Her er de ti største amerikanske serieopplevelsene jeg har hatt i år:

1) Transparent, sesong én

«Transparent» føles mest av alt som en HBO-serie fra år 2000 – kunstfilminspirasjonen er tydelig i dette subtile, stilistisk selvsikre, saktegående og stemningsfullt komplekse karakterdramaet.

Så er den også laget av Jill Soloway, mest kjent som nettopp en av regissørene bak HBOs eksperimentelle familiemelodrama «Seks fot under». Hun har lagd en serie inspirert av sin egen fars prosess med å komme ut til familien som transvestitt.

Et uhyre fascinerende utgangspunkt for et tv-drama, som «Transparent» demonstrerer. Her følger vi den nokså dysfunksjonelle familien Pfefferman idet familiepatriarken Mort, glimrende spilt av Jeffrey Tambour, står frem som Maura.

Dette får ikke bare konsekvenser for Maura og hennes forhold til sine selvopptatte barn, men fører også til at de voksne ungene tvinges til å ta et oppgjør med seg selv, sine egne liv og forhold. «Transparent» er et mangfoldig stykke tv-kunst, som er både trist og morsomt, varm og kynisk, vakkert og groteskt, hemmelighetsfullt og brutalt ærlig.

• «Transparent» kan ses via Viaplay.

2) Broad City, sesong én

«Broad City» er kanskje ikke den nest beste serien av året hvis man kun dømmer etter dybde og visuell innovasjon, men det er serien som gav meg absolutt mest glede i år. Serien, skrevet og spilt av Abbi Jacobsen og Iliana Glazer, er en overskuddsbombe av sjarm og rå humor.

Vi følger bestevenninnene Abbi og Ilianas ofte absurde eventyr i det store eplet – på overflaten kan den minne om «Girls», men «Broad City» er langt morsommere, mye mer anarkistisk og mer empatisk –  i form og tone framstår den mer som en slags feministisk versjon av «Louie».

I min bok får Abbi og Iliana plass blant feministikoner som Mary Tyler Moore, damene i «The Golden Girls» og Rosanne. En utrolig befriende og hysterisk morsom hyllest til alle komplekse, rare, gode, sarkastiske og opprørske kvinner og deres venninner (som gjemmer hasjen i vaginaen).

•  «Broad City» er dessverre ikke tilgjengelig på noen strømmetjeneste i Norge.

3) The Americans, sesong to

«The Americans» tok steget fra veldig god til helt glimrende i sin andre sesong.

FX-spionserien handler om to sovjetiske agenter, supert spilt av Keri Russell og Matthew Rhys, som lever undercover i USA på tampen av den kalde krigen. Et perfekt familieliv med to barn og hus med stakittgjerde danner et perfekt skalkeskjul for spionvirksomheten.

Andre sesong vender fokuset fra ekteskapet til de to barna de deler. Å la tenåringsbarna bli trukket mer og mer inn i foreldrenes dobbeltliv ga sesongen en klar hensikt og fungerte som en uhyre effektiv narrativpropell som bare eskalerte og eskalerte, og som til slutt resulterte i et emosjonelt knyttneveslag i sesongavslutningen.

«The Americans» er fremdeles den mest sexy og spennende serien på TV, og i år var den også den mest gripende.

• «The Americans» er dessverre ikke tilgjengelig på noen strømmetjeneste i Norge.

4) The Good Wife, sesong seks

Advokatdramaet «The Good Wife» er som en Bourdeaux-vin som bare blir mer og mer kompleks og unik med årene. Selv de svakere episodene oppleves som en belønning.

Serien har alltid utforsket moralen, etikkens og ikke minst jussens gråsoner, i form av høyst reelle  dilemmaer. Jeg tror ingen forventet at «The Good Wife» skulle tangere det voldsomme dramaet i forrige sesong, men denne sesongen så langt er i ferd med å gjøre noe enda smartere ved å fokusere på en hovedkonflikt som tvinger Alicia, Cary og Diane til å se konsekvensene av tidligere valg.

Legg til glimrende skuespillerprestasjoner og en stilistisk og narrativ lekenhet som er helt unik, så er det liten tvil om at «The Good Wife» fremdeles er en av de beste seriene på amerikansk tv.

