«Arrested Development» ble kansellert i 2006 etter tre sesonger, til unison misnøye fra en fåtallig, men høylytt fanskare.

Mye har forandret seg siden da. Én ting er at nett-tv-løsninger har blitt mer funksjonelle, og folks tv-vaner har endret seg. Bransjen er ivrig etter å gjøre det lettest mulig å se mest mulig på kortest mulig tid.

I januar ble hele den første sesongen av «House of Cards» med Kevin Spacey sluppet samtidig. Lanseringsmetoden vakte sant å si mer oppmerksomhet enn seriens eventuelle kvaliteter. På samme vis ble alle de nye femten episodene av «Arrested Development» sluppet på søndag gjennom Netflix.

Det er klart det vekker begeistring.

Én viktig ting å huske på er imidlertid at flere av skuespillerne i serien har blitt svært populære, mye fordi de spilte i en råsmart og morsom komedie som ingen rakk å bli lei av før den ble tatt av lufta. Og her kommer de dårlige nyhetene: Det har dermed vært vanskelig å samle dem til innspilling.

Man har løst dette ved å la hver episode hovedsakelig handle om én karakter. Stort sett ser vi bare én eller to familiemedlemmene i samme scene.

Sånn sett er denne sesongen en eneste lang, og ganske snart sliter vi med en følelse av at de involverte egentlig har viktigere ting å drive med. Det som funka så bra i de foregående sesongene var jo at vi fulgte en utvidet familie av gærninger som ble holdt sammen av den snusfornuftige straitingen Michael.

Alle andre kunne være så eksentriske de bare ville, for han var der og holdt ting sammen, som øyet i en orkan. Nå føles det hele mer fragmentert.

Dette er uansett mye mer snedig enn andre komiserier, og ofte er det veldig morsomt.

Sesongen er arrangert som et lappeteppe av parallelle handlinger, à la episodefilmer som «Short Cuts», «Crash» og «Hawaii Oslo».

Vi følger én og én av karakter, og historiene fortelles gjennom en evig serie av tilbakeblikk. Ofte ser vi den samme situasjonen fortalt gjennom de respektives perspektiv.

Det finnes sikkert verre jobber enn å se hele sesongen i ett jafs.

Har du ikke fått sett alle episodene ennå, skal du være klar over at det er en del spoilere her.

Uansett, her er endel kjappe tanker jeg noterte meg ned mens jeg så – sortert per episode. I dag går vi gjennom episode 1-7, i morgen tar vi 7-15:

     1. Flight of the Phoenix

Velkjent voice fra Ron Howard: «And now the story of a family that was abruptly cancelled, and the one son who had to keep himself together. It’s Michael’s Arrested Development. »

Det åpner med at en ung Lucille Bluth er lei av at de meksikanske hushjelpene aldri kan jobbe når det er Cinco de Mayo og kontrer med å arrangere en slags vemmelig mot-feiring, kalt Cinco de Quatro. Dette har nå blitt en tradisjon. Kristen Wiig spiller en ung Lucille, mens Seth Rogen er en ung George Sr.

Hopp fram til i dag. Bluth-familien feier Quatro de Mayo, og feiringen løper ut i kaos. Denne kvelden skal vise seg å bli et bindeledd gjennom serien, og slutten på kronologien.

George-Michael (Michael Cera) er på college. Det går dårlig med Michael (Jason Bateman) etter finanskrisa, så han har flytta inn på rommet til sønnen.

Den klebrige pappaen har dermed både et sted å bo, og han kan bruke tid med sønnen sin. Han er bare til bry, kommer med velmente, med dårlige råd, og de dusjer sammen og sånn.

Dette er bra, men det hviler så tungt på Michael at det blir litt seigt. Det ene glimtet med Gob (Will Arnett) er det komiske høydepunktet. Hvor er Tobias?

     2. Borderline Personalities

George Seniors episode.

Det er litt underlig med piratbeskyttende vannmerker på et produkt man har betalt for (ah, det var meningen!). Og hva er det med lyden? Det er generelt for lavt, og den kontinuerlige bakgrunnsmusikken er sjenerende høy.

Er det en surroundfunksjon jeg ikke klarer å slå av her? Hm.

