Hvis du er som meg (og det håper jeg da virkelig ikke. Ikke vær som meg. Ingen liker en taper) elsker du «Star Wars», men du syns det er fryktelig leit at det ikke finnes flere «Star Wars». Per dags dato finnes det bare seks «Star Wars», og tre av dem er ikke noe bra i det hele tatt. Og hvis du er som meg (en massiv undermåler) har du sikkert sett de tre gode filmene tusen ganger allerede. Det kommer snart en «Star Wars» til, men det er fortsatt en liten stund til, og det er ikke sikkert den blir noe bra heller. Derfor tar vi nå en kikk på fem andre «Star Wars»-filmer som ikke er «Star Wars»-filmer, men som med litt godvilje fort kan bli det.
«Dune» (1984)
Hvorfor det er «Star Wars»: David Lynch fikk tilbudet om å regissere «Return of the Jedi», men endte istedet opp med dette vidunderlige makkverket. Frank Herberts interplanetariske øko-epos var en av George Lucas’ fremste inspirasjonskilder. Ørkenplaneter, mystiske munke/nonne-ordener med overnaturlige evner og bruken av gammel teknologi i et futuristisk univers er bare noen av elementene fra Dune-universet som vi finner igjen i «Star Wars»-sagaen.
«Willow» (1988)
Hvorfor det er «Star Wars»: Det meste George Lucas tar i blir egentlig til «Star Wars», og «Willow»(regissert av Ron Howard, story av Lucas) er kanskje det beste eksempelet på akkurat det. Willow (spilt av Warwick Davis, blant annet kjent som ewoken Wicket i «Return of the Jedi» og to ewok-filmer) er en gårdbruker/trollmann som blir innblandet i en konflikt mellom den onde trollkvinnen Bavmorda og en rufsete gjeng med opprørere. Høres litt kjent ut, ikke sant? Denne fantasyvarianten av «Star Wars» fikk en delt mottakelse, men det er egentlig også veldig «Star Wars», på en måte.
«The Fifth Element» (1997)
Hvorfor det er «Star Wars»: I wish! «The Fifth Element» er en av de beste sci-fi-filmene fra 90-tallet, og gir oss mye av det vi håpet på, men aldri fikk fra de nye «Star Wars»-filmene som begynte å rulle og gå bare et par år seinere. En intetanende hverdagshelt som blir kastet inn i en episk konflikt; latterlig groteske, men troverdige og truende skurker; og ikke minst et fantastisk univers fullt av sinnssyke skapninger som gir oss følelsen av å bare skimte overflaten av noe mye, mye større.
«Firefly» (2002-2003)
Hvorfor det er «Star Wars»: Ikke er det film og ikke er det Star Wars. Men denne kultserien er noe så relativt sjeldent som en western i rommet, og akkurat det er veldig «Star Wars». Klassikerne «The Searchers» (1956) og «Once Upon a Time in the West» (1968) er bare noen av westernkildene George Lucas lånte fra da han drømte opp «Star Wars». I Joss Whedons univers er dessuten halvparten av karakterene ulike variasjoner over Han Solo – kvikk i replikken, rufsete sjarmerende og alltid med på eventyr.
«Red Tails» (2012)
Hvorfor det er «Star Wars»: Prosjektet om de svarte jager- og bombeflypilotene i «Tuskegee Airmen» var et hjertebarn for George Lucas helt siden 1988. «Red Tails» endte til slutt opp med å bli regissert av debutanten Anthony Hemingway, men Lucas bidro også på regisiden da det ble behov for nye opptak. «Star Wars» (1977) hentet mye inspirasjon fra luftkampene i krigsfilmer som «Wings» (1927) og «Dam Busters» (1955), og her kan vi boltre oss i mye av det samme, selv om «Red Tails» i likhet med mange andre av Lucas’ post-«Star Wars»-prosjekter ble et offer for labre anmeldelser.
