røde heks var det heller ikke plass til denne gangen.

SEX: Tyrion får en sugetur utenfor kameras rekkevidde, og det unner vi ham jo. En del verbalsnusk, men ellers ikke så mye som en liten pupp.

GØRR: Veldig lite voldsomheter denne uken, og alt sirkler rundt Theon – som får spisse gjenstander stukket under neglene, og en skrustikke boret inn i foten. Men det unner vi ham.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Tyrions store kjærlighet Shae spilles av den tysktyrkiske skjønnheten Sibel Kekilli. Hun var i litt yngre dager en dreven pornomodell (eller eventuelt pornostjerne. Er ikke alle i den bransjen stjerner, innerst inne?), men her dømmer vi ingen. Jeg nevner ikke dette for å henge ut denne dyktige skuespilleren, eller for å få deg til å google snuskete bilder av Sibel – men titlene på noen av filmene hun deltok i er temmelig gøyale. Eller hva med: «Die megageile Küken-Farm» og «Hotel Fickmichgut»? Nei, jeg har ikke diktet opp de titlene, æresord. Tyskere, ass. De er et grisete folkeslag.

Det utstoppede villsvinhodet slampen Joffrey bruker til blinkskyting er forresten det samme villsvinet som drepte hans (adoptiv)far kong Robert!

KARAKTER: 8 av 10 spisse gjenstander stukket under neglene til Theon.