Dagens værmelding fra Twin Peaks varsler om tiltykning av spoilers i indre dalstrøk, og økt fare for ugleformede uværsskyer over sjelen din.

Vi har kommet en tredjedel av veien på denne makeløse pakketuren gjennom David Lynchs underbevissthet, og toget har forlatt skinnene.

Dagens lottonummer er «324810» og 6», mens tilleggstallet er «7».

Dagens farge: Rødt.

En blodrød firkant åpenbarer seg på en dataskjerm. Et trafikklys skifter til rødt. En rød dør åpnes igjen. Blod farger asfalt. En rødstenket syl ødelegges, og vi møter skøyeren Red. En mynt triller mot sentral puslespillbit, en annen brukes i tidenes mest truende mynttriks – og vi møter en gammel kjenning for aller første gang.

Bare en helt vanlig arbeidsdag mellom to fjelltopper.

Dougie-Dale Cooper-Jones (Kyle MacLachlan) er akkurat der vi forlot ham: ved cowboystatuen foran kontorene til Lucky 7 Insurance.

Ikledd en stygg dressjakke i samme grønnyanse som «Twin Peaks»-logoen, mens han prøver å presse venstrehånden inn i jakkeermet.

Det har passert en halvtime siden politikonstabelen Reynaldo (Juan Carlos Cantu) høflig ba Dougie-Dale om å forlate stedet, og nå prøver han tålmodig igjen.

«Red door», sier Dougie-Dale, mens Reynaldo spør om han muligens har drukket, tatt dop eller medikamenter. «Case files», svarer Dougie-Dale hjelpsomt. Den snille politimannen kjører ham hjem til kona Janey-E (Naomi Watts), og påpeker diplomatisk at Dougie-Dale virker en smule desorientert.

«That’s on a good day», svarer Janey-E. Hun takker Reynaldo for hjelpen, før han oppdager at det ligger en konvolutt på dørmatten.

Janey-E fikser moderlig et smørbrød, og bestemmer at de skal ta en tur til Dr. Ben i morgen – sånn at han kan ta en titt på hjernen til Dougie. Sannelig på tide. «Look at me», gjentar Dougie-Dale mens han spiser potetgull.

Hun sender ham opp for å si natta til sønnen Sonny-Jim (Pierce Gagnon), som har gutterommet dekorert med cowboyer og indianere. Dougie-Dale blir skrekkelig fascinert av at lyset slår seg av og på hver gang han klapper i hendene.

Nede på kjøkkenet åpner Janey-E den mystiske konvolutten, og blir skikkelig ilter.

«You are in the doghouse, mister!». Den inneholder et fotografi av Dougie på vei ut av huset i Rancho Rosa, sammen med Nevadas mest serviceinnstilte gledespike.

«Jade!», sier Dougie-Dale begeistret.

«Jade give two rides».

«I’ll bet she did!», sier Janey-E bittert, men etter omstendighetene tar hun dette sviket temmelig bra.

Noe sier meg at Dougie ikke var en sjenerende pålitelig ektefelle. Ring ring, sier telefonen. Stemmen i den andre enden spør om Dougie har mottatt konvolutten.

Janey-E lurer på hvor mye ektemannen egentlig skylder dem, selv om hun allerede vet svaret. Hun spør hvordan Dougie skal få tak femtito tusen dollar, selv om de allerede har pengene.

Janey-E pønsker på en plan, og avtaler et møte med lånehaiene i parken på hjørnet av Guinevere og Merlin.

Tipper at det er i nærheten av Obvious Arthurian References Boulevard. Klikk, sier telefonen.

«What a mess you’ve made of our lives, Dougie» sukker Janey-E bittert. Istedenfor å dra til Dr. Ben i lunsjpausen må hun levere penger til gangstere.

Makan.

Hun beordrer Dougie-Dale til å gjøre hjemmeleksene sine, og går igjennom forsikringspapirene sånn at han ikke mister jobben.

«Tomorrow’s a big day», slår Janey-E fast. «Big day» hermer Dougie-Dale, mens hun kysser ham oppgitt på hodet som et lite barn.

Han fingrer med sju-tallet på dokumentmappe-logoen til Lucky 7 Insurance, uten at vi automatisk må gå ut ifra at det tallet har en stor betydning.

Et trafikklys svaier i vinden, mens lyser veksler fra grønt til rødt. Truende statisk støy høres på lydsporet.

