En filmlegende er borte. Regissør Wes Craven døde i går i en alder av 76. Familien har i ettertid bekreftet at han var syk med hjernekreft de siste årene og at det var dette som var årsaken til dødsfallet hans.
Mange vil nok huske ham best som mannen bak «Skrik»-filmene, men det skorter definitivt ikke på andre suksessrike skrekkfilmer – eller kultklassikere – når man blar seg gjennom den innholdsrike filmografien hans. Det skal allikevel nevnes at Wes startet filmkarrieren sin i pornoindustrien, hvor han under pseudonym sto bak flere hardpornofilmer. Men ja, nok om det…
Den virkelige (Er ikke porno virkelig mener du? Jo selvfølgelig, men… bare la oss fortsette!) karrieren hans ble sparket i gang i 1972 da han debuterte (du vet hva jeg mener) med filmen «The Last House On The Left» som ble en umiddelbar kultklassiker. Filmen er løst basert på Ingmar Bergmans «Jomfrukilden», og filmens famøse reklamekampanje skal visstnok være den første til å bruke uttrykket: ”Slapp av, det er bare en film.”
En jevn strøm med skumle og ikoniske filmer fulgte tett på (The Hills Have Eyes, Swamp Thing), før han så for alvor slo igjennom med Freddy Krueger og filmen «A Nightmare On Elm Street» i 1984. Her sprang Freddy rundt med knivskarpe klør og drepte tenåringer i drømmene/marerittene deres og står kanskje igjen som den meste ikoniske skrekk-karakteren vi kjenner til. Filmen har også inspirert utallige oppfølgere gjennom årenes løp. Vi kan visstnok vente oss én til ganske snart.
Det ble mest med skrekken for Wes Craven, men han skeiet allikevel ut noen ganger, og den kanskje mest atypiske filmen han lagde må kunne sies å være «Music Of The Heart». Et harmløst drama fra 1999 hvor Meryl Streep spiller en lærer som flytter til Harlem for å gi en gjeng med unger håp, stolthet og styrken til å tro på seg selv, med det mest utradisjonelle verktøyet av dem alle – femti fioliner.
Man kan le så mye man vil (hahahahhahahahahahahahahahahahahhahaha), men filmen står faktisk igjen som den eneste av Wes Cravens til å motta en Oscar-nominasjon, selv om det da var for beste sang og beste kvinnelige hovedrolle.
Hva står igjen som din Wes Craven-favoritt? Er det de selvbevisste slasherfilmene i «Skrik»-serien? Eller er det kanskje «Music Of The Heart»?
