I den kinoaktuelle skuffelsen «R.I.P.D.» jakter Jeff Bridges og Ryan Reynolds på onde sjeler som har rømt fra fengselet i himmelen, og de gjør det på oppdrag av selveste Gud. Her er fem filmer som gir et litt bedre innblikk i hvordan himmelske krefter kan påvirke hverdagen.

«The Magdalene Sisters» (2002)

Manus & regi: Peter Mullan

«Magdalena–søstrene» burde være en obligatorisk del av kristendomsundervisningen. Dette britiske dramaet ble laget like før omfanget av den katolske kirkes avskyelige pedofiliskandaler for alvor ble rullet opp. Filmen gir oss den sanne historien om fire tenårige jenter, som i 1964 sendes til Magdalena–asylet i Irland.

De anses som «falne kvinner» og er utstøtt av familiene sine – men sånt er ingenting i forhold til lidelsene disse forsvarsløse ungpikene blir utsatt for i Guds barmhjertige ånd. Margaret (Anne-Marie Duff) sendes til det katolske pikehjemmet fordi hun våget å bli voldtatt av en fetter

Foreldreløse Bernadettes synd er å bli beskyldt for å ha flørtet med noen gutter. Rose har blitt gravid utenfor ekteskapet, i likhet med lettere tilbakestående Harriet. Sistnevnte utsettes for de verste overgrepene: voldtatt av presten Fitzgerald og torturert av de onde nonnene til hun mister vettet.

Alt er basert på fakta, men i følge regissør/manusforfatter Peter Mullan var de virkelige hendelsene betydelig verre. Etter at «Magdalena–søstrene» ble tildelt prisen som beste film under Venezia–festivalen gikk Vatikanet offentlig ut og beklaget overgrepene. Nei, jeg tøyser bare. Vatikanet bannlyste filmen, naturligvis – og snudde indignert ryggen til alle ofrene.

«Religulous» (2008)

Regi: Larry Charles

Dem med tilgang til HBO burde være godt kjent med det politiske talkshowet «Real Time with Bill Maher»: der den hvithårede komikeren stadig legger ut om sin dype skepsis for organisert religion. Tilbake i 2008 tok han med seg «Borat»–regissøren Larry Charles, og dro kloden rundt for å utforske den selvmotsigende, dobbeltmoralistiske, irrasjonelle galskapen i all verdens religioner.

En åndelig reise der Maher snakker med representanter for de fleste trosretninger, og stiller dem kritiske spørsmål de sliter med å svare på. Maher er en av de syrligste politiske kommentatorene i USA, og mange kan oppfatte fyren som en arrogant provokatør – men han er samtidig totalt fryktløs, og er bevæpnet med mye interessant fakta som ikke kan bortforklares av religiøs dogmatikk.

Tilnærmingen til temaet garanterte at «Religulous» ble alt for kontroversiell til å få en Oscar–nominasjon, men dette er en langt skarpere dokumentar enn mye av det Michael Moore har gitt oss. Dessuten til tider hysterisk morsom. Maher har snakket om å utvide «Religulous» til en TV–serie, men han ser dessverre ut til å ha skrinlagt disse planene til fordel for dokumentarserien «Vice».

«Martha Marcy May Marlene» (2011)

Manus & regi: Sean Durkin

Den karismatiske kultlederen Patrick (John Hawkes) ser ikke ut til å være særlig opptatt av kristen doktrine, og fokuserer mer på de andre bærebjelkene i lukkede trossamfunn: hjernevask, manipulasjon og utnytting av de svakeste i samfunnet. Sekten ser ut til å være inspirert av Charles Manson og hans «familie», der nedbrytning, våpentrening, voldtekt og stump vold er en del av evangeliet.

Martha (Elizabeth Olsen) har akkurat rømt fra denne kultens hovedkvarter i Catskills–fjellene, og søker dekning hos sin søster Lucy (Sarah Poulson). Hun er åpenbart i ubalanse etter sin tid med sekten, men omfanget av de mentale problemene hennes avdekkes gradvis.

