Det finnes et bilde av Andrea Bræin Hovig, tatt på Flisa i Hedmark, med en baby i armene. Egentlig er hun for ung til å være barnevakt, men dette er rett etter det frie søttitallet, og hennes mors kollega har tatt sjansen til å overlate henne med ansvaret for nurket en stund. Da babyen sovner på armen hennes er hun så redd for å vekke den at hun ikke tør å bevege seg, kan hun fortsatt huske.
35 år seinere er Hovig for lengst blitt en etablert skuespiller, mens babyen – Aasne Vaa Greibrokk – er blitt filmregissør og klar for å slippe sin debutfilm «Alt det vakre» på kino.
Tilfeldighetene skal ha det til at barnevakten fra den gangen spiller en av hovedrollene.
– Det er helt magisk, egentlig. Og mens noen regissører kan oppleves som veldig bevisst på sin egen makt – på en dårlig måte – har Aasne noen kvaliteter som gjør at man føler seg helt fri med henne, sier skuespilleren.
Mange kokker
Den friheten kunne hun knapt ta for gitt. Hovig er en av ikke mindre enn fire kvinner som gestalter rollefiguren «Sarah», en kvinne som krever å få ligge med hvem hun vil selv om hun blir kjæreste med forfatteren «David» (også han tolket av et helt menasjeri av skuespillere, deriblant Kristoffer Joner).
Gjennom filmen møter vi paret i tjue, tretti, førti- og femtitiårene, og (SPOILER WARNING!) selv om han til gjengjeld for all den utenomekteskapelige kopuleringa får utlevere henne på det groveste i litteraturen sin, er det ingen oppskrift på et harmonisk samliv, dette.
– Men jeg tenkte ikke noe på det at det var andre skuespillere som skulle spille den samme karakteren. Jeg brydde meg bare om meg og mitt. Jeg likte ideen om fire forskjellige saraher som egentlig ikke likner hverandre. Det var et befriende og et interessant prosjekt, sier Andrea Bræin Hovig.
Til gjengjeld falt det på den unge regissøren å holde tunga rett i munnen og ivareta rollefigurenes helhet.
– Det var en utfordring, ikke minst fordi jeg inviterte hver enkelt skuespiller til selv å ta eierskap til rollen, sier Greitbrokk.
Gjenkjennbart
Hun ble uteksaminert fra filmskolen på Lillehammer så seint som i 2012 og begynte umiddelbart å jobbe med «Alt det vakre». Fra eksamensfilmen tok hun med seg den danske skuespilleren Ann Elenora Jørgensen («Forbrytelser»), som ble den eldre Sarah.
– Når jeg skulle caste skuespillere til yngre versjoner av henne, lette jeg ikke etter noen som liknet, for det er et poeng i seg selv at det er forskjellige mennesker som spiller henne. Men det var viktig at de var i samme alder som rollefiguren i den perioden de framstiller, sier hun.
– Kona får ligge med hvem hun vil mot at mannen får utlevere henne i det han skriver. Knapt noen allmen problemstilling folk flest kan kjenne seg igjen i?
– Nei, men hvordan man i et langt forhold beveger seg gjennom gode og dårlige perioder og hvordan maktbalansen skifter, er gjenkjennbart. Det er veldig spissa i filmen, men jeg har valgt en problematikk de har med seg fra starten av og som setter trygghet opp mot frihet, sier hun.
Skrur opp volumet
– Starten av tjueårene er kanskje det tidspunktet i livet der man i størst grad ønsker å bryte konvensjonene og gjøre ting på en annen måte. Det er da man har energi og opplever at verden ligger for ens føtter. Men så blir spørsmålet hva som blir konsekvensene senere, sier Greibrokk.
Også Joner er enig i at filmen setter kjærestedynamikken på spissen.
– Vi skrur opp volumet. Og da jeg leste manuset kjente jeg at jeg ble provosert av disse kunstnertypene som liksom skal være så frie i hvordan de lever livet. Men i den perioden av livet deres der jeg spiller, har det bygget seg opp mye drit og de er veldig usikre på hva de skal gjøre med det. Og sånn er det jo, det vet alle som har vært i et lengre forhold. Du elsker noen, men så forandrer du deg, og så skal du takle resten av livet samtidig, og plutselig er du ikke lenger sikker på om du vet hva det er du holder på med, sier han.
– Jesus, det er ikke lett, dette vi alle holder på med. Er det noe rart folk tar sjølmord, sier han.
– Hvordan tror du det var for en ung, nyutdanna regissør å instruere seg, som en erfaren ringrev?
– Hun klarte seg bra, hun. Det første jeg gjør når jeg møter nye regissører er å ramse opp alt det jeg suger til, så vet de om det og kan ta valget om de fortsatt vil jobbe med meg eller ikke. Det er viktig å være åpen om sine svakheter, sier Joner.
– Som i ditt tilfelle er…?
– Jeg er dårlig på tekst og lange tagninger, for eksempel. Det er noen som er uenige i meg i dette, men det er hvertfall utenfor komfortsonen. Og så har jeg problemer med lange, vanskelige ord. Det klarer ikke hjernen min, og det er derfor jeg aldri kan spille advokat eller lege.
- «Alt det vakre» har premiere over hele landet fredag.
