- Se episoden på Comoyo View
Wu–hu, sesongfinale! Siden vi ikke får de vanlige tolv episodene denne sesongen, ender alt her og nå.
Vel, mesteparten endte egentlig i forrige episode, men det er fortsatt noen løse tråder å nøste opp. Vil Sookie bli en fe–vampyrbrud? Kommer Rutger Hauer til å dukke opp igjen? Får vi se hvor den svenske stålmannen Eric Northman fløy til, og vil han i så tilfelle vise penisen sin? Svarene er ja, jo, tja og nei – men ikke i den rekkefølgen.
Terry er endelig begravet, og siden Alcide (Joe Manganiello) har forvandlet seg tilbake til snill valp prøver han å kurtisere Sookie (Anna Paquin). De tar en liten spasertur (som understreker at Joe Manganiello er rundt en meter høyere enn hobbiten Anna Paquin), mens Alcide betrygger henne om at Jason har det helt fint.
«Some guys, you meet ’em, and you just know they’re always gonna be ok. Survivors. Jason’s one of those guys». Noe som forhåpentligvis ikke betyr at Jason stryker med denne episoden mens Alanis Morissette synger «Ironic» under slutteksten. Ville ha vært ironisk, dontcha think?
Svært så filosofisk Alcide er i dag, da. Selv Sookie er litt imponert, og hun lar seg ikke så lett å overraske. Siden hun kan lese tanker, og alt sånt. Hun er også høflig nok til å ikke påpeke at det ser ut som Alcide har på seg en parykk i dag.
De har en flørt på gang, helt til Al kjenner duften av vampyrer. Hele gjengen fra vampcampen sjangler rundt i fullt dagslys, rusa på livet og høye på Bills fe-blod. De danser, kler seg nakne, og noen har sex i det fri.
Pam (Kristin Bauer van Straten) nøyer seg med å rulle rundt i gresset med et fjollete smil. Tipper hun kommer til å være dritflau over alt dette senere.
Jason (Ryan Kwanten) har også latt seg rive med, og bærer den katolske vampyr–dominatrixen Violet (Karolina Wydra) på skuldrene sine.
Skulle trodd de hadde røyket fe-blodet. Jason gir Violet blod, men de andre vampyrene danser charleston. Noen foreslår også at de skal spille krokket! Når ble disse vampyrene skapt, egentlig – i et engelsk gods på 1920-tallet? Vel, kanskje de bare har sett mye på «Downtown Abbey» i fengselet.
Jason er allerede lysten på å ha sex med Violet, men den katolske vampyrpiken vil vente.
I likhet med så mange åtte hundre år gamle katolske piker er Violet vanvittig sjalu, og glefser så fort hun får øye på Sookie.
Etter at de har stadfestet at Sookie er søsteren til Jason, ønsker Violet henne velkommen med åpne armer – og åpen munn med tunge. Hun gir Sookie et langt, vått kyss. «Sook, meet Violet. She’s European. I’m hers now», sier Jason fornøyd mens han drikker øl. Så ja, i løpet av sesongen har Jason gått fra å være en rasende vampyrhater, til en skikkelig «fang banger».
Uten forvarsel får Sookie en hard klem av Pam, som for en sjelden gangs skyld er strålende glad: «I’m actually fuckin’ happy to see you!». Kanskje løsningen på alle problemene mellom vampyrer og mennesker er jevnlige doser med feblod? Akkurat som løsningen på alle problemer mellom mennesker kan kureres med god marihuana.
Like etterpå får Sookie også en varm klem av Tara (Rutina Wesley), som i det minste vet at hun er høy som et fyrtårn. Bill (Stephen Moyer) smugtitter på Sookie gjennom vinduet sitt, og ser ut til å slite med samvittighetskvaler. Nå som alt har gått bra er det nok ikke fritt for at han føler seg litt tom innvendig. Vel, enda tommere.
Warlow (Rob Kazinsky) har fordrevet tiden i feenes rike med å lage en maistang av blomster. Hvis han blir etterlatt der noen uker til skal du ikke se bort ifra at han strikker en fin genser av gress, eller i det minste bygger seg en trehytte.