Martha hopper frem og tilbake mellom sine to familier, mens fortid blander seg med nåtid – og hun har stadig større problemer med å skille virkeligheten fra paranoide vrangforestillinger. Hvis Lucy var litt mindre selvbesatt ville hun ha fersket at søsteren balanserer på kanten til avgrunnen – et offer for en klaustrofobisk kult som aldri kommer til å gi helt slipp på henne.

Dette er en stemningsfull, psykologisk thriller drevet av en helt fabelaktig prestasjon av vår favoritt Elizabeth Olsen.

«Amen.» (2002)

Regi: Costa-Gavras

Enkelte religiøse debattanter forfekter stadig løgnen om at Adolf Hitler var et ateist, mens den lille hissigproppen i virkeligheten var en katolikk helt frem til sin død. De forveksler muligens ordet «ateist» med «vegetarianer», ikke vet jeg.

«Amen.» tar uansett for seg det kompliserte forholdet mellom nazismen og katolisismen under andre verdenskrig, basert på det kontroversielle teaterstykket av Rolf Hochhuth.

Alt har angivelig sin rot i fakta: SS-offiseren Kurt Gerstein (Ulrich Tukur) oppdager til sin forferdelse at nazistene benytter seg av Zyklon B-gass for å utrydde jødiske fanger, og slår seg sammen med den unge jesuittpresten Riccardo Fontana (Mathieu Kassowitz) for å få hjelp av den katolske ledelsen.

Ingen i Vatikanet bryr seg imidlertid nevneverdig om konsentrasjonsleirene, og presteskapet forblir tause i frykt for represalier fra Det tredje riket. Fontana kjemper seg inn for å få en audiens med pave Pius XII, men hans hellighet foretrekker å tie i hjel jødeutryddelsen for å holde seg på godfot med naziledelsen.

Sier seg selv at denne brannfakkelen av en film ikke falt i god jord i Vatikanet, som nektet Oscar-vinneren Costa-Gavras å filme i noen av deres bygninger. Deretter ble «Amen.» bannlyst av katolske pressgrupper, selvfølgelig. Sterke, rystende saker!

«Black Death» (2010)

Regi: Christopher Smith

Vi befinner oss i det herrens år 1348, mens svartedauden herjer i England. Noen sier at byllepesten er Guds straff, som skal vaske bort menneskehetens synder. Andre at det er djevelens verk, og rent hekseri. Den unge munken Osmund (Eddie Redmayne) har innledet et forhold til en jevnaldrende jente i landsbyen, et syndig brudd på de religiøse spillereglene.

Så blir Osmund hyret inn som guide av den gudfryktige ridderen Ulric (Sean Bean), som sammen med sine krigere er fast bestemt på å finne den djevelske årsaken til pesten – utstyrt med et rikholdig utvalg av katolske torturinstrumenter. Ferden tar dem til en idyllisk landsby der ingen av innbyggerne er syke, og ingen tror på Gud.

Et hedensk utopi under ledelse av naturmedisineren Langiva (Carise van Houten), som muligens er en vaskeekte heks. Denne oasen blir åstedet for en voldsom konflikt mellom to motstridende, men tilsvarende fanatiske trosretninger.

«Black Death» er ikke noe historisk dokument, men et dystert middelalder-drama som gradvis utvikler seg til å bli en creepy, overraskende brutal grøsser i «The Wicker Man»–stil. En vellaget godbit alt for få har sett, og så til de grader overlegen den fjollete Nicolas Cage–varianten «Season of the Witch». For «Game of Thrones»–fans er det jo dessuten en ekstra bonus å se Ned Stark og Melisandre sammen!

Tidligere Comoyo View-anbefalinger:

Vi har nylig åpnet dørene for Comoyo View, vår abonnementstjeneste for filmer og tv-serier. Tjenesten er i såkalt åpen beta, men melder du deg inn nå får du to måneder gratis bruk.