George Senior (Jeffrey Tambor) planlegger å svindle broren sin Oscar (også Jeffrey Tambor) for en tomt på grensa mellom USA og Mexico. Det ryktes at myndighetene planlegger å bygge en mur for å holde meksikanerne ute, for øvrig en idé Lucille Bluth (Jessica Walter) har hatt lenge.

George Senior vil selge tomta dyrt til myndighetene. Lucille er i et luksusfengsel i påvente av en rettsak. Fine møbler, men det er røykeforbud. Dette løser hun slik:

For en heks! Problemet med ikke-lineær historiefortelling er at det det er veldig forvirrende. Man må hele tiden gjette seg til når handlingen foregår.

Her var det mye jeg ikke helt skjønte. Oi, der er John Slattery (Roger fra «Mad Men») som hippie/frilanslege.

Han er gøyal. Seriøst, hvor blir det av Tobias?

     3. Indian Takers

Lindsays episode.

Lindsay Bluth Fünke (Portia de Rossi) har en livskrise og drar til India for åndelig føde. Hun bestemmer at hun må gi ekteskapet med Tobias Fünke (David Cross) en ny sjanse.

Haha, Tobias! Nå tar det seg opp.

Hun blir med ham på en skuespillerklasse, dvs. en Methadone Clinic, som blir forvekslet med det han tror er «Method One Clinic». De får et nytt vennepar, hun er junkie, han er en søplete anarkist som lider av ansiktsblindhet.

Ed Helms (Andy fra «The Office») dukker opp i enda en ok gjesterolle: «I’m in the real estate business, it’s 2006 – That’s good enough for me.»

I denne episoden tar det form, og de mange «running gags» begynner å feste seg.

     4. The B. Team

Michaels episode.

Michael blir bedt om å produsere en film om Bluth-familien av Ron Howard (som spiller seg selv og som også har voicen).

Michael er morsommere når han er på jobb enn når han er hjemme. Gjensyn med sosiopaten Kitty Sanchez (Judy Greer), temmelig funny.

Oi, nå blir det mye metaprat og Hollywood-in jokes her.

Michael blir betatt av Rebel Alley (Isla Fisher). Han tror det er Ron Howards elskerinne, men egentlig er hun datteren hans. Mye fart i henne. Hun har nydelig latter og spiller sekkepipe i et band.

Ganske bisarr episode.

     5. A New Start

Tobias’ episode.

Dette bør helst bli bra. Tobias Fünke (David Cross) og hans avsindige skaphomofili har alltid vært seriens høydepunkt. Her blir han konfrontert med at alle tror at alle tror han homo, og skjønner ikke bæret.

Han går rett i fella når han blir offer for et To Catch a Predator-lignende TV-program, og blir dømt for pedofili. Han drar også til India for å finne seg selv, og kommer tilbake med ny motivasjon for å forfølge skuespillerdrømmen.

Ok: Han vil ha en ny start og skaffer bilskilt med teksten «ANUSTART». Nå husker jeg hva jeg elsker med denne serien.

Et klart høydepunkt så langt. Den lagvise handlingen fester grepet.

     6. Double Crossers

George Seniors episode.

Jeg blir litt lei av ham nå. Mann med dameparykk kan være gøy når man spiser middag med venner, men ikke i denne sammenhengen.

George Senior har ofte interessante ting fore, men han er ingen hovedrollefigur. Her er det noe som har gått tapt…

«Arrested Development» er en såpe, og det krever en masse interaksjon mellom familiemedlemmene. Det begynner å merkes at serien sliter med at ikke familien er samlet. All forvekslingskomikken med tvillingbroren hans, Oscar, var morsommere før.

Jeg strever dessuten med å holde følge med handlingen. Hva er det han driver med igjen? Og hva er problemet hans, han er impotent? Den minst vittige episoden.

     7. Colony Collapse

Gobs episode.

Tryllekunsteren Gob (Will Arnett) vil gifte seg med Ann (Mae Whitman), George-Michaels eks. Han planlegger et fantastisk trylleshow under vielsen , det skjærer seg. Han henger i Hollywood, og prøver å passe inn i en entourage-aktig gjeng.

Han hører stadig «Sounds of Silence» i sitt indre øre og får tusenmetersblikk, han har et ubetalelig nervøst sammenbrudd, og han gjør en corny referanse til Jobs bok i Bibelen.

Herregud, han er morsom.

 

On the next «Arrested Development»: Neida. Men vi går gjennom episode 7 til 15 i morgen.