Mest imponerende av alt er hvordan Warlow har klart å lage lysekronene som henger i trærne. Åpenbart sånt man lærer seg når man lever seks tusen år, og har mye fritid til å pusle med håndarbeid.
Så fort Sookie dukker opp er han veldig keen på å fullføre et gammelt giftemålsritual rundt et lønnetre, men hun har kalde føtter. Og ikke bare fordi hun går barbent i gresset.
Frøken Stackhouse vil utsette giftemålet litt, nå som vennene hennes er reddet. Et samliv som varer i all evighet bør kanskje være basert på noe mer enn en bytte-deal? Så nå vil hun date Warlow en stund først, og la ham bli bedre kjent med vennene hennes.
Warlow tenker over dette forslaget en stund, før han fiker Sookie hardt i fjeset. «Who the fuck do you think you’re talking to?!».
Vampyrene morer seg med å spille håndball i det fine været, og psycho–Violet denger en ball rett i skulderen på Jessica (Deborah Ann Woll) i et lite anfall av sjalusi. Selv de andre vampyrene stusser over oppførselen hennes.
Pam er tilbake i grinete humør, savner sin favoritt–svenske og klager over at «I think my buzz wore off». Hun akter å finne Eric, uansett hvor mye Tara protesterer: «You guys are the worst fuckin’ makers ever».
Whoosh, der fløt Pam ut av denne sesongen. God flytur, ses neste år!
Jeg lurer forresten på hvor vampyrene har fått sommertøyet de har på seg. Raidet de åttitallsklærne i garderoben til Bill, etter at de brente fengselsuniformene sine? Violet ser ut til å ha fått de rosa klærne Jessica hadde, på den tiden da hun fortsatt var en uskyldig gladjente med slemme, kristne foreldre.
Nå får vi også svaret på hvorfor Bill er så molefonken: etter at han donerte bort blodet sitt i fengselet har han mistet superkreftene, og kontakten med Lilith. Så han er ikke lenger en udødelig profet, bare en pompøs vampyr. «I don’t feel Lilith anymore, I feel like Bill again».
Og gamle Bill føler seg dritt fordi han ofret Sookie til Warlow. «The pain I’ve caused her, there’s no coming back from it now». Jessica gidder ikke å høre på sånn selvmedlidende sutring, så hun presser Bill til å skjerpe seg – og redde Sookie mens de fortsatt har tid. «Bill Compton would have walked through fire to save her life! Yeah, maybe you were an asshole, but right now you have the opportunity to make this right!».
Okei, da. Bill tilkaller Jason, som har litt vanskelig for å begripe at søsteren ville la seg gifte bort til fe–vampyren som drepte foreldrene deres. Han har åpenbart ikke sett de siste episodene av «True Blood» i fengselet.
Det kan bli vrient å komme seg inn i fe-riket for å redde Sookie, men kanskje sheriff Andys eneste gjenlevende datter Adilyn kan hjelpe? Ja, jeg vet at alle vampyrene allerede er fulle av fe-vampyrblod akkurat nå, men la oss ikke henge oss opp i logiske løsninger.
Jason og Violet drar for å finne Adilyn, mens Bill drar med seg en gråtende professor Takahashi (Keone Yeong) ut til kirkegården. Ingen fare, Bill dreper ikke professoren, bare hypnotiserer ham til å glemme alt som har skjedd de siste ukene – og sender ham hjem til familien med en bag full av penger. Cocksucker!
Andy (Chris Bauer) er ikke særlig lysten på å invitere Jason og Violet inn, siden han har hatt litt dårlige erfaringer med blodsugere den siste tiden. Ikke noe personlig, rent bortsett fra at de drepte tre av døtrene hans.
Violet prøver å forklare at hun er i et monogamt vampyrforhold: «I’m eight hundred years old, and your halfling daughter does smell good. But I only feed on Jason, we’re strictly monotonous». Veldig strikte.