Vi er tilbake i det røde rommet i The Black Lodge, der Den enarmede mannen (Al Strobel) føler seg frem for å finne Dougie-Dale.

Han åpenbarer seg foran peisen hjemme hos familien Jones, der Dougie-Dale stirrer forvirret på forsikringspapirene. «You have to wake up», insisterer Den enarmede mannen, og jeg kunne ikke ha vært mer enig.

«Wake up, Don’t die. Don’t die. Don’t die».

Så forsvinner Den enarmede mannen igjen, med en masse uttrykksfulle armbevegelser.

Dougie-Dale ser en glødende, liten stjerne på et av forsikringspapirene – ved navnet til hotelleieren Jake Cavarro, som har anmeldt innbrudd i et konferanserom.

Foto: Suzanne Tenner/SHOWTIME

Dougie skribler på arket og åpner neste mappe. Ser flere stjerner på et dokument der Anthony Sinclair har etterforsket forsikringskravet til en kvinne ved navn Nancy Deren.

Han skriver en lang strek på dokumentet, tegner en stige og en trapp. Ser nok en stjerne i neste mappe: som inneholder en liste med dødsfall signert av politidetektivene Loomis og Stockton.

Dougie-Dale tegner nok en stige på det arket, sammen med en trapp. Bare å starte spekulasjonene om hva det betyr.

Spesialagent Albert Rosenfield (Miguel Ferrer) kjører i regnet, mens han sier farvel til Gordon (David Lynch), som koser seg med en god Bourdeaux og kvinnelig selskap.

På vei ut av bilen har Albert problemer med paraplyen sin i ruskeværet: «Fuck Gene Kelly, you motherfucker!»

Han er på vei inn i Max Von’s Bar i Philadelphia, der Albert skal møte kvinnen han snakket med Gordon om for et par episoder siden.

Viser seg å være akkurat den vi håpet:

Diane!

Det aller første ordet Dale Cooper ytret i serien var navnet til hans konstant fraværende sekretær. Noen mistenkte at Diane bare var navnet Dale hadde gitt til diktafonen sin, men det ble avkreftet i en bortklippet scene fra «Twin Peaks: Fire Walk With Me».

Diane Evans viser seg å være en film noir-elegant platinablondine spilt av Laura Dern!

Litt av en introduksjon, får en si. Det tok 25 år før Diane viste seg, og nå må vi vente minst episode før vi ser henne igjen.

Foto: Suzanne Tenner/SHOWTIME

Vi hopper rett videre til en lagerbygning i Twin Peaks, der psykopaten Richard Horne (Eamon Farren) kjøper kinesisk designer-dop kalt Sparkle av gangsteren Red (Balthazar Getty).

Ja, den samme sjarmøren som flørtet med Shelley tilbake i sesongens andre episode. Richard kan plukke opp resten av dopet hos Maryanne, hvem nå det er.

«Have you ever studied you hand?» spør Red etter en serie truende kung fu-bevegelser.

Han liker seg i Twin Peaks, og Richard virker urolig. Klysa virker betydelig mindre truende i dagslys, uten forsvarsløse jenter å terrorisere.

Jeg tror vi kan gå ut ifra at den psykopatiske snørrvalpen er, som Red påpeker «small time».

Den største trusselen her er utvilsomt Red, som smugler Sparkle fra Canada. Han har problemer med leveren, og oppfører seg veldig besynderlig.

Red lurer på om Richard har sett filmen «The King and I», sånn apropos ingenting. «You got this under control? You better have».

Red kjenner ikke Richard, og kommer til å holde et øye med ham. Drittungen bruser litt med fjærene, og forlanger at Red slutter å kalle ham «kid».

Red får seg en god latter: «Just remember this, kid. I will saw your head open and eat your brains if you fuck me over. You can count on that».

Det vil jeg se! Allikevel litt pussig at det var akkurat hva monsteret i glassboksen gjorde med Sam og Tracey ifølge FBIs åstedsfotografier; åpnet skallene deres og spiste hjernene.

Red tar frem en mynt, og knipser den opp i lufta – der den blir hengende, spinnende, som ved svart magi. Richard svelger urolig, og finner plutselig mynten i munnen sin.

Red fanger opp den samme mynten i lufta, og den forsvinner sporløst fra hånden til Richard.

Litt av et mynttriks. «This is you» sier Red, og ser ned på mynten. «This is me. Heads, I win. Tails, you loose».

