• Jada, denne saken skal være så godt som spoiler-fri.

«Hvem ville vunnet»? Henda i været den som ikke har bekjempet livets uunngåelige letthet med slike tankeleker. Darth Vader mot Hulk? James Bond mot John Rambo? He-Man mot en samlet tropp av ninjaskilpadder?

Joda, det går an å forstå Warners beslutning om å gjøre oppfølgeren til «Man of Steel» (2013) til en film der de to største DC-figurene barker sammen, selv om det åpenbart fører til visse utfordringer (de skal jo egentlig begge være goodguys). Da har man årets mest umøtesette superheltfilm og etablerer et felles univers med mulighet for en lang rekke lukrative oppfølgere.

Så: Etter en lang og masete promokampanje er det i kveld premiere på Zack Snyders «Batman v Superman: Dawn of Justice».

Funker det? I går og i natt har de fleste medier publisert anmeldelser, og de lover dessverre ikke bra. Vi har lest rundt 20 av dem (puh!), og selv om unntak finnes og både Ben Affleck og Henry Cavill får greie skussmål er det nærmest unisone omkvedet at filmen er:

  • overlesset av kvasifilosofi og drukner i sin egen symboltyngde
  • har rollefigurer som ikke henger på greip
  • er brutal og lite barnevennlig, og (verst av alt)
  • er fullstendig blottet for moro.

(Og ikke kom trekkende med den gamle visa om at filmkritikere ikke skjønner seg på kommersielle filmer. Det finnes ikke noe større faux pas i kritikerkretser i dag enn å ikke være i stand til å sette pris på lettvint underholdning).

«Hvorfor kunne vi ikke bare få det vi kom for? Et godt kjøtt-og-poteter-oppgjør mellom en dyster vigilant med spisse ører på masken og en enkel, positiv forsvarer av menneskeheten», skriver Time, som nådeløst sabler ned filmens insistering på religiøse konnotasjoner og dens beinknusende vold, og påpeker at selve kampen mellom de to figurene i filmtittelen utgjør en forbløffende liten del av filmen.

Angstman.
Bat’s up?

Filmen er nedlesset av anmasende digitale effekter, har en angstbitersk Batman og en usikker Supermann som sørger for at det aldri blir morsomt, og ender i en generisk og anmasende forløsning, ifølge det svært blockbustervennlige filmbladet Empire. Den er visuelt fin, men har tynt opptegnede rollefigurer, forvirrende actionscener og et kaotisk plott, og et mørke som blir helt parodisk, skriver Scott Mendelson i Forbes.

«Filmen starter på toppen og fyrer av alle raketter for å nå stratosfæren. Er det for mye? Alltid», skriver Rolling Stone. Den skrur alle knapper på fullt, blir overlesset, forvirrende og bedøvende, mener Entertainment Weekly, som i likhet med The Hollywood Reporter også er svært negativ til Jesse Eisenbergs karikerte rolle som erkeskurken Lex Luthor – en innsats som andre kritikerne riktignok trekker fram som et formildende, komisk pust ved filmen.

Karikert, men formildende.
Karikert, men formildende.

Snyder ser ut til å prøve å lage en «Empire Strikes Back», skriver Screen Crush; et stort og sombert midtkapittel i en episk saga, men ender med noe nærmere «Iron Man 2»; en sprekkferdig, frustrerende føljetongepisode med en protagonist som dyttes ut av filmen av sin sidemann, en haug skurker og alle forpliktelsene som ligger i å berede grunnen for et delt filmunivers.

Det endelige oppgjøret blir ikke annet enn en brudulje i rekken av bruduljer filmskaperne har forvekslet med historiefortelling, mener The Wrap. Plottet har ikke hull, men digre huler, og jo mer du tenker på den jo verre blir det, mener Comic Book Resources. Filmen er reaksjonær og strekker seg altfor langt for å møte fansens kritikk av tidligere DC-filmer, skriver Slashfilm.

Filmen får deg til å hate både Supermann, Batman og DC-universet, påstår Gentleman’s Quarterly.

Batman V. Superman: Dawn Of Justice
Supah supah.

Man joda, formildende omstendigheter finnes åpenbart. Hans Zimmers fine filmmusikk trekkes fram av mange og Gal Gardots Wonder Women får tommelen opp av de fleste kritikerne, noe som lover bra for hennes oppfølger neste år. Noen av kritikerne (Variety, Guardian) er generelt mer midt-på-treet enn ensidig fordømmende, og en glassklar outlier av en Forbes-anmelder jubler og utroper filmen til den beste Batman-filmen siden «The Dark Knight».

Her i Norge har både Dagbladet og VG gitt tommelen opp, men det hakket mer savvy filmnettstedet Filmsnakk slakter filmen fullstendig. Og aggregatoren Rotten Tomatoes, som i skrivende stund har registrert 46 anmeldelser, gir den en score på 39 av 100.

Du kommer sikkert til å se den likevel. Det gjør vi også. Sånn er’e blitt.