Andy mener «That’s some bullshit, right there!», men Adilyn (Bailey Noble) stiller opp så fort hun hører at Sookie er i fare. Det samme gjør til slutt Andy: «Let’s do this shit, then. But we’re going in heavy!». Komplett med gullforgylte spisse pinner og den salige guvernørens UV–kuler.
Tvilsomt om noe av dette vil bite på Warlow, som har bundet fast Sookie til det magiske treet sitt. Han er sant å si direkte fornærmet over at hun var inne på tanken å introdusere ham til vennene sine.
«Do you think I’d wait for fifty five hundred year to become part of your community? To share you with your friends of low birth, in fucking Bon Temp?!».
En skikkelig klassebevisst fe–vampyr, dette her.
«I was never meant to be a vampire, Sookie! My life was blessed. My people had a capacity for joy, unmatched by any tribe to ever walk the earth. That’s what Lilith took from me. That’s what I took from them! I need to get back to the start, do you see that?».
Vi ser i alle fall at du plutselig har mistet vettet. Selv etter alt dette akter ikke Sookie å plaffe i hjel Warlow med den mye omtalte fe–ballen sin, men hun truer med å skyte bort alle fe-kreftene sine en gang for alle. Rare jenta.
Warlow har en enkel løsning på dette dilemmaet: han binder fast hendene hennes, og gir henne noen nedsettende kommentarer: «You really are a danger whore, aren’t you? You’d risk everything on the hope that you are special. You should have trusted your first instinct: you knew me better than I knew myself. Because it turns out that I do just want to fuck you, and own you, and use you for your blood!».
Sookie synes han er en ubehøvlet bølle, og et monster. Hun liker ham ikke i det hele tatt lenger, så. En merkelig scene, som ser ut til å være skrevet på en serviett kvelden før innspillingsdagen, av en manusforfatter som er like lei denne sidehistorien som alle oss andre. La oss bare bli ferdig med dette tøvet, liksom.
Natten faller på, og Warlow biter Sookie i halsen – mens Jason, Violet, Andy og Adilyn ankommer kirkegården, der Bill venter på dem. Bare et problem: Adilyn har ingen anelse om hvordan man zapper seg inn i fe-riket, siden hun tross alt bare er to uker gammel. Heldigvis kan sånne krefter vekkes frem med litt frykt, så Violet skremmer vettet av jenta. Vips-sala-bim, så er de alle i fe–riket.
Mens Bill fighter Warlow, grabber Violet tak i Sookie. Hele gjengen zapper tilbake til virkeligheten – mens Bill denger Warlow med maistangen, og spidder ham på vingen til englestatuen. Ikke at det er nok til å overvinne en gamling som Warlow. Han zapper seg tilbake til virkeligheten med Bill hengende på foten, og flyr rett hjem til Sookie.
Andy får en omgang juling, Violet blir zappet med fe–lyn og Bill klarer ikke engang å stikke en spiss pinne i hjertet på Warlow. Så han blir også zappet med fe–lyn. Mye zapping, ass.
Jason blir innelåst i Sookies hemmelige vampyr–rom sammen med Adilyn og Andy, mens Warlow henter Sookie. Aldri noensinne i verdenshistorien har en mann vært så ivrig etter å gifte seg.
Han betrygger Sookie om at «In a thousand, two thousand years you’ll learn to love me». Sikkert en fin fyr hvis du lærer å bli veldig, veldig godt kjent med ham. Eller kanskje ikke.
Plutselig spretter Niall fram fra et svart hull på baderommet, og grabber tak i Warlow bakfra (så å si). Yay, Rutger Hauer er tilbake!
Jason stormer frem med den gullforgylte staken (så å si), og planter den rett i hjertet på Warlow. Det gjør susen. Han eksploderer i en gøgge på badegulvet. Bye bye, Warlow. De drar Niall ut av det svarte hullet, og som takk for hjelpen gir han Jason et vennskapelig, lite dask i bakhodet. Det er det siste vi ser til ham.