Richard skjønner hverken heads eller tails av dette, men fersker at han vil bli føkket uansett.

Han kjører sin vei med en bra blanding av panikk og raseri i øynene, og uten store doser Sparkle i nesa hadde han sikkert pisset på seg.

Nok en gang tar David Lynch det som ellers ville ha vært en konvensjonell scene, og vrenger den rundt til noe minneverdig forskrudd. Vi har samtidig funnet ut hvem som supplerer kinesisk designerdop i Twin Peaks, og at Richard er en Dick.

I trailerparken New Fat Trout møter vi Carl Rodd (Harry Dean Stanton), som tar en kjøretur med Mickey (Jeremy Lindholm). Carl kjører til byen nesten daglig:

«Gets me out of this trailer park. Not much I got to look forward to at my age, Mickey, except the hammer slamming down».

Mickey forteller om kona Linda, en krigsveteran som endelig skal få en elektrisk rullestol av myndighetene. Er dette den samme Linda kjempen snakket om i sesongpremieren? Carl har røyket hver bidige dag i 75 år, og er fortsatt i fin form. Akkurat som storrøykeren David Lynch.

I Double R-dineren har barneskolelæreren Miriam Sullivan (Sarah Jean Long) akkurat spist to stykker med kjempegod kirsebærpai, og hun er ifølge Shelley (Mädchen Amick) deres beste paikunde noensinne.

I Nevada renner trolig en trist, liten sjalusitåre nedover kinnet på Dougie-Dale, uten at han skjønner hvorfor.

Miriam bestiller to kaffe på veien ut, og legger igjen mye tips. Hun er så koselig at Shelley foreslår til fnisepike-servitrisen Heidi (Andrea Hayes) at Miriam skal få gratis pai neste gang.

«Stupid magic motherfucker!» raser kødden Richard, mens han råkjører med den stusselige pickup-jeepen sin noen kvartaler unna Double R.

Carl slapper av på en benk i parken. Ser en liten gutt leke sisten med moren sin.

Smiler, drikker kaffe. Ren idyll.

I samme sekund stormer Richard forbi et stoppskilt, og meier guttungen rett ned i fotgjengerfeltet!

Jøss. Mens moren skriker fortvilet over liket av sønnen sin, kjører Richard bare videre mens han brøler for seg selv «Hey, I told you to get out of the fucking way!»

Jeg vil nødig trekke forhastede konklusjoner, men jeg begynner å mistenke at Richard ikke er et anstendig menneske.

Ved neste veikryss ser den uskyldsrene barneskolelæreren Miriam at Richard kjører forbi, og han ser henne. Miriam er eneste øyenvitne til dette «hit and run»-drapet, og dermed i livsfare.

Foto: Suzanne Tenner/SHOWTIME

Carl ankommer ulykkesstedet tidsnok til å se guttungens gule sjel sveve opp mot himmelen, mens musikken sveller opp.

Jeg føler at Carls ansiktsuttrykk sier hva vi alle føler akkurat nå:

Han går bort for å trøste moren, men det er noe absurd over reaksjonene til fotgjengerne rundt dem.

Åpent for tolkning, men godt mulig at David Lynch prøver å distansere oss fra grusomhetene ved å påminne om at alt dette bare er en illusjon.

At tragedie og komedie bare er to sider av samme mynt, som svever overnaturlig lenge over hodene våre.

Enten det, eller at det er en dårlig ide å benytte tilfeldig forbipasserende som statister i følelsesladede scener. Ikke vet jeg.

Elektrisiteten gnistrer faretruende over en telefonstolpe merket med tallet «6» og nummeret «324810», uten at det dermed betyr at sifrene har en dyp betydning.

Allikevel bemerkelsesverdig at: 1) sekstallet har akkurat samme logotype som sifrene på den mekaniske innretningen i det lilla rommet i episode nummer tre, og 2) at den samme telefonstolpen (med identiske numre) kan ses i «Twin Peaks: Fire Walk With Me» – men da befant den seg i Fat Trout-trailerparken.

Litt senere er Richard rasende over at den lille gutten han drepte våget å grise til støtfanger hans med blod, og gjør et slurvete forsøk på å vaske det bort.

Åh, som jeg gleder meg til å se ham bli drept i en fremtidig episode.

I Las Vegas åpenbarer det seg en rød firkant på laptop-skjermen til Duncan Todd (Patrick Fischler), noe som gjør ham dypt urolig.

