- Lei «Warrior» her
Likte du «The Fighter» vil du trolig sette minst like stor pris på «Warrior», selv om temaet her er «mixed martial arts» (MMA), ikke boksing. Dette er en engasjerende arbeiderklassehistorie, et gripende familiedrama og en av de sterkeste sportsfilmene på lang tid!
Av alle merkelige valg som de norske filmdistributørene har tatt de siste årene, er trolig den aller merkeligste at «Warrior» ikke ble ansett som bra nok for å fortjene en kinopremiere. For vi snakker tross alt om en av fjorårets sterkeste, amerikanske machofilmer – som blant annet ga Nick Nolte en velfortjent Oscar-nominasjon.
«Warrior» troner for tiden på IMDbs toppliste over historiens beste filmer, på en 151. plass – foran blant andre «Trainspotting» og «Tatt av vinden». Men den er fortsatt ikke severdig nok for norske kinogjengere, tydeligvis. Vel, jeg antar at de måtte rydde plass på kinoprogrammet for overlegne mesterverk som «Gullivers reiser» og «I Don’t Know How She Does It». Ja, jeg er litt sarkastisk, for det er en skandale at vi ikke fikk sjansen til å se «Warrior» på kino. Men nå har vi endelig muligheten til å se denne godbiten hjemme i godstolen. Yay.
Etter fjorten år sitter plutselig Tommy Conlon (Tom Hardy) på trappen hos sin gamle pappa Paddy (Nick Nolte) i Pittsburgh. De har ikke sett hverandre siden Tommy flyktet fra faren i tenårene, og bort fra en tøff oppvekst med fyll og hjemmevold. Nå er moren død, og Paddy en tørrlagt alkoholiker – som desperat ønsker å gjøre bot for helvetet han utsatte familien for.
Den mutte muskelbunten Tommy nekter foraktfullt å tilgi ham, men er villig til å la Paddy hjelpe ham med kamptreningen. Et lite skritt mot forsoning, kanskje. Denne dysfunksjonelle familien inkluderer også Tommys storebror Brendan (Joel Edgerton). En suspendert fysikklærer med hjertesyk datter, som i likhet med utallige andre amerikanere er i ferd med å miste hjemmet sitt til banken. Han kjemper bokstavelig talt for familien sin, og prøver desperat å være den faren han selv savnet i den turbulente oppveksten.
Brendan har ikke sett Tommy siden tenårene. Brødrene er ikke på talefot, men begge er i ferd med å entre arenaen samtidig. De trener på hver sin kant til en MMA-turnering kalt «Sparta», der 16 finalister kjemper om en pengepremie på fem millioner dollar. Ingen stor overraskelse at begge brødre ender opp som deltagere i turneringen, eller at familieproblemene detonerer i ringen – men siden vi har to hovedpersoner er utfallet mer usikkert. Og det er sannelig vanskelig å vite hvem man skal heie på i dette oppgjøret. Greit nok, det er ikke særlig sannsynlig at to brødre begge klarer å kvalifisere i et mesterskap som skal avgjøre hvem som er «den hardeste mannen på planeten».
Dette er et av flere elementer her som kan høres klisjefylte ut på papiret – men filmen er regissert med så stor kyndighet, og spilt med så stor overbevisning at ingenting utfordrer troverdigheten over bristepunktet.
I alle fall ikke før finalekampen, som er oppriktig rørende – men neppe hva man kan kalle realistisk. Innen den tid har regissøren Gavin O’Connor dratt historien over på et mytisk nivå; der de to halvdelene av det mannlige urinstinktet braker sammen i en symbolsk tvekamp. Det er ikke tilfeldig at filmen er full av referanser til gresk mytologi og historie. «Warrior» er en arketypisk historie, som tar for seg tunge, tidløse ting som tilgivelse, selvforakt, sårede følelser og fedres synder.
Det hjelper også veldig at disse MMA-kampene er så ekstremt bra koreografert, og føles skikkelig autentiske. Nesten halvparten av filmen (og over en time av spilletiden) er viet til disse brutale basketakene, der de to hovedrolleinnehaverne får bryne seg på virkelige MMA-kjenninger som Eric Apple, Anthony «Rumble» Johnson og Nate «The Great» Marquardt. Også her imponerer Tom Hardy og Joel Edgerton veldig.
Hardy er juggernauten som denger motstanderne bevisstløse sekunder etter at han entret buret, drevet av raseri og rå kraft. Edgerton er taktikeren som sliter ut motstanderne, og venter tålmodig på en åpning før han tar overtaket. De er to «Rocky» til samme pris som en. Begge skadet seg skikkelig under opptakene av disse kampscenene: Edgerton rev i stykker kneet sitt så grundig at innspillingen måtte utsettes seks uker, mens Hardy knakk flere ribben, en finger og en tå.
Tom Hardy (som snart blir å se som Batmans erkefiende Bane i «The Dark Knight Rises») har pumpet seg opp til nesehorn-størrelse for «Warrior», og ser ut som et monster her. Et innadvendt, såret barn fanget inne i en enorm muskelmasse. Han har knapt et dusin replikker i hele filmen, men gjør en fysisk kraftprestasjon det virkelig står respekt av.
Det står like stor respekt av filmen som helhet. Et knakende godt håndverk, drevet av virkelig sterke skuespillerprestasjoner og et enda sterkere følelsesmessig engasjement. «Warrior» er også en ekstremt amerikansk historie, som en Bruce Springsteen-låt forvandlet til film. Rødt, hvit og blått. Blod, svette og tårer. Krig, nedgangstider, fremtidsfrykt. Et øyeblikksbilde av tidsånden i USA, der arbeidsfolk risikerer livene sine i TV-overførte gladiatorkamper for å putte mer penger i lommene til finanseliten.
Vi har kanskje hørt hele historien før, men «Warrior» forteller den på en så fordømt gripende, ektefølt måte. Så fremfor å himle med øynene over klisjeene, satt undertegnede igjen med en stor klump i halsen og en liten tåre i øyekroken.
Uten å være det spor flau over det.
- Lei «Warrior» her
