- Her kan du se «Your Sister’s Sister»
Er det en filmoppskrift som bakes og brennes oftere enn den smaker er det den de bruker i romantiske komedier.
Selv en «vellykket» rom-com som «Knocked Up», har scener som får meg til å kaldsvette av skam. Så jeg styrer unna, selv om lite er mer godt for sjela enn en skikkelig vellaget forviklingskomedie.
Nå har jeg endelig funnet en jeg kan nyte uten svettetokter.
«Your Sister’s Sister» prøver nemlig ikke å få stappet alle sjangeringrediensene inn på en og en halv time, den fokuserer på det viktigste, romantikk, drama og komikk i passe doser.
Det hele begynner med en fest. Men dette er ikke noe lykkelig lag, de minnes Tom, en felles venn som døde for et år siden.
Det kornete kameraet snirkler seg vei mellom ølflasker, gamle fotografier og rørte/pussa ansikter, mens gjestene overgår hverandre i å lovprise den avdøde. Tom blir portrettert som noe ala en altruistisk helgen, til stort bifall fra forsamlingen.
Men så tar Toms smålubne, berusede bror Jack (Mark Duplass) ordet. Han hevder ingen kjente Tom som han selv, og at Tom ville blitt flau hadde han hørt disse rosemalte versjonene av sin egen person. Pinlig taushet følger.
Iris (Emily Blunt), Toms eks og Jacks bestevenn sender han ut på sykkeltur til familiens hytte ved havet, for at han skal få orden på seg selv.
Jack gjør som han blir sagt, men på hytta støter han på Iris’ søster som akkurat har kommet ut av et syv års langt forhold og har bosatt seg på hytta uten å fortelle familien om det.
Særlig mye lenger er det ikke mulig å referere handlingen, for «Your sister’s sister» klarer å overraske så ofte, og så godt, at det i seg selv gjør den til en særs original rom-com.
Den er også filmet uten det sedvanlige såpefilteret, hvilket gjør personene mer realistiske, og Emily Blunt enda vakrere. For dette er hennes film, hun briljerer i alle scener hun er med i, med sin perfekte kombinasjon av komikk og følelsesliv.
Etter endt film satt jeg igjen med et svært girl crush på Blunt, sånn pleier det ikke å være. Duplass er god i all sin nedkjørte håpløshet, og få ha herpet en racersykkel på like desperat og humoristisk vis.
Iris’ søster, Hannah, er spilt av Rosemarie DeWitt, ikke et like kjent navn, (hun spilte Don Drapers første elskerinne i «Mad Men», den eneste som har kommet tilbake senere i serien) men hun er perfekt som den noe råere storesøstra.
Det kan godt være det er en tilfeldighet at hun heter Hannah, men «Your Sister’s Sister» har absolutt noen likhetstrekk med Woody Allens mesterverk «Hannah og hennes søstre». Og selv om regissør Lynn Shelton ikke er helt oppe på Allen-nivå, ennå, har den latt seg inspirere på den gode måten.
Søsterforholdet blir skildret med all den ømhet og enorme frekkhet som er så fint og unikt i nære søskenforhold. Iris smugler smør inn i sin veganersøsters potetmos, og Hannah deler gladelig Iris’ pinlige sexhistorier med Jack.
Det eneste som skurrer litt er at Iris er engelsk, mens Hannah er amerikansk. Dette forklares med at de er halvsøstre med en del år imellom seg. Det virker noe konstruert, og er nok skrevet inn fordi Hannah egentlig skulle ha blitt spilt av engelsktalende Rachel Weiss.
Men til et romantisk komediedrama å være er usannsynlighetene i denne filmen befriende få, bildene er vakre og humoren uanstrengt og treffende.
Jeg aner ikke om Shelton har en søster, men det ville forundre meg stort om det ikke var tilfelle.
Etter endt film ble jeg derimot litt usikker på om min begeistring skyldtes at jeg var sulteforet på romantiske forviklinger.
Dermed så jeg den en gang til, og det blir helt klart ikke siste gang, grå søndager har nå fått en perfekt måte å bli litt mindre grå på.
- Her kan du se «Your Sister’s Sister»