Jeg er forresten fortsatt temmelig overbevist om at David Lynch har designet de elegante møblene på kontoret hans.

Duncan åpner en safe, og tar frem en hvit konvolutt merket med en sort, liten sirkel. Tilbake i Rancho Rosa ankommer rettsmedisinerne for å skrape opp likrestene av de tre biltyvene, mens vraket av Dougies Ford taues bort.

Bilskiltet har havnet på taket til huset over veien.

Inni huset sitter fortsatt den narkomane alenemoren (Hailey Gates) og skriker «119!».

Akkurat samme scene vi så i episode tre, noe som enten antyder at hun er fanget i tid, en flyktning fra The Black Lodge – eller eventuelt at David Lynch har resirkulert opptaket fordi han ikke filmet nok scener med henne.

På et billig motellrom i Nevada kaster den diminutive leiemorderen Ike «The Spike» Stadtler (Christophe Zajac-Denek) terning, og skriver ned resultatene i en notatbok.

Så får han levert en konvolutt under døren. Den samme konvolutten Duncan Todd fisket ut av safen sin.

Inni finner Ike et bilde av Lorraine, den nervøse damen vi møtte i forrige episode. Ja, kontaktpersonen til gangsterne som prøvde å drepe Dougie, og som sendte en melding til Demon-Dales svarte boks i Buenos Aires. Henne.

Andre fotografi i konvolutten er av Dougie, og Spike-Ike har åpenbart fått oppdraget med kverke dem begge.

Han tar frem en diger syl, og fester den i bildet av Dougie. Trolig derfor Den enarmede mannen gjentok «Don’t Die» til ham. Et godt råd, uansett.

Dougie-Dale er tilbake på jobb, og strålende fornøyd over at han har fått en egen kaffekopp i dag.

Han har dessuten fått tilbake den svarte FBI-dressen sin fra renseriet, og er glad som en lobotomert gladlaks. Kollegaen Phil (Josh Fadem) geleider Dougie-Dale inn på kontoret til sjefen Bushnell Mullins (Don Murray), mens den sleske fysaken Anthony Sinclair (Tom Sizemore) følger årvåkent med fra sidelinjen.

Han virker urolig. Mr. Mullins går igjennom forsikringspapirene, men skjønner ikke bæret av skribleriene til Dougie-Dale.

«I’m thinking you may need some good professional help, Dougie».

«Help Dougie», gjentar Dougie-Dale, som stirrer fascinert på bokseplakaten Mullins har på veggen.

Men så begynner Mullins å skimte et mønster i notatene.

Han oppdager noe viktig, noe urovekkende og takker Dougie-Dale for en jobb vel utført.

«I’ll take it from here, but I may need your help again. You’ve certainly given me a lot to think about».

Jeg antar at vi har Den enarmede mannen å takke for dette, selv om akkurat hva Dougie-Dale «oppdaget» er et åpent spørsmål.

Trolig at Sinclair har latt seg bestikke til å godkjenne ugyldige forretningskrav, muligens som del av en større forsikringssvindel.

«Think about», gjentar Dougie-Dale mens han sliter med å forstå konseptet med håndtrykk.

«You’re an interesting fellow» mener Bushnell, og det ser ut til at Dale har sikret jobben sin en stund til.

I mellomtiden møter Janey-E lånehaiene Tommy (Ronnie Gene Blevins) og Jimmy (Jeremy Davies) i parken; men før pengene overleveres forlanger hun å få vite hvordan ektemannen havnet i gjeld til dem.

Tommy forklarer at Dougie gamblet på en fotballkamp, doblet innsatsen og tapte tjue tusen dollar pluss renter.

Fremfor å betale pengene velger Janey-E å gi disse lømlene en velfortjent skjennepreken.

«We are not wealthy people. We drive cheap, terrible cars. We are the 99 percenters, and we are shit on enough. And we are certainly not gonna be shit on by the likes of you!»

I banken Janey-E jobber er lån med 25 prosent rente uhørt, men det er hva hun tilbyr dem: totalt 25.000 dollar. Det er hennes første, siste og eneste tilbud til disse frekkasene.

«What kind of world are we living in where people can behave like this? Treat other people this way, without any compassion or feeling for their suffering? We are living in a dark, dark age, and you are part of the problem. Now, I suggest you take a good, long look at yourselves because I never want to see either of you again!»

Og så stormer hun indignert av gårde, velsignet fri for kunnskapen om hvor mørk verden egentlig er.

