– Dette er jo veldig langt unna en dukkefigur.

Joda, det har seg riktignok slik at bestefaren til regissør Mikkel Brænne Sandemose er Bjarne Sandemose, tekniker på Ivo Caprinos klassiske dukkefilmer basert på folkeeventyrene.

Og jo, det har seg også slik at hovedrolleinnehaveren i Sandemoses kommende actioneventyr «Askeladden – I Dovregubbens hall» er Vebjørn Enger, hvis sterkeste barndomsminner av rolelfiguren Espen Askeladd er fra Caprino-filmene.

I den grad at han aktivt sammenligner de to utgavene.

Dukkeutgaven? «Mer oppspilt og årvåken» og med «åpne øyne og et smileansikt som er mer positivt enn mitt».

Tross historikken, den yngre Sandemose har likevel hentet utgangspunktet for sin filmatisering fra en annen kilde.

Nemlig den opprinnelige.

– Jeg tror alle i Vebjørns alder har sett Caprinos filmer og tenker på dem, mer enn selve eventyrene, når de tenker på Askeladden, sier han til Filter Film og TV.

– Et av utgangspunktene for oss var å gå tilbake og gjøre folkeeventyrene til film på nytt. Å gi de som er unge i dag et nytt forhold til Askeladden. For meg har han alltid vært en jordnær superhelt som bruker naturen og det han finner rundt seg for å løse flokene han havner i.

Helt bokstavtro har han likevel ikke vært.

– Denne filmen er et nytt eventyr om Askeladden. Den er basert på elementene man kjenner fra før, men det er vår vri på det. Ikke en modernisering, egentlig, men en helt nyskrevet historie.

Troll på pinne

Filmen er beregnet som en familiefilm, som skal passe for dem fra sju til åttini (som var spennet i testpublikummet).

– Det skal være morsomt for voksne også?

– Ja. Manusforfatterne har vært flinke til å jobbe inn humorelementet, sier Sandemose.

– De originale Askeladden-eventyrene har et snev av humor, men er ikke direkte morsomme. Den Askeladden vi forteller om har, i tillegg til spenningen og fortellingen om actioneventyret han skal ut på, et humoristisk tilsnitt som treffer publikum også i høyere alder.

Foruten humoren er det også en film som lener seg tungt på effekter, all den tid en av hovedkarakterene er et troll som kan rive hele trær opp av bakken.

Noe du kan se mer av i videointervjuet vårt med Sandemose, hvor han viser hvordan en av filmens mer actionfylte scener blir til:

Siden de fleste effektene befinner seg på en datamaskin og ikke er synlige i gjerningsøyeblikket må ofte Enger spille mot noe han ikke kan se. En litt merkelig opplevelse, ifølge skuespilleren.

– Å være i skogen der det bare er masse grønt rundt deg, og tenke at «der borte er Dovregubben», er uvant. Man må bruke fantasien, skape visuelle bilder i hodet, og komme opp med en teori om hvordan man ville reagert på dette i virkeligheten. Det er jo ikke mer enn det som er jobben til en skuespiller, men det er vanskeligere enn hvis en har elementer å spille direkte mot.

Samtidig forsøkte Sandemose å gi skuespillerne noe å jobbe med likevel.

– Jeg var ofte stemmen til trollet, for eksempel, slik at de hadde lyd å reagere på. Og så hadde vi enkelte redskaper, sånn som trollhodet gaffateipet på en pinne.

Spiller inn oppfølger i mai

Det kan bli mye mer grønnskjerm og grønne skoger fremover – dette er nemlig bare den første i en serie planlagte filmer om Askeladden, og allerede i mai skal Sandemose og Enger i opptak for oppfølgeren.

– Det blir med de samme skuespillerne, sier Sandemose.

– Ja, i hvert fall de som fortsatt er i live. Hehe.

– Hvor tar man dette videre?

– Det er sånn at eventyrene om Askeladden inneholder mange elementer, men manusforfatterne har også plukket fra andre folkeeventyr. I den filmen som kommer nå er det med karakterer som man kjenner fra andre eventyr, som kanskje ikke Askeladden har møtt, men som man likevel forbinder med dette universet. I neste film skal han til Soria Moria slott for å løse en om mulig enda vanskeligere oppgave enn han får i denne filmen. Da blir det andre elementer som kommer inn, både humoristisk, men også mytiske karakterer, sier Sandemose.

– Det er et stort univers å boltre seg i?

– Ja, og det har vært gøy å stå fritt til å ta ting fra andre folkeeventyr. Tenker du på Askeladden som karakter er det spennende å tenke at man har, hvertfall i teorien, tre filmer på å danne et bilde av ham. Jeg føler vi får det til bra i første filmen, men man har lengre buer å jobbe med når man har en hel serie. Man kan skape et mer komplekst bilde av folkehelten.

Det gjør også at Enger føler han får mer å spille på.

– Det er spennende å dra med seg det karakteren min har lært i den første filmen, inn i den neste. Man skal kunne se utvikling, sier Enger.

– Man kunne gjort som i eventyrene, eller i Donald: Alltid begynne på start igjen, sier Sandemose.

– Men i våre filmer er det en kontinuitet i det eventyret de skal ut på. Selv om Askeladden har en tendens til å falle tilbake til gamle vaner, da. Han må lære ting litt på nytt i hver film.