Byrådet i Oslo vurderer et salg av Oslo kino, Norges største kinovirksomhet som foruten å drive ni kinoer i hovedstaden også har ansvaret for saler i Asker, Askim, Halden, Horten, Hønefoss, Kristiansund, Sarpsborg, Tønsberg og Verdal. Et salg vil høyst trolig skje til en privat aktør, der SF Kino og Olav Thon Gruppen er høyaktuelle kjøpere.
Aktører i Film-Norge krangler nå om hva dette eventuelt kan få å si for kinotilbudet her til lands. Alle de toneangivende hovedstadsavisene (minus VG) har saker om det mulige salget på trykk i dag, og her kommer vidt forskjellige syn fram.
I Dagbladet uttrykker Pål Sletaune stor bekymring for hva som vil skje om «mangfold og kvalitet» blir byttet ut med rene profittmotiv.
– Det må ikke skje. Kinodrift er et kommunalt anliggende. Det handler om kunst og kultur, sier regissøren til Dagbladet.
Han mener det er selvsagt at Oslo som filmby kommer til å lide om en privat, kommersiell aktør kommer på banen.
– Det sier seg selv at kunstfilmer og smalere filmer får dårligere kår. En kommersiell aktør skal tjene penger og har andre hensyn å ta enn en kommune, sier Sletaune til avisa.
Flere av bransjeaktørene viser til Sverige som et skrekkeksempel. Her har SF Kino nærmest monopol, siden de ifølge Aftenposten eier 98 prosent av salene i de 20 største byene.
Situasjonen der til lands er ikke noe å juble for, ifølge Aftonbladet-anmelder Malin Krutmeijer:.
– SF Bio har gjennom sin monopolposisjon en enorm innflytelse når det gjelder hvilken film som distribueres. De styrer i stor grad hvilke filmer som blir vist over hele Sverige, sier Krutmeijer til Aftenposten.
Oslo kino er viktig også nasjonalt fordi programmet i hovedstaden har så avgjørende innflytelse på hva som også settes opp i resten av landet. Takker Oslo kino nei til en film, er det svært sjelden at den settes opp i resten av landet.
Retten til å drive kinodrift i Oslo gis gjennom en konsesjon, der konsesjonshaver plikter til å tilby et visst mangfold. Men dette er så generelt at det ikke vil gi noen klare føringer på å vise mye kunstnerisk høyverdig film som ikke kommer fra Hollywood.
- Vilkårene i konsesjonen er så generelle at de ikke kan brukes til noe som helst. Man kan heller ikke stille strenge vilkår for innhold uten at det kommer på kant med grunnloven, sier Lasse Skagen, kunstnerisk leder i Film fra Sør.
Men hvor bra står det egentlig til med filmmangfoldet i Oslo i forhold til i byer som København og Stockholm? Se, det er det mer uenighet om. I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver Geir Kamsvåg, redaktør i tidsskriftet Cinema, at filmtilbudet i Oslo slett ikke er unikt.
Han viser til at at det var 206 filmer som fikk premiere i Norge i 2011. I Sverige var det 240 premierer og Danmark 256. I dag er det nesten dobbelt så mange titler å velge mellom hvis man vil gå på kino i Stockholm og København sammenliknet med Oslo.
– Stockholm og København har hver sin dominerende private aktør – supplert av mindre private aktører. Oslo-modellen har gitt det dårligste tilbudet, færrest kinoer og de høyeste prisene, skriver Kamsvåg.
Tidligere sjef i Oslo kino, Ingeborg Moræus Hansen, tok i Dagsavisen lørdag til orde for at Oslo kino bør selges. Hun mener selskapet ikke har hatt noen utpreget kulturprofil, og at profitt allerede er det dominerende målet for kinodriften i hovedstaden.
– Det kan være like godt at de selger. Skal det offentlige drive med kino så må det være fordi man ønsker en kino med en kulturell profil og forpliktelse. Men i dag er alt blitt en form for kioskvirksomhet, og det skal ikke det offentlige drive med, uttalte Moræus Hanssen.