«Tough dame», kommenterer Jimmy imponert.

Jeg er sannelig ikke sikker på om Janey-E er fryktelig naiv eller skikkelig utspekulert – men er hundre prosent skråsikker på at hun er en bedre kone enn Dougie fortjente.

Kanskje Dale kan beholde henne etter at han (forhåpentligvis) kommer til seg selv igjen?

Janey-E kan uansett beholde de 27.000 dollarene hun sparte på forhandlingsferdighetene sine, og kjøpe seg en bil som ikke er billig og bedriten.

Eventuelt en ny oppvaskkost.

I mellom-mellomtiden blir plutselig en av de ansatte til Lorraine (Tammie Baird) drept utenfor kameras rekkevidde.

Så stormer den kortvokste leiemorderen Ike The Spike inn på kontoret hennes, som en berserk Funko Pop-dukke av Vin Diesel ruset på badesalt.

Ike stikker Lorraine veldig brutalt ihjel med sylen sin.

Han får øye på en kvinne i korridoren, og myrder henne, også.

Så voldsomt at den fine sylen hans blir ødelagt. Stakkars Ike ser skikkelig trist ut.

Tok sikkert skikkelig lang tid å lage den, også.

Fine sylen.

Tommy «Hawk» Hill (Michael Horse) mister en gammel mynt på vei ut av toalettet, som triller ned på gulvet og lander i en av avlukkene.

«Heads». Mynten har profilbilde av en indianerhøvding, noe som er helt i tråd med profetiene til The Log Lady.

Dette har definitivt noe å gjøre med Hawks etniske opphav, og kan muligens avdekke noe som mangler.

På døren til toalettet får Hawk øye på nok en indianer:

Symbolet til toalettdørfabrikanten «Nez Perce Manufacturing».

Ikke akkurat den retningen jeg trodde dette Log Lady-rebusløpet ville ta.

Han ser videre oppover på dodøren, og legger merke til at to skruer mangler i høyre hjørne. Den korrupte klysa Chad (John Pirrucello) er pent nødt til å bruke damedoen, og han lover å sladre om dette til sheriff Truman.

Hawk drar bort dørbeskyttelsen med et brekkjern, og finner noen håndskrevne ark.

De forsvunne sidene som ble revet ut av Laura Palmers dagbok, kanskje?

Hawk har uansett endelig funnet puslespillbiten han jaktet på, og vi har nok et bevis på at alle forsøk på å forutsi retningene «Twin Peaks» vil ta er totalt fåfengte.

Men fortsatt gøy.

Sheriff Truman (Rober Forster) har hendene fulle med den forferdelige kona Doris (Candy Clark), som er frådende rasende over at bilen til faren hennes ikke er reparert.

«Why, why are you alway against me, Frank!?»

Chad hevder at han ikke ville ha funnet seg i dritt fra henne, men siden han er en dust bryr ingen seg om hva han mener.

Deputy Maggie (Jodee Thelen) kan fortelle at Doris ikke alltid var sånn som dette. Sønnen til Frank og Doris begikk selvmord, og etterpå ble Doris tussete.

Chad bare flirer hånlig:

«Yeah, I heard something about that. He couldn’t take being a soldier».

Chad later som om han gråter krokodilletårer, og marker seg i oppløpet som en av de mest usympatiske personene i hele Twin Peaks.

Fuck off, Chad.

I The Bang Bang bar synger Sharon Van Etten «Tarifa», og så er det slutt for denne gang.

Så hva kan vi vente oss fremover? Leonard og Gordon vil forhåpentligvis ta med seg Diane tilbake til fengselet for å ta en titt på Demon-Dale.

Forsikringssjefen Bushnell Mullins vil trolig konfrontere den lugubre Anthony Sinclair om forsikringssvindelen Dougie-Dale «oppdaget».

Janey-E kjøper seg kanskje en kaffekopp med påskriften «World’s best wife», og innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold til Jade.

Richard Horne vil forhåpentligvis komme i søkelyset for barnedrap, og trolig gjøre et forsøk på å kverke det eneste vitnet: Barneskolelæreren Miriam.

Vel, med mindre Miriam også går under navnet Maryanne, og ikke er så koselig som alle tror.

Her kan alt skje, så det er bare å spekulere i vei.

En spådom til: Fint lite av dette vil ende opp der vi tror, og før du vet ordet av det spretter Ike frem igjen.