Synd for alle vampyrene at de mister effekten av fe–blodet så fort Warlow dør, og dermed ikke lengre kan bevege seg ut i solen.
Ekstra synd for Eric Northman (Alexander Skarsgård), som har lagt seg godt til rette kliss naken i en solstol – på et snøkledd fjell i Åre!
Plutselig blir det veldig varmt i snøen, og Eric tar fyr så fort fe-blodet hans mister piffen. Og ja, han er virkelig naken. Gode nyheter for alle som har drømt om å se penisen til den svenske sjarmøren ta fyr.
Mens kameraet sveiper opp ser det ut til at Eric brenner opp! Wow, litt av en slutt på sesongen. Men heldigvis ikke slutt på serien, «True Blood» er tilbake neste… Vent, litt. My bad. Fortsatt over tjue minutter igjen av episoden. Synes nok det gikk litt fort, ja.
Så hopper vi frem et halvår i tid. Hepatitt V–viruset sprer seg rundt på kloden i en forrykende fart, og har rammet vampyrene hardt. Viruset har nå mutert, og det sies at en åttendedel av alle blodsugere er smittet. De er mer aggressive, og overlever lengre på å drikke ferskt menneskeblod.
Bill Compton har skrevet den selvbiografiske boken «And God Bled: A Story of Death and Redemption», som har toppet bestselgerlisten til The New York Times i sju uker. Noe som betyr at Bill klarte å skrive en hel bok på 350 sider, hale i land en publiseringsavtale – og få trykket et kjempeopplag på rundt fire måneder. Det må være en slags rekord!
«And God Bled» er Bills beskjedne beretning om tiden som Gud, profet og vampyrenes redning. Bill tilstår også på direktesendt TV at han rev hodet av guvernør Burrell, men legger til med et lurt smil at «It’s not like he didn’t deserve it». Bills bok er en tilståelse, men også en avsløring av guvernørens lumske plan om å utrydde vampyrene med Hepatitt V–viruset.
Et forsøk på å forene vampyrer og mennesker en gang for alle. Samt et forsøk på å rette opp gamle synder, kanskje.
Sookie ser hele dette intervjuet på TV hjemme i sofaen, sammen med sin nye kjæreste: Alcide. Selvfølgelig. Og han er like selvfølgelig i bar overkropp. Noe som minner meg på at jeg må begynne på Sats igjen en av disse dagene.
Alcide har også barbert av seg alt håret, noe som forklarer hvorfor det så ut som han hadde på seg parykk i begynnelsen av episoden. Jason er travelt opptatt med å gi Violet munnsex, for 178. natt på rad. Fortsatt en stund til han får lov til å bolle henne, så Violet er en katolsk kvinne av sitt ord.
Jeg aner ikke hvorfor Sookie har begynt å kle seg som en åtti år gammel bestemor, mens hun drar med seg Alcide til kirken. Det er vel et forsøk på å leve et tradisjonelt småbyliv, men den hatten kunne hun sannelig ha spart seg.
Så dukker Sam (Sam Trammell) opp for første gang i episoden, mens han diskuterer separering av kirke og stat med Andy. «This town, Bon Temps, we’re on our own. And these people, they don’ trust your government anymore. Not one iota. They still trust the churches, so if we separate church and state we are one hundred percent fucked».
Jeg vet ikke om Sam har rett, men han sier det med overbevisning. Har han blitt kristen, plutselig? Ingen fare, han har bare blitt Bon Temps nye borgemester! Visste ikke engang at de hadde noen borgemester. Har sannelig skjedd en del på et halvt år.
Inni kirken blir det tatt blodprøver av alle, for å se om noen bærer på Hepatitt V–viruset. Det er jo dødelig for vampyren, men ufarlig for mennesker – som fortsatt an være smittebærere uten å ane det. Predikanten Daniels (Gregg Daniel) har innkalt alle til kirken fordi å forene byboerne. Vel, bortsett fra vampyrene, da. Det er jo fortsatt dagslys, og de har ikke lenger noe feblod.
