I denne utgaven av spalten Skjulte perler fra filmhistorien​ har jeg dratt fram en film som er skjult fordi den ikke har kommet på kino. Den kom på kino denne helga og få har sett den. Bortsett fra meg.

Den heter for «The Program​» (2015) og er en film basert på den sanne historien om syklisten Lance Armstrongs​bruk av prestasjonsfremmende blod­doping og hans ambisøse og iskalde opplegg for å holde dette skjult. Denne filmen er meget aktuell og setter hår på armene. Og gir deg lyst til å dra fram sykkelen fra bakerst i garasjen og male den rød og styre den nedover mot frankrike og delta i tour de france. Man kan ta båt mot frankrike hvis man ønsker, og ha sykkelen ombord i båten helt bakerst.

Skjermbilde 2015-11-23 kl. 13.42.19
-«Get the fuck away from my red bike!»          -«Relax, it’s mine.»

Lance Armstrong var en sosiopat og et notorisk bøllefrø, og sykt glad i konkurranse. I filmen er Armstrong spilt av Ben Foster​. Ben Foster gjør en troverdig rolle som mannen, og man skulle nesten tro at han var Lance Armstorng. At man tror at Ben Foster faktisk er personen han spiller, er alltid et tegn på en god film.

Hva med regien i «The Program»? Hvem er den regissert av? Slike spørsmål kan man stille seg. Men det viktigste å ta med seg fra denne filmen, er lærdommen om at alt er lov.

Kinematografien er sober og poengtert. Og fotografen (Danny Cohen​) har ikke ligget på latsiden. Han har fått med seg alt, alle sykkelløpene, alle syklene, alle ansiktsuttrykkene. Mon tro fotografen selv satt på en sykkel og filmet. Nei han satt i en bil og kjørte forbi syklistene.

Skjermbilde 2015-11-23 kl. 13.50.05
Fotografen fikk med seg alt, uten å pådra seg en eneste skramme.

«The Program» er regissert av Stephen Frears​. Og Frears har nok en forkjærlighet for biografiske filmer. Han har tidligere regissert «The Queen​» (2006), som handler om Dronningen i England. I «The Program» sparer ikke Frears på kruttet. Han har fått med seg mye fra Lance Armstrong sitt liv: Dopbruken, Tour de France, alt er der. Og det blir behandlet på svært sobert og usentimentalt vis.

Stepen Frears er 75 år gammel og er en ny frisk stemme i internasjonal film. Jeg ser et stort potensiale og er spent på hva denne mannen kan gjøre i framtiden. Send han en mail hvis du vil!

Herlig film!