En kannibal som krysser sine spor, en gatekjøkkenkokk som ser «dead people» og en Oscar-nominert skittenkrig. Dette er ukens streamingtips!

UKENS TV-SERIE: «HANNIBAL – SESONG 2»

Denne overlegne eliteserien var en av fjorårets største overraskelser på TV-fronten; en velregissert, smart og til tider forbløffende grotesk thriller basert på historiene av Thomas Harris.

«Hannibal» er helt på høyde med (og trolig enda bedre enn) filmserien om Hannibal «The Cannibal» Lecter. I tråd med den kompromissløse tonen endte første sesong skikkelig dritt for FBI-etterforskeren Will Graham (Hugh Dancy), og det er vanskelig å si noe særlig mer om sesong to uten å avsløre et par av de sentrale hendelsene som har ledet ham hit.

Så du er herved høytidelig spoiler-advart!

Under siste halvdel av den forrige sesongen sjanglet stakkars Will rundt i et febret mareritt, hemmet av hjernehinnebetennelse, hallusinasjoner og et heller usikkert grep på virkeligheten. Etter å ha kastet opp et av årets store TV-øyeblikk i kjøkkenvasken ble Will utsatt for et komplott fra sin gode venn, kollega og personlige psykiater Hannibal Lecter (Mads Mikkelsen).

Uskyldig sperret inne i Baltimore State Hospital for the Criminally Insane, tiltalt for flere mord – og fullt klar over at alt sammen er orkestrert av en psykopat som har manipulert dem alle som en mesterlig sjakkspiller.

Den andre sesongen starter like sterkt og desorienterende: med et voldsomt basketak mellom Lecter og Jack Crawford (Laurence Fishburne). Karene slåss for harde livet hjemme på kjøkkenet hos Lecter, og Crawford ender opp med å få en glassbit stukket rett i halsen så blodet spruter.

Er dette en drømmesekvens? En fantasi? Nei, et lite glimt av fremtiden. Og en påminnelse om hvor livsfarlig Lecter er bak sin møysommelig konstruerte, sofistikerte fasade.

Så hopper vi tolv uker tilbake i tid, mens Crawford fortsatt lever i troen at Lecter er en alliert, og at Will Graham er en dypt forstyrret seriemorder. Dynamikken har forandret seg denne gangen, fordi Will nå er fullt klar over hvem (og hva) Hannibal egentlig er.

Og ikke minst hvordan i alle hellige dager han klarte å få stappet dette øret ned i halsen hans.

Vi er også fullt klar over at det bare er et spørsmål om tid (nærmere bestemt tre måneder) før Lecter blir avslørt, og rollene byttes om. Will er buret inne som et dyr og blir behandlet som et monster av sine nærmeste. Akkurat nå er det bare en person som vet at han er helt uskyldig: Lecter.

Alt dette setter unektelig en demper på deres bromance (Will: «You’re not my friend. The light from a friendship will not reach us for a million years!»), men slett ingen demper på denne fenomenale serien.

Første sesong er nå tilgjengelig på Netflix, mens sesong to kan ses (med litt triksing og reklame) på www.nbc.com. Den vises også på TVNorge fra og med 21. mars.

UKENS DOKUMENTAR: «DIRTY WARS»

Først bør vi kanskje passe på å gratulere «20 Feet from Stardom», som vi anmeldte dagen før den vant en Oscar som årets dokumentar. Så bra timing.

Vi har tidligere skrevet om «The Act of Killing» og «The Square», så da er det vel også på sin plass å sjekke ut Oscar-nominerte «Dirty Wars».

Et skarpt angrep på metodene USA benytter seg av i den såkalte «krigen mot terror», og en like skarp påminnelse om at det nok var en smule overilt å tildele Obama fredsprisen i 2009.

«Dirty Wars» følger journalisten Jeremy Scahill mens han avdekker aktivitetene til Joint Special Operation Command. En black ops-styrke som dreper USAs potensielle fiender i det skjulte – med god hjelp av desinformasjon, droner og et fravær av offentlig overvåkning.

JSOC er mest kjent for å ha orkestrert henrettelsen av Osama Bin Laden, men de holder seg i skyggene og står bak drapene på en rekke potensielle terrorister. At gravide kvinner, babyer, amerikanske borgere og irakiske politifolk fra tid til annen havner i skuddlinjen er noe man fortrinnsvis ikke snakker høyt om.

