– Med mindre det er Martin Scorsese, og det er en veldig viktig rolle, så f–k off. Jeg spiller ikke broren til noen.

Kevin Spacey er en tydelig mann.

– Jeg spiller ikke togkonduktøren. Jeg spiller ikke formannen i FCC, sier han til The Hollywood Reporter.

I Hollywood er det vanlig å «typecaste» skuespillere i større grad. Det vil si at man spiller en rolle som er mer lik sin egen personlighet eller som passer til sitt fysiske utseende. Uttrykket kan også brukes om skuespillere som spiller den samme typen rolle gjentatte ganger. Resultatet er at det ofte kan være lite stimulerende for skuespilleren.

– Det var absolutt lite appellerende for meg å ende opp med å gjøre en masse roller jeg ikke burde gjøre, å dukke opp i filmer der jeg gjorde det samme om og om igjen. Jeg led allerede av «Han spiller alltid de slemme.» «Han er alltid den mørke karakteren.» Folk elsker å sortere oss skuespillere i bokser, og jeg ville ikke bli plassert i en boks. Jeg bestemte meg for å tukle med det, sier Spacey om sin tidligere karriere.

Det var derfor han valgte å reise til London i 2003 for å starte teater. Der kunne han spille flere ulike roller, og bryte med folks forventninger.

Allikevel valgte Spacey å komme tilbake til Hollywood for å spille «den mørke og slemme» i rollen som Frank Underwood i «House of Cards». Snart skal Spacey igjen spille politiker i rollen som Winston Churchill i filmen om den britiske statsministeren, ifølge The A.V. Club.

– Jeg er vant til at folk tror jeg er gal. Og vet du hva? Jeg liker det på en måte, er Spaceys begrunnelse.

Følelsen må ha vært gjensidig, ellers hadde ikke den New Jersey-fødte mannen oppnådd slik suksess.

Filmstjernen med det store navnet opptrer allitid som en eksentrisk outsider. Han er i sin beste alder som 54-åring, ivrig etter å forfølge nye besettelser og bevare sin selvmotsigende status i Hollywood. Men har han egentlig blitt kvitt boksen som mørk og slem? Som han tidligere har uttalt:

– Folk liker meg når jeg spiller ond.

Og mens vi er inne på skuespillere fra «House of Cards»: Husker du Jimmi Simpson, han som spiller datahackeren Gavin Orsay som bor med en datamaskin og et marsvin?

Det er ikke akkurat første gang Simpson har lekt «Edward Snowden» og det omstridte yrket er ikke så helt fjernt for skuespilleren som også er datahackeren Tyler i «White House Down».

– De fleste personene jeg spiller er smarte på en teknisk måte. De to hackerne i «White House Down» og «House of Cards» er bare to motsatte sider av spekteret, sier Simpson i et intervju med Vulture.

Rollen som hacker er ikke akkurat fremmed for Simpson.

– Mye av researchen min kommer spesielt fra to personer: Broren min har vært en hacker siden 80-tallet og kompisen min Gregg Housh som er en av de første medlemmene av Anonymous.

«Typecasting» handler opprinnelig om mer overfladiske måter å se etter roller på, enn fok som passer til et yrket eller en personlighet. Det er for eksempel et problem at skuespillere med annen etnisitet enn den vestlige sliter med å bli tilbudt roller som ikke er stereotypiske for den etnisiteten de representerer.

– Hadde de i årenes løp ringt meg ned med rolletilbud som vanlig politi, advokat, lege, butikkdame, budeie, whatever – så hadde det ikke skadet med en naken slave på CV’n. Men de ringer bare når etnisiteten min er et poeng, når afrikanskhet er tema, når annerledeshet skal settes i spill, skrev Asta Busingye Lydersen i et debattinnlegg i Dagsavisen i fjor.

Da ville produksjonsselskapet 4 ½ caste slaver til den nye Roy Andersson-filmen, og de trengte folk som skulle spille slaver som måtte være av etnisk-afrikansk utseende.

Nylig gjorde noen damer et poeng ut av «typecasting» av hudfarge:

Filmindustrien kryr også av skuespillere som selv velger å gå for de samme rollene, og havner i en slags «Catch 22». De ender opp med å ikke bli tilbudt andre roller, fordi de selv ikke har vist interesse for det tidligere, og må kjempe for å bli tilbudt den ene rollen de er kvalifisert til, i likhet med mange andre i samme situasjon.