• Fem sesonger av «The Good Wife» er tilgjengelig på TV 2 Sumo.

5) Mad Men, sesong sju (del 1)

Selv med kun en halv sesong på syv episoder makter «Mad Men» å overraske og fortelle dypere og mer menneskelige historier enn noe annet kabeldrama. Evnen til å overraske og villigheten til endre seriens DNA selv etter syv sesonger er en egenskap serien deler med «The Good Wife».

Men hvis «The Good Wife» er en Bourdaux-vin, er «Mad Men» en vellagret, kompleks whisky.

Med sine syv sesonger har Matthew Weiner & co. skapt karakterer som er så komplekse og menneskelige at de nå føles mer som familie enn tv-karakterer.

I tillegg er det få serier som er like gode på enkeltepisoder som «Mad Men» – episodene «The Strategy» og «Waterloo» er begge på min topp 10-liste.

• Seks sesonger av «Mad Men» er tilgjengelig via C More Play og Netflix, mens Viaplay har fem sesonger.

6) Review, sesong én

«Review» handler om Forrest MacNeil, en kritiker som anmelder selve livet. På oppfordring fra seerne vurderer han livserfaringer som for eksempel å spise 15 amerikanske pannekaker på en gang, narkomani, å være rasist eller å skille seg fra kona.

MacNeil, spilt med en imponerende innlevelse av Andy Daly, kaster seg inn i oppgavene med et barnslig engasjement og uten å ta innover seg de forferdelige konsekvensene de får for hans privatliv.

«Review» er både en utrolig treffende og morsom satire om «life coaching», anmelderi og tv-bransjen, samt en særdeles menneskelig og mørk komedie. Som Forrest selv ville sagt: «Review – 5 stars».

• «Review» er dessverre ikke tilgjengelig på noen norsk strømmetjeneste.

7) Bob’s Burgers, sesong fem

«Bob’s Burgers» er fremdeles den søteste, varmeste og rareste komedien, og Belcher-familien er fortsatt den mest sympatiske og morsomme familien på TV.

I år dro familien blant annet på Brony-(eldre menn som elsker My Little Pony)treff i briljante «The Equestranauts», de ødela en Bat mitzvah i «Mazel-Tina», de måtte rømme fra killer-kalkuner i «Dawn of the Peck» og de arrangerte en Die Hard/Working Girl-musikal-battle i «Work Hard or Die Trying, Girl».

Bob, Linda, Tina, Gene og Louise er alle skildret med mer menneskelighet, nyanse og åpenhet enn man finner i mange live action-situasjonskomedier, og er familien man skulle ønske man var en del av.

• «Bob’s Burgers» er dessverre ikke tilgjengelig på noen norsk strømmetjeneste.

8) Rectify, sesong to

Siden sesong to bestod av ti episoder, fikk «Rectify» muligheten til å utvide perspektivet og drille langt dypere – ikke bare i hovedkarakteren Daniel, men også i livene til flere av bikarakterene.

Denne sesongen fokuserte i større grad på konsekvensene av Daniels retur til det sivile liv har hatt på hans nærmeste, og ga familien til Daniel – og dermed også serien – mer kompleksitet og dybde.

Oppklaringen av mordet på Daniels kjæreste beveget seg sakte, men sikkert videre denne sesongen og serien ga flere svar – selv om hovedfokuset for dette svært velspilte og kontemplative dramaet heldigvis er sentrert rundt menneskene og ikke mysteriet.

• «Rectify» er dessverre ikke tilgjengelig på noen norsk strømmetjeneste.

9) You’re the Worst, sesong én

2014 så ut til å bli den romantiske komediens tv-år, med serier som «Selfie», «Manhattan Love Story», «Marry Me» og «From A-Z». Slik ble det ikke, og tre er allerede kansellert.

Kun «You’re the Worst» kan kalles en ubetinget suksess, både når det gjelder publikum- og kritikertekke.

Lyktes den kanskje fordi den handler om to kyniske, narsissistiske, selvopptatte og brutalt ærlige personer som egentlig ikke tror på kjærligheten? Kanskje er det fraværet av sentimentalitet og romantikk som gjør at «You’re the Worst» virker så frisk ?