Daniels hevder at vampyrene invaderer småbyene rundt om i den amerikanske Midtvesten på jakt etter blod: «There are roving bands of sick and hungry vampires out there, and they are on the march!». Sam holder en tale i kirken, der det kommer klart frem at det løpet av dette halvåret har blitt en slags borgerkrig i USA – med mennesker og friske vampyrer på den ene side, og rasende Hepatitt–V–smittede blodsugere på den andre.
Sam inviter alle til Merlotte’s på kvelden, der de vil få gratis drikkevarer og resultatene av blodprøvene. Ser ut til at han har solgt baren til Arlene (Carrie Preston), sikkert for forsikringspengene fra Terry. Hun har også døpt om baren til Bellefleur’s.
Sams kjære Nicole (Jurnee Smollet–Bell) er høygravid, men det visste vi jo allerede – og hun holder seg heldigvis i bakgrunnen. Sams tilbud er at borgere med friskt blod inngår en «monogam» avtale om å fore en frisk vampyr, i bytte mot beskyttelse. «To be safe every single human needs a vampire, and every vampire needs a human». Et veldig kontroversielt forslag, som langt fra alle i byen er villige til å gå med på.
Senere på Merlotte’s… eh, Bellefleur’s Bar ser det ikke ut til at noen av hovedpersonene smittebærere, så de kan alle donere blod.
Tara blir kontaktet av sin forferdelige mamma Lettie Mae (Adina Porter, som også kan ses i «The Newsroom»). Hun vil be om unnskyldning for alt. «I’m talking about your whole life. I am so terribly sorry!».
Siden denne alkoholiserte møkkadama knapt gadd å gi Tara mat i oppveksten akter hun å gi datteren næring nå, som bloddonor. «Come here, let me feed you! Let me take care of you. Let me nourish my baby girl!». Creepy, men Tara tar i mot tilbudet – og de har en slags forsoning i blod.
Tipper at neste sesong starter med at vi får vite at Lettie Mae har hepatitt V, siden hun er tilstrekkelig fælt menneske til å ville drepe datteren sin i Guds navn. Mulig jeg tar feil, men det får vi uansett vite om ti måneder, eller så.
Andy boikotter Sams «blod for beskyttelse»-plan, og vokter datteren Adilyn hjemme med ladd våpen. Det banker på døren, og der står den siste i verden Andy ventet å se: Jessica.
Hun har kommet for å tilby dem begge beskyttelse. «I want to give you your girls back, but I can’t. The only thing that I can give you now is some kind of peace of mind, that you and Adilyn will be safe. That you never have to worry».
Jeg trodde faktisk at Andy ville skyte henne, men han lukker bare døren. På veien hjem møter Sookie og Alcide selveste Bill, arkitekten bak borgermester Sam Merlottes blodbytteplan. Han ønsker noen ord på tomannshånd med Sookie, men Alcide legger ned veto: «no fuckin’ way!».
Bill er urolig over at Sookie ikke inngikk avtale med noen vampyrer denne kvelden: «You need a vampire in your life, Sookie, more so than anyone else here. You need protection».
Alcide foreslår at en enorm varulv på nærmere to meter, som består av hundre prosent muskler, det burde duge fint. Bill beg to differ: «You’re not good enough». Modige ord fra en blodsuger som ikke lenger har guddommelige krefter. «You can growl all you want, bright eyes, but it doesn’t change the truth. I have changed, Sookie. I can be trusted again».
Bill tilbyr Sookie beskyttelse i bytte mot litt fe-blod, men hun takker høflig nei. «That’s the thing about you, Bill. Even at your best I could never really trust you». Ouch. Samtidig kjenner de lukten av en gjeng smittede vampyrer.
Rundt tretti blodsugere, som minner mest om zombier – og de er på vei rett til Merlotte’s bar. Jepp, sånn slutter det: med nok en cliffhanger.
Vel, egentlig to. Den første kom litt over midtveis, da tissen til Eric Northman begynte å brenne. De siste tjue minuttene var mest å regne som en prolog til sesong sju, som starter opp sommeren 2014. Frem til da sitter vi som vanlig igjen med en masse spørsmål, men med en vag følelse av hva vi har i vente.