– Hun spiller ofte «hot» jente, men hun gjør seg selv stygg, dum eller fæl for å spille ned sin «hotness», skriver Buzzfeed om Cameron Diaz typiske rollevalg.

Skal vi basere oss på vår egen erfaring, spiller trolig Cameron Diaz også en typisk Diaz-rolle som Miss Hannigan i den kommende Annie-filmen.

Også Kate Hudson tenderer mot å havne i samme spor.

Hvs Kate Hudson er hovedrollen i en film, kan du som regel regne med to ting: 1) at hun vil være fantastisk søt, 2) hun vil ikke ha tingene helt på stell, skriver Nextmovie.com.

– Hudson har etablert seg som en romantisk komedie-dronning. Hennes korte tur utenfor denne sjangeren slo ikke helt an blant kritikerne, og hun trakk seg tilbake til «trygghetssonen». Og der er hun litt fastlåst, konkluderer Vulture i sin analyse «Stjernemarkedet: Kan Kate Hudson rømme fra Romantisk komedie-forbannelsen?»

Dette skjer med Kate Hudson, og det har allerede skjedd med Jennifer Aniston, sier en agent i artikkelen.

Det er synd. Vi husker da Hudson som den uforglemmelige Penny Lane i «Almost Famous»:

En skuespiller som risikerer å falle i samme fella og har blitt kjent for å spille kronisk premenstruell siden karrierens start: Kristen Stewart.

Alle er kjent med hvor merkelig Stewart er i intervjuer. Men hvorfor har det seg slik at alle karakterene hun spiller også er gretne og ukomfortable? Ja, Bella Swan i «Twilight» er en merkelig tenåring, men så skjer det samme i «Adventureland» og i «Snow White and the Huntsman».

– Hvis Stewart plutselig skulle finne på å spille en glad rolle, er det sånn at det ville oppstå en sprekk i universet og skapelsen ville skjedd på nytt? spør Christian Cintron i Hollywood.com.

Ungdomskomedien er kanskje en av sjangrene med mest stereotypiske karakterer. Her finner vi kongen av «typecasting»:

Michael Cera. I hvilke filmer har karen ikke spilt nerd i?

– Cera spiller bestandig rollen som sosial utilpass og radmager ungdom. Som oftest er han også jomfru. Han er ikke som de andre guttene fordi han lytter til The Shins og samler vinyl. Han er følsom og går med Vans-sko. Han forelsker seg i jenter han ikke kan få, men som til slutt faller for ham for hans iboende sjarm og gutteaktige utseende. I utgangsunktet spiller han bare seg selv, skriver Buzzfeed om Cera.

– Han har spilt denne sjenerte, nerdete karakteren gjentatte ganger, men det er ikke hans feil, det er noe den Amerikanske industrien tenderer å gjøre. De er veldig gode til å caste folk etter hva slags typer de er, sier regissør Sebástian Silva til The Guardian.

Michael Ceras roller i «Crystal Fairy» og «This is The End», vil forhåpnetligvis endre på inntrykket.

Uansett, Cera spiller nok en humoristisk rolle i den kommende mørke komedien «Hits», der han skal være en dop-dealer som skuffer sine kunder ved å ikke ta med deres foretrukne cannabis.

Sjekk også ut Cera i en typisk Cera-rolle i «Gregory Go Boom»:

Mediene liker også å sette hele vennegjenger i boks.’

«The Frat Pack», er et kallenavn brukt av media om en gruppe av skuespillere som har spilt sammen i de mest suksessfulle komediene siden slutten av 90-tallet.

Gruppen omfatter blant annet Ben Stiller, Jack Black, Owen Wilson, Luke Wilson, Will Ferrell, Vince Vaughn og Steve Carell.

Før USA Today ga denne gruppen navnet «The Frat Pack», hadde Entertainment Weekly referert til dem som «Slacker Pack», da nettavisen tidligere hadde brukt termen «Frat Pack» om en annen skuespiller-kompisgjeng, nemlig Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Ben Affleck, Edward Norton og Ryan Phillippe fra 2005.

Kanskje på tide å skifte beiteområde mens leken er god?

Resirkulering er viktig, men når det kommer til skuespillere som spiller samme rollen hver gang, er det kanskje delte meninger om dette.