Fraværet av tradisjonell romantikk lar i hvert fall «You’re the Worst» trenge inn i noe langt mer genuint. For handler ikke egentlig alle forhold om å finne noen som holder ut med deg på ditt aller, aller verste? Veldig, veldig morsom er serien uansett.

• «You’re the Worst» er – sukk – heller ikke tilgjengelig på noen norsk strømmetjeneste.

10) Louie, sesong fire

Etter et friår i fjor, var Louis C.K. endelig tilbake – og fjerde sesong var, som de tre første, overraskende, utforskende og særdeles personlige. Denne sesongen bestod blant annet av en seks episoders sammenhengende kjærlighetshistorie hvor Louie møter en kvinne som ikke snakker engelsk og en litt problematisk historie fordelt over tre episoder om Louies hjemvendte venninne Pamela.

Selv om disse to kjærlighetshistoriene, som utgjorde største delen av sesongen, kanskje ikke alltid var like vellykkede, var de imidlertid alltid interessante.

Derfor, og fordi sesongen også hadde genuint fantastiske episoder som «So Did the Fat Lady» og «In the Woods», er Louie fremdeles en av de mest kompromissløse og eksperimentelle seriene som lages for tv-skjermen.

Ære være Louis C.K for det.

• Neida, heller ikke «Louie» klarer de å kjøpe inn

BONUS:

Årets beste amerikanske ikke-fiksjonsprogram: «Last Week Tonight med John Oliver»

Jeg bestemte meg for å kun inkludere tv-fiksjon på årets liste for å gjøre det enklere for meg selv, men «Last Week Tonight» var utvilsomt et av de beste amerikanske programmene i år.

Oliver gjorde viktige, men kompliserte saker som henholdsvis nettnøytralitet og det indiske valget til noe ustyrtelig morsomt – men uten å redusere temaets relevans eller dekke over sakenes alvorlige natur.

• «Last Week Tonight med John Oliver» kan ses hos HBO Nordic.

Årets beste ikke-amerikanske serie: «Les Revenants»

Det franske zombiedramaet, hvor de døde plutselig returnerer til sine liv i en liten fransk fjellandsby, hadde en stemning ulikt det meste annet siden «Twin Peaks». Det vakre kontemplative dramaet var fra første stund gripende, uhyggelig og spennende.

• «Les Revenants» kan ses hos Netflix.

Årets kaffebegivenhet: Nathan for You: ’Dumb Starbucks’

Comedy Central-komedien «Nathan for You» befinner seg mellom mockumentaren og reality-tv. Blant annet åpner Nathan Fielder en kaffebar som heter ’Dumb Starbucks’, skaper en kultbegivenhet og kritiserer kynisk markedsøkonomi.

Årets fortellerstemme: Det var mange fortellerstemmer på tv i 2014, men ingen tilførte mer en den utrolige morsomme meta-fortellerstemmen i årets største suksessoverraskelse «Jane the Virgin».

Årets feelgood: RuPaul’s Dragrace sesong seks inneholdt alt du kunne ønske av drama, humor og «fabulousness», men mest av alt inneholdt sesongen et av de mest rørende forholdene på tv i år: Erfarne, sarkastiske Queen Bianca og uerfarne og søte Adore.

Årets wow-øyeblikk: «Project Runway» hadde en av sine bedre sesonger på lenge. Rainway-episoden er en av seriens beste episoder, og Seans fargeskiftende kjole den mest overraskende kreasjonen i seriens historie.

Årets detektiv: Molly Solverson kjempet mot og overvant seriemordere og idiotsjefer med klokskap, effektivitet og jordnær normalitet, helt uten kvasifilosofiske monologer. Årets beste antologikrimserie var nemlig «Fargo».

• «Fargo» kan for tiden ses via TV 2 Sumo.

Årets søskenpar: «The Leftovers»

Tom Perotta og Damon Lindelofs serie var ikke for alle, men det uheldige søskenparet Matt Jamison og Nora Durst var i hvert fall utgangspunktet for noen av årets mest gripende tv-episoder.

• «The Leftovers» kan ses via HBO Nordic og C More Play.