Snakk om timing. Dagen etter at Bård Hoksrud utnevnes til ny landbruksminister, har Aftenpostens featurebilag A-magasinet Frp-politikeren i sin faste matlagingsspalte «Kjøkkenveien».

Det var imidlertid ikke Hoksruds matlagingsvaner (omelett til frokost, wokpanne med masse grønnsaker til middag) eller inspirerende fortelling om vektreduksjon (70 dager uten sjokolade – and counting!) som fattet vår interesse denne gangen.

Det gjorde fotografiet – av Hoksrud som rasper blomkål i stortingsleiligheten i Oslo, med en rikholdig filmsamling på utstilling i bakgrunnen

Faksimile: A-magasinet

Det viser seg nemlig at telemarkingen ikke fyller bokhyllene sine med bøker, så mye som DVD-er.

Hundrevis av DVD-er!

Så mange at Hoksrud må ty til det gamle trikset å legge dem horisontalt i etasjer oppå hverandre for å få plass i hyllene (det er forresten noen bluray-plater der også, men de er i forsvinnende mindretall. Ingen early adopter når det gjelder fysiske filmformater, denne Hoksrud).

Bildet er tatt av Aftenpostens faste fotograf Signe Dons, som dessverre er på reise i dag og ikke har anledning til å dele en høyoppløst variant med oss. Vi grep derfor forstørrelsesglasset for å finne ut hva Bamble-karen kopler av med foran tv-skjermen etter at dagens politiske gjerning er unnagjort. Her er vår analyse:

Hoksrud har… variert smak når det gjelder komedier

Bård Hoksrud er tydeligvis ikke fremmed for pinlig-humor – det avslører de to tykke boksene med den danske komiserien «Klovn». Men han går ikke av veien for en romantisk komedie heller, som «Flipped» og «Baby on Board» eller en actionkomedie, som Simon Pegg/Edgar Wright«Hot Fuzz». Ellers er det mye rufsete guttehumor i denne hylla: «Hangover»-filmer, «Politiskolen» og noe med tittelen «Totally Blonde».

Ja, og… sexkomedien «All American Orgy» fra 2009. Om tre vennepar som avtaler partnerbytte på hyttetur. En film som heldigvis ikke ser så ille ut som den høres. Puh!

Hoksrud er ingen cineast, men har uventet finstemt smak når det gjelder norsk film

Basert på de titlene vi klarer å tyde på Aftenposten-bildet er ikke vår mann noen typisk film-feinschmecker med klippekort på Cinemateket. Det går mye i blockbustere og generisk actionfilm.

Men når det gjelder norsk film er utvalget smått overraskende (om enn veldig, veldig lite). Her mangler både «Børning» og «Lange flate ballær» – men vi finner kunstnerisk ambisiøse verk som Rune Denstad Langlos sakteflytende «Jag etter vind», Bård Breiens bekmørke komedie «Kunsten å tenke negativt» og den tysk-norske Liv Ullmann-filmen «To liv».

Hoksrud har også Ap-politiker og filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens innvandrer-gjeng-drama «Izzat» i hylla, samt Agnes Kittelsen-komedien «Sykt lykkelig».

Hoksrud er romopera-komplettist

Når Hoksrud kjøper Star Wars går han for den store boksen! Nemlig «The Complete Saga», som samler alle de seks første filmene i romoperaen.

Lenger ned i hylla finner vi nok en Star Wars-film; denne klarer vi ikke å tyde tittelen på, men trolig er det «The Force Awakens» og dermed mangler vår mann bare «The Last Jedi» for å eie alle de sentrale Skywalker-saga-filmene. Annen sci-fi glimrer imidlertid med sitt fravær.

Politikk som yrke er visst ikke noe hinder for å ha politikk som tv-underholdning

Skulle tro man var lei maktutøvelse og renkespill i stoffrørbelyste møterom når man er stortingsrepresentant dagen lang. Men ingenting i Hoksruds DVD-hylle tyder på at apetitten på politikk stanser ved dørstokken hjemme. Her finner vi politiske dramaer som den danske tv-serien «Borgen», om en fiktiv statsminister for partiet De Moderate, og den amerikanske serien «Commander in Chief», med Geena Davis i rollen som parti-uavhengig, men republikansk-lenende president.

Vi finner også «Head of State», en komedie der Chris Rock blir presidentkandidat mot sin vilje, og «Leve friheten», en italiensk forviklingskomedie om politisk maktkamp. Der får den venstreorienterte opposjonslederen nok av alt røret i politikken og går i dekning hos en elskerinne (drømmesituasjonen for dagens norske regjering, kanskje).

Håper for øvrig ikke at «The Last King of Scotland», filmen om Ugandas mildt sagt egenrådige diktator Idi Amin, er noen pekepinn på Hoksruds egne ambisjoner.

Langt fra alt i Hoksruds filmsamling hadde passert på en filmkveld med partikameratene

Mannen har for eksempel gått til anskaffelse av «Che», Steven Soderberghs biografiske film om Che Guevara – også kjent som alle venstreradikaleres posterboy.

Og for å si det slik: Blant dens udiskutable kvaliteter er ikke dette en film som utbroderer den kubanske revolusjonskrigerens problematiske sider. Tvert imot er det en såpass ukritisk hyllest av Guevara at Hoksrud hadde fått juling for å trekke fram «Che» på en filmkveld hos FpU.

Hoksrud eier også «Battle in Seattle», en film om opptøyene under toppmøtet til Verdens handelsorganisasjon i 2002, som hadde passet bedre i hylla til Bjørnar Moxnes.

Det samme må vel sies om biografi-filmen om den radikale visesangeren Cornelis Vreeswijk.

Den satiriske dukkefilmen «Team America» er på den annen side mer politisk korrekt i Hoksruds kretser, vil vi tro, med sin nådeløse karakteristikk av overfladisk venstresideaktivisme.

Ellers?

Kudos til Bård Hoksrud for et knippe gode filmer – «Charlie Wilsons War», «No Country for Old Men», «Chariots of Fire», «The Bling Ring» og «Empire of the Sun» synes vi er innafor. Men smekk på labben for mockbusteren «2012 – Ice Age» og generelt et salig rot i videohylla på det som ellers ser ut til å være et forbløffende ryddig kjøkken.

Går det ikke an å sortere platene etter kategori eller noe?

Terningkast fire!