Mens vi i Norge kan kose oss med den ene Oscar-storfilmen etter den andre på kino i ukene framover, er det nitrist å være amerikansk filmelsker for tiden. Januar er nemlig dumpetid for de store studioene, og kun én film av særlig interesse blir utgitt der i løpet av måneden: Steven Soderberghs «Haywire» (norgespremiere i april).

Særlig spent på denne er vi fordi hovedrolleinnehaver Gina Carano (29) er hentet fra det brutale Mixed martial arts-miljøet:

Mixed martial arts (eller MMA) er det mest sofistikerte innen kampsport. I hvert fall i den grad man kan kalle det sofistikert å slenge to personer som har lov til å gjøre alt unntat å bite inn i samme ring, eller – enda bedre – inn i et bur.

Sporten har siden 90-tallet økt i popularitet, grunnet fremveksten av UFC – Ultimate Fighting Championship, som igjen har nådd sitt publikum gjennom folkelige show som «The Ultimate Fighter». Dette er et realityshow som ligner på Big Brother, med unntak av at elimineringsrundene går ut på at man banker hverandre opp.

At kampsportutøvere dukker opp på lerretet, er ikke noe nytt. Chuck Norris var allerede verdensmester i karate da han klasket kung fu-eksperten (eller, for å være enda mer nerdete, Jet Kun Do-eksperten) Bruce Lee rundt i «Way of the Dragon». På den tiden var det i vestlig filmtradisjon vanlig med elendige slåssescener, mens asiatisk film brukte kampsportutøvere som var elendige skuespillere.

Denne filmen brakte sammen det beste av begge verdener:

Rene kampsportfilmer hadde et forholdsvis snevert publikum, og grunnhistorien var ikke alltid bunnsolid. Noen hadde stort sett tatt dama til noen, eller drept hele familien deres, og den eneste måten å få hevnet dette på var via karate, kung fu eller capoeira – kamsporten som ser ut som breakdance.

Hva er den beste kampsporten? Vel, UFC ga oss svaret på det. Det er en blanding av alt – bortsett fra capoeira, da. Det ble mer populært å bruke MMA-utøvere for å tilfredsstille et stadig mer sofistikert film- og slåssinteressert publikum, og dertil økte krav om realisme i slåsskamper.

Her er noen av mine MMA-favoritter som har gått til filmen:

Forrest Griffin
Kjent fra første runde med realityshowet «The Ultimate Fighter», eller TUF blant venner. Mannen som ligner på en trivelig ape og tidligere jobbet som politi, er kjent for å ha grisebanket en motstander selv om han hadde brukket en arm. Beinhardt. Hans beste rolle er som, nettopp, politimann, i den sofistikert titulerte filmen «I Hope They Serve Beer in Hell».

Quentin «Rampage» Jackson
En av denne fighterens første opptredener var i «Kongen av Queens»-episoden «Fight Schlub», men det var ikke før i 2010 at han fant rollen han var født til å spille -B.A. Baraccus i «A-Team» (vel, den som egentlig var født til å spille rollen var Mr. T, men han var blitt for gammel, hadde fått kreft, og kink i nakken av å gå med for mange gullkjeder). I pity the fool, men «Rampage» gjorde faktisk en såpass god jobb at han også fikk minst én jobb i ettertid – i kortfilmen «The World’s Worst Bodyguard».

Randy «The Natural» Couture
Denne legenden er personen som holdt ut lengst i den verdens mest brutale sport, før karrieren hans brått sluttet i en alder av 47 da han fikk et crane-spark mot ansiktet (tenk «Karate Kid»). Men er det noen som står og plukker opp folk fra sidelinjen er det gode gamle Sylvester Stallone. I filmen «The Expendables» har han fått med alt som kan krype og gå av gamle actionhelter, og gode gamle Randy gjør ikke skam på seg i det celebre selskapet som galningen Toll Road. De fikk til og med en scene hvor de snakker om blomkålørene hans, et av de klareste signalene på at man faktisk har sloss litt. I «Expendables 2», som er like rundt hjørnet, har de også fått med seg (gisp) Chuck Norris, som blir 72 i år.

Gina Carano
Den vakre Gina Carano er jenta som gir kvinnelig kampsport et ansikt, og som latterliggjør uttrykket «å slåss som ei jente». Etter en nær perfekt seiersrekke i MMA, dukket hun opp som gladiatoren Crush i «American Gladiators», med selveste Hulk Hogan, samt noen mindre roller før nå altså turen har gått videre til Steven Soderberghs «Haywire» (se traileren til denne øverst i saken). Her spiller hun CIA-agenten Mallory Kane som blir forrådt av sine egne, og bruker ferdighetene sine til å ta hevn. Kanskje ikke så originalt, men filmen skal visst være fantastisk. Ut fra traileren ser det ut som hun gjør en ordentlig jobb, og hun fullfører, eller «submitter» som vi fagfolk liker å kalle det, minst to av sine motstandere ved å sette dem i en såkalt triangellås. Bare det fortjener en plass på lista. Og «Jason Bourne» eller ei – det er ikke tvil i min sjel om at hun hadde skambanket Matt Damon.

Michael Jai White
Denne mannen kompenserer for antall kamper i ringen med antall kamper på lerretet. I 1995 spilte han tittelrollen i HBO-filmen «Tyson», og har siden den gang dukket opp som superhelten Spawn, gått tå-til-tå med Jean-Claude Van Damme og Steven Seagal, før han ble plukket opp i mer seriøse filmer som «The Dark Knight». Den definitivt beste filmen han har spilt i, er for øvrig blaxploitationparodien «Black Dynamite», som han også skrev selv.

Michael Jai White skiller seg ut fra resten av listen ved at han ikke har gått profesjonelle MMA-kamper, til tross for sine ekstensive kampsportferdigheter. Men på settet til «Blood and Bone», en film som også inkluderer Soderberghs egen Haywire-agent, klarte noen å filme Jai White i det han instruerer en av verdens mest brutale tungvektere, Kimbo Slice, i å slå.

Akkurat det krever baller.