Uansett hvor fåfengt det er å forvente krystallklare svar av David Lynch, så håper jeg fortsatt at det kommer en forklaring på hvem den narkomane «119»-alenemoren og sønnen hennes egentlig er. Min spontane teori: at de har en klar forbindelse til Janey-E og Sonny Jim.

Mest av alt ser jeg frem til å bli bedre kjent med Diane Evans, som etter alt å dømme kommer til å spille en sentral rolle utover i historien.

Så der står vi. Med cowboyer og indianere, to sider av samme mynt og svar som leder til flere spørsmål.

Som Dale Cooper engang sa:

«I have no idea where this will lead us, but I have a definite feeling it will be a place both wonderful and strange».

ANTALL KAFFEKOPPER DRUKKET: Minst to. Miriam kjøpte dessuten to kaffekopper, men siden vi ikke så at de ble drukket blir de diskvalifisert.

ANTALL PAIER SPIST: To, begge spist av pai-monsen Miriam.

WTF: Hele scenen med Red. Barnesjeler har urinfarge. Fotgjengerne og lastebilsjåfører sliter med å vise genuine følelser.

SENTRALE SPØRSMÅL: Har Red forbindelse til The Black Lodge, eller er han bare fryktelig fingerferdig? Hva «oppdaget» Dougie-Dale i forsikringspapirene? Har familien Jones et hundehus, og må Dougie-Dale sove i det fremover? Fant Hawke de forsvunne sidene fra Laura Palmers dagbok? Hvem plasserte dem i så tilfelle i dodøren, og hvordan vil de hjelpe Dale Cooper? Hva er dealen med telefonstolpen? Hvem er Maryanne? Hvilken betydning kommer Linda til å spille? Vil Ike lage seg en ny spike han kan like, og stikke den i en skrikende pike som han sender til dødsriket? Er det fortid eller fremtid? Hvorfor kravler det larver i sjelen min? Ինչու եմ ես հանկարծ խոսում են հայերեն?

RIP: Liten gutt, Lorraine og minst to ansatte på kontoret hennes.

BOB-FAKTOR: Forholdsvis lav. Både Demon-Dale og Bob er fraværende, men Red tilførte episoden en velkommen dose av magisk galskap.

BESTE REPLIKK: «Fuck Gene Kelly, you motherfucker!».

FUN FACTS:

Flere referanser til klassiske Hollywood-musikaler denne gangen, både «Singing in the Rain», «The King and I» og med litt godvilje «Sparkle».

Harry Dean Stantons rollefigur Carl Rodd, dukket også opp i «Twin Peaks: Fire Walk With Me», der han drev trailerparken drapsofferet Teresa Banks bodde i. Stanton fyller forresten 91 om noen uker, og han er litt av en skrue.

Temalåta til salige Lorraine er BluntedBeatzs «I Am (Old School Hip-Hop Beat)», som vi får håpe de spiller i begravelsen.

Toalettdørfabrikanten «Nez Perce Manufacturing» har tatt sitt navn fra indianerstammen Nez Perce, som spiller en sentral rolle i boken «The Secret History of Twin Peaks».

Dette er første gang vi møter Dale Coopers trofaste sekretær Diane Evans, men hun hadde en viktig rolle i boken «The Autobiography of F.B.I. Special Agent Dale Cooper: My Life, My Tapes». Den er dessverre vanskelig å oppdrive nå, og går nå for et par tusenlapper på amazon.com.

Red er muligens en stor fan av Ben Stiller.

Ulykkesstedet der Richard meier ned guttungen er akkurat samme veikryss som Mike skremmer vettet av Laura Palmer i «Twin Peaks: Fire Walk With Me».

Max Von’s Bar er trolig en liten hyllest til en av David Lynchs favorittfilmer: «Sunset Boulevard», der en av hovedpersonene heter Max Von Mayerling. Navnet til David Lynchs rollefigur Gordon Cole kommer også fra samme film.

Siden denne cocktailbaren befinner seg i Philadelphia kan Diane Evans tenne seg en sigarett uten å bryte røykeloven; en rekke barer i byen har nemlig dispensasjon for røykere.

Her er traileren til dokumentaren «David Lynch: The Art Life»:

KARAKTER: 8 av 10 koppernikkel-mynter roterer sakte rundt et smilende kaffekrus, som drilldanser lystig til en kakofoni av barnegråt, dødsskrik og sirkusmusikk.