[filter_factboxes]
  • Lei «Detention» her

Tenk deg «Scott Pilgrim vs. The World» møter «Donnie Darko» møter «Scream»-serien møter «The Breakfast Club» møter «The Faculty» møter «Heathers» møter… tja, omtrent hver eneste High School-film laget de siste tretti årene. Da har du en viss ide om den gloriøse galskapen «Detention» byr på. Her forventer jeg en postionisk «slasher»-film der tenåringer blir slaktet av en maskert morder, og så isteden kommer en av årets store kultruller!

Traileren yter ikke filmen rettferdighet i det hele tatt, og vitner om at distributøren har slitt skikkelig med å markedsføre «Detention». Dette er i alle fall et helt annet beist enn det de prøver å selge oss.

Filmen starter med drapet på heiagjenglederen Taylor Fisher (Alison Woods), som blir sløyet og slengt ned på panseret til morens bil. Ingen fare, hun fortjener det. Taylor snakker rett til kamera som om hun lever i sin egen reality-verden, mens hun gulper ned herpesmedisin med sprit. En selvutnevnt «B.I.T.C.H.» – som står for «Beauty, Intelligence, Talent, Charisma, Hoobastank».

Hun er en aggressivt overfladisk, uutholdelig og rett igjennom ond tøyte; et produkt av en tidsalder som holder opp Kim Kardashian og Paris Hilton som ikoner. Taylor er en av de vakre og vellykkede i Grizzly Lake, og i likhet med alle som er noen i byen akter hun å se premieren av skrekkfilmen «Cinderhella 2» kommende fredag. Men så blir Taylor slaktet av en morder utkledd som filmens «Cinderhella»: en vansiret psykopat med bandasjert fjes, prinsessekrone og parykk.

Taylors rake motsetning er Riley (Shanley Caswell), den neste største taperen i Grizzly Lake Highs historie. En ukoordinert nerdejente som hinker rundt på en gipset ankel mens hun planlegger å begå selvmord. Hun er også vegetarianer, feminist og fotballagets maskot i bjørnedrakt. Ikke rart hun er deprimert. Riley har en liten crush på klassekompisen Clapton (Josh Hutcherson) som er mest interessert i hennes tidligere bestevenninne Ione (Spencer Locke). Ione kan jo teksten til Stings «Fields of Gold» utenat, så hun må jo være en gammel sjel fanget i den latterlig fine kroppen til et blondt brødhode.

Riley er så neglisjert at ingen legger merke til at hun prøver å henge seg i skolegangen. Selvmordsforsøket blir avbrutt av «Cinderhella»-morderen, noe som virker like produktivt – men Riley overlever angrepet. Ikke at noen tror på henne: alle er overbevist om at den upopulære jenta bare lyver på seg et angrep av morderen for å få oppmerksomhet. Morderen er langt fra det største problemet i Grizzly Lake. Sånn ellers snakker vi om tidsparadokser, en utstoppet bjørn med mørke hemmeligheter, en oppbolet fotballspiller med flue-DNA og TV-hånd, flere UFO-er, pornogrevlingen Ron Jeremy i en rask gjesterolle – og en masse ting jeg ikke engang kan begynne å forklare.

Som Taylor sier i starten av filmen: «The 90s is the new 80s». Så vi får popkulturelle referanser til alt fra «C+C Music Factory» til «Road House» – som endelig gir oss svaret på hvem som hadde vunnet i en kamp mellom Patrick Swayze og Steven Seagal. Jeg har ikke spesielt stor sans for Dane Cook som stand-up-komiker, men har funger foruroligende bra i filmroller der han spiller slimete drittsekker. Go figure. Han fungerer helt fint som den bitre overlæreren Verge, som etter hvert også spiller en sentral rolle i historien. Så la ikke denne karen avskrekke deg fra å se «Detention». Cook får også litt cred for sin gjesterolle i «Louie»:

Tempoet i «Detention» er veldig frenetisk, med teppebombing av obskure referanser, overlappende dialog og merkelige morsomheter som vikler inn i hverandre. Jeg måtte stadig spole tilbake for å få med meg ting jeg hadde gått glipp av, så dette er helt klart den typen film som bør ses flere ganger. Og helt klart en «elsk eller hat»-greie. Du vet hvor jeg står, og du vil oppdage etter de første fem minuttene om «Detention» er noe for deg. Regissøren Joseph Kahn er mest kjent for den tøysete actionfilmen «Torque» (2004), en økonomisk katastrofe som egentlig var ment som en spydig parodi på hele sjangeren:

Siden den gangen har Kahn investert flere år av livet på forarbeidet til William Gibson-filmatiseringen «Neuromancer», bare for å oppleve at hele prosjektet ble skrinlagt av produsentene. Så isteden valgte han å finansiere «Detention» for egne penger, og gjøre akkurat det han selv hadde lyst til. Regissøren blakket seg helt, men fikk i alle fall laget filmen helt uten kompromisser.

«Detention» ble senere kjøpt opp av distributøren Sony, men er helt selvfinansiert. Aldri i verden om et studio ville ha sponset en så ukonvensjonell, eksentrisk villmannsfilm som dette. Kahn hevder i intervjuer at filmen er laget for «dagens ungdommer», men den fungerer trolig enda bedre for de av oss som er gamle nok til å huske begynnelsen av nittitallet, og kan kjenne igjen alle referansene.

Kahn har fått med seg en bunt med førsteklasses skuespillere, som dessuten er like unge som rollefigurene de spiller. Den mest kjente her er Josh Hutcherson, som den siste tiden har blitt et fjortisidol takket være «The Hunger Games». Selv om «Detention» har et begrenset budsjett ser filmen fordømt bra ut; og der spiller nok Kahns brede erfaring fra reklamebransjen en vital rolle. Joseph Kahn har også regissert en masse musikkvideoer de siste tjue årene, og her er en montasje med noen av de mest kommersielle:

Som sagt, «Detention» er veldig ukonvensjonell, hektisk, særegen og neppe noe for alle – men for en hard kjerne vil dette garantert bli en ny kultfavoritt. Den typen film du bør se flere ganger, og vil oppdage noe nytt hver bidige gang. Filmen har sin egen rytme, er smartere enn den først gir inntrykk av og er trolig noen år forut sin tid – men med tiden tipper jeg at mange kommer til å oppdage denne særegne godbiten. Så still deg selv et spørsmål: er du klar for fotball?

Joseph Kahn har også regissert en del reklamefilmer. Her er en fransk Ghostbuster-snutt for Citroen:

En fransk reklame for Orangina:

Rar tunfisk-reklame:

Og musikkvideoen til Ladytrons «Ghosts»:

  • Lei «Detention» her