Historien om Warlow ble avsluttet med et halvhjertet antiklimaks, som muligens hadde fungert bedre hvis sesongen ikke var så avstumpet. Vi ble tross alt snytt for to episoder denne sesongen, og det merket vi virkelig i finalen. Jeg vil ikke protestere hvis noen påstår at kruttet ble brukt opp i episode ni, og at dette var en smule skuffende i forhold til alt som har skjedd tidligere i sesongen.
Ingen tvil om at manusforfatterne dro hele Warlow-historien ut av baken sin på en ukentlig basis, og forandret retning etter dagsformen. Måten Lilith og Bills guddommelige krefter prompet bort var også lite imponerende. Det samme var hvordan Sookies mektige fe-ball viste seg å være totalt poengløs. Mye sånt.
Oh well.
«Seks måneder senere»-prologen åpner i det minste opp for noen friske vendinger, og gir forhåpentligvis velkjente karakterer nye roller å spille i Bon Temps. Hvem vet, kanskje vi er tilbake neste år for å sjekke ut hva som skjer da?
Sesong seks er i alle fall offisielt over, og jeg håper vi kan være enige om at vi recappet the fuck out of this motherfucker frem til den bitre slutten. Takker og bukker for følget!
BESTE REPLIKK: Alcide er i det poetiske hjørnet: «That’s what death does to you. Rips the ground from under your feet, makes you wonder if it was ever there to begin with. But it was, It’ll come back».
VERSTE ØYEBLIKK: Warlows plutselige forvandling tilbake til en desperado var fjollete, og temmelig lusent skrevet. Et stort antiklimaks…
BESTE ØYEBLIKK: … som i det minste ga oss et lite gjensyn med Rutger Hauer. Forhåpentligvis blir han en fast figur i sesong sju. At Alexander Skarsgård forlot sesongen som en brannfakkel på et snøkledd fjell i Åre var også ganske gøyalt. Forhåpentligvis blir svensken oppdaget av noen snowboardere, som drar ham inn i en skihytte og gir ham litt kakao.
FERSKE FOLK: Ingen nye folk introdusert denne gangen, rent bortsett fra de smittede zombie-vampyrene vi så på slutten.
SEX: Vampyrene kler seg nakne, og har sex i solskinnet som rusa blomsterbarn på Burning Man. En masse pupper og rumper, men bare fra statister vi ikke har sett før. Alexander Skarsgård viser penisen
GØRR: Warlow blir spiddet på en englevinge, og forvandlet til gøgge.
DEADPOOL: Ingen bombe at Warlow vinket farvel, og vi vet fortsatt ikke hva som skjedde med Eric Northman. Siden vi ikke så med sikkerhet at han splattet i hjel sier det seg selv at han overlevde (noe sjefsprodusent Brian Buckner mer eller mindre har bekreftet) – men det er muligens verre med tissen hans.
FORHOLDSVIS FUN FACTS: Boken Eric Northman koser seg med i blanke nettoen er Hjalmar Söderbergs «Den allvarsamma leken». En svensk romanklassiker fra 1912, om ulykkelig kjærlighet og skjebnens lune. Den typen bok det passer seg å lese etter at man har mistet sin livs kjærlighet. Boken ble filmatisert to ganger, først i 1945, og deretter av norske Anja Breien i 1977. Pernilla August planlegger for tiden med en ny filmversjon, men det er ingenting som tyder på at Alex Skarsgård skal være med i den.
Episoden byttet i siste liten navn til «Radioactive», antageligvis fordi man bestemte seg for å bruke den apokalyptiske Imaginary Dragons-låta med samme navn under slutteksten:
Produsent Brian Buckner avslørte en del om hva som skjer i neste sesong i et ferskt intervju med TV Guide.
En siste «Inside the episode»:
KARAKTER: 7 av 10 brennende, svenske peniser som lager engler i snøen.
