Det nærmer seg jul. Og det betyr at det nærmer seg premiere på «Sonja», filmen om Sonja Henie.

Etter at det i høst ble sluppet en kort teasertrailer for filmen har vi nå gleden av å presentere en hel bunke med stillbilder fra filmen (scroll nedover for å se), for ikke å snakke om en mye finere plakat:

«Sonja», som er regissert av Anne Sewitsky («Anne + Jørgen = sant»), har Ine Wilmann («De nærmeste») i tittelrollen.

Uten at det er hele årsaken til at det har tatt tid å få denne filmen premiereklar er det på det rene at det tar tid å etablere ferdighetene på isen som skal til for å portrettere den norske kunstløplegenden og filmstjerna som ble en av verdens største kjendiser på 30- og 40-tallet.

Og du får klar beskjed fra regissøren om at «jo mer du klarer å gjøre selv, jo bedre blir filmen».

Og du i utgangspunktet ikke har hatt skøyter på beina siden du var liten.

– Da jeg fikk denne rollen hadde jeg ikke stått på skøyter siden jeg var åtte og lånte hockeyskøytene til broren min, Ikke er jeg spesielt glad i fart og spenning, heller. Jeg ser at de som er dritgode på skøyter prøver å få mer og mer fart, men da jeg omsider fikk teknikken på plass kunne treneren min se skrekken i hvitøyet på meg. Jeg prøvde å pushe meg, da, og klarte til slutt å få en fart jeg aldri hadde trodd jeg skulle tørre, sa Wilmann til Filter Film og TV da vi møtte henne tidligere i høst.

Mer paljetter enn elegante linjer

At Sewitsky ville begrense bruken av stand-in hadde sine årsaker. Ikke bare slipper publikum å se de flotte dansescenene utført av et bakhode.

Men også fordi Sonja Henies storhetstid hadde andre, vel, estetiske idealer enn vi har i dag.

– Mange av de dansetingene var det nesten lettere for meg å gjøre, enn for en moderne kunstløper. De har jo øvd på elegante linjer, men det er ikke det Sonja er kjent for. Hun gjorde så mye crazy – det er mye fjær, paljetter, dusker og glam, sier Wilmann.

Dessuten ante skuespilleren at regissøren – som hun tidligere har jobbet med på kritikerroste «De nærmeste» fra 2015 – at hun ville få beskjeder om å improvisere når hun var kommet seg utpå isen.

– Så skulle jeg gjøre jobben min som skuespiller, kanskje spille en 15 år eldre kvinne enn jeg er, alkoholisert, og med replikker på engelsk, og ha et crew på kanskje 100 mennesker rundt meg – og samtidig være redd for å falle? Nei, da var det verdt det – med alle disse treningstimene, sier hun.

Likte seg best i slacks

Så viste det seg likevel at i en av de flotteste dansescenene i filmen synes ikke ansiktet hennes.

– Det var litt sånn, faen! Alle kommer til å tro at det er en stand-in, ler hun.

Filmen har Pål Sverre Valheim Hagen («Kon Tiki», «Kraftidioten») i rollen som Sonjas ektemann Niels Onstad. Eldar Skar («Okkupert») spiller broren Leif, mens irske Valene Kane – moren til Jyn Erso i Star Wars-filmen «Rogue One» – spiller Sonjas assistent Connie.

«Sonja» utspiller seg over et lengre tidsrom mens hovedpersonen bor i USA. Det legges ikke skjul på at det ble levd et hardt liv, med både hard trening og hard festing.

Og at mens det var krig i hjemlandet, levde hun i sus og dus i Hollywood, og kunne finne på å importere fonterer fra Paris til sine storslagne fester. Med svaner i bassenget.

Men det var ikke de glamorøse scenene Wilmann satte størst pris på.

– Å spille forfall er jo superdeilig som skuespiller – å virkelig gå ned i gørra. Mange spurte meg på settet om det ikke var deilig å gå rundt i flotte kjoler. Men jeg likte meg best når Sonja gikk i arbeidsskjorte, slacks og skaut, og alderen syntes i ansiktet, sier hun.

• «Sonja» har kinopremiere 25. desember.