Jeremy Scahill blir presentert som en blanding av privatdetektiv og erketypisk krigskorrespondent, og han graver frem en del oppsiktsvekkende informasjon her.

Noen av avsløringene kan høres ut som rene konspirasjonsteorier, men Scahill er en mann med faglig tyngde. Han sto bak boken «Blackwater: The Rise of the World’s Most Powerful Mercenary Army», som blåste lokket av Bush-administrasjonens bruk av private, paramilitære selskaper i Irak – og avdekket deres drap på sivile.

«Dirty Wars» gjør mye av det samme for JSOC og USAs bruk av droner i krigføring.

Scahill har fått mye oppmerksomhet for denne prisbelønte dokumentaren, som er basert på hans bok «Dirty Wars: The World is a Battlefield». Det er i seg selv oppsiktsvekkende at et så rasende angrep på den amerikanske regjeringen ble Oscar-nominert, selv om vinneren endte opp med å bli en mild, trygg «feel-good»-dokumentar om korister.

«Dirty Wars» kan ses hos blant annet Filmnet og iTunes.

UKENS FILM: «ODD THOMAS»

VOD har blitt den nye videobutikken, og for min del var alltid den største gleden med utleieforretningene å oppdage filmer jeg aldri hadde hørt om – og finne noen godbiter i havet av kjedelig dritt.

Jeg vil aldri i verden påstå at «Odd Thomas» vil gjenstå som en tidløs klassiker, men dette er akkurat den typen film jeg ville ha elsket hvis jeg fant den i en støvete DVD-hylle. En overnaturlig thriller basert på romanen av Dean R. Koontz, den første i en hel serie om Odd Thomas (Anton Yelchin).

En ung fastfood-kokk som kan se «dead people», samt onde ånder kalt «Bodachs». Avskyelige, svevende demoner som samler seg i flokk hvis de kan lukte at død og lidelse er i emninga.

Så det er neppe et godt tegn at stadig flere av dem samler seg i hjembyen til Odd, og sirkler opphisset rundt en bisarr raring kalt Fungus Bob.

Thomas har bra oppbakking av politisjefen Wyatt Porter (Willem Dafoe), som er en av de få i byen som kjenner til og respekterer evnene hans. Odd har dessuten stadig støtte av sin store kjærlighet Stormy (Addison Timlin), en kinaputt han angivelig er forutbestemt til å være sammen med for evig.

Mens Odd etterforsker soppe-Bob oppdager han en portal til helvete, en satanisk konspirasjon og en apokalyptisk katastrofe som involverer et bowlinglag. Patton Oswalt dukker også opp i en liten gjesterolle.

Den amerikanske premieren på «Odd Thomas» ble utsatt et år på grunn av rettstrøbbel, men det er trolig en fordel for filmen at den er sluppet rett på hjemmekino.

En forholdsvis beskjeden raring som ville ha vært en smule underveldende på kinolerret, men som fungerer helt utmerket som underholdning på skjermen.

Dette føles som noe Don Coscarelli (Phantasm», «John Dies at the End») eller Joss Whedon kunne ha laget, men regissøren er faktisk Stephen Sommers – som tidligere har bemerket seg med sløve storproduksjoner som «The Mummy»-serien, «Van Helsing» og «G.I. Joe: The Rise of Cobra».

Ingen fare, «Odd Thomas» er betydelig bedre enn noen av dem, selv om Sommers har en lei tendens til å lene seg tilbake på dataeffekter av variabel kvalitet. Siden denne lavbudsjettproduksjonen har vært preget av økonomiske problemer og rettstvister er det tvilsomt om vi får se noen oppfølgere, men det er nok av materiale å ta av.

Dean R. Koontz har hittil skrevet seks bøker om Odd Thomas (den sjuende kommer i desember), samt tre tegneserieromaner. Hvis det mot formodning lages en fortsettelse (eller enda bedre; en TV-serie!) håper jeg virkelig at de får overtalt Anton Yelchin til å gjenta rollen.

Han er definitivt det beste med hele filmen, og finner akkurat den rette tonen for materialet.

Koontz er selv skikkelig begeistret for filmen, og undertegnede hadde absolutt sansen. Så da kan vi jo glatt overse at den fikk heller lunken mottakelse av amerikanske kinokritikere.

«Odd Thomas» distribueres via SF Anytime, og du kan derfor leie den rett på tv-boksen din hvis du har GET eller Canal Digital. Kan også ses på iTunes.