• Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-

Huy, allerede halvveis! Siden sist har HBO annonsert at «True Blood» kommer tilbake for en sjuende sesong, så dette blir uansett ikke slutten på serien. Som vanlig: advarsel for spoilers, snusk og stygge ord.

Denne recap-en kommer til å inneholde flere tilfeller av «fuck», «fucking», «shit», bullshit» og «asshole». Pluss to «fittetryne» og en «satankukk», men siden de bare blir nevnt i denne introduksjonen er det verste overstått. Ja, det der var fryktelig barnslig, så la oss sette rett i gang.

Vi forlot Sookie (Anna Paquin) på sofaen med Ben Flynn (Robert Kazinsky) – som vi nå alle vet er den fryktede, 6000 år gamle vampyren Macklyn Warlow.

Fremfor å zappe ham umiddelbart i hjel med fe–dragonballen sin, benytter Sookie muligheten til å legge ut om hvor forsmådd hun føler seg av vampyrer generelt.

Det gir Warlow sjansen til å virkelig skru på sjarmen: «You are my intended! I wandered this earth for millennia in misery and solitude, waiting for you. Dreaming only of you. It’s our destiny to be together! I love you!».

Sookie ber ham aller vennligst føkke seg selv hardt, og deretter forklare hvorfor han drepte foreldrene hennes.

Før svaret kommer hopper vi over til Jessica (Deborah Ann Woll), som gråter fortvilet over likene av de fire fe-pikene hun akkurat har drukket tom for velduftende fe-blod. Onkel Bill (Stephen Moyer) tar dette tilbakeslaget med guddommelig fatning, og gir Jessica litt trøstekos før han dytter henne unna.

Jessica er skjevt som et juletre på fe-blod, og kåt som en busslast full av brisne bergensere. «I feel like I want to have sex or die, or die while having sex!». Og så sipper hun igjen.

Warlow forteller at Sookies foreldre prøvde å drepe henne, og at han reddet livet hennes natten han kverket dem. Sookies reaksjon er en rask «bullshit!», før hun zapper ham ned. Og hun gjør alt dette i undertøyet, det glemte jeg visst å nevne. Skal si Anna Paquin ble kvitt graviditetsfettet fort.

På en eller annen måte kan Bill føle i Lilith-sansene sine at Warlow blir skadet, og får en visjon. Raske glimt av det jeg går ut i fra er Warlows forhold til Bills kjære Lilith, tilbake i steinalderen.

Warlow helbreder seg selv fra fe-skuddet i løpet av noen sekunder, men Sookie gidder uansett ikke å høre på unnskyldningene hans. «No, you’re a filthy fuckin’ liar! Y’all come in here and you say you love me, and you want me. But you just wanna fuck me, and own me, and use my fuckin’ blood! Well, get it through your head: I’m not yours, or anybody’s. None of you know shit about love!».

Og akkurat samtidig kommer vampyren hele denne talen egentlig er rettet mot: Bill. Som vi allerede vet trenger han ikke lengre noen invitasjon for å besøke Sookie.

Han har bare kommet for å hente Warlow, som åpenbart ikke aner hvem denne pompøse spradebasen er – annet enn Sookies plagsomme ekstype. Men Bill er jo en profet nå, og for Liliths offisielle talerør holder det med en rask «As your maker I command you: come with me» for å ta kontroll over situasjonen. Warlow dilter lydig etter.

Etter åpningsteksten stormer sheriff Andy (Chris Bauer) inn i château Billit med en ladet pumpehagle, der han sjokkert oppdager likene av sine døde fe–døtre. Med tanke på at de har blitt rundt ti år eldre siden sist er det et lite mirakel at han kjenner dem igjen, men uansett.

Mens Jessica hulkende gjemmer seg, oppdager Andy at en av jentene fortsett er live. Den peneste av dem, naturligvis. Så la oss kalle henne for Nummer 1, inntil videre. Andy tar datteren med seg, og ser ut til å takle tapet med stoisk ro. Kanskje det var en fordel at han ikke hadde personalisert disse jentene ved å gi dem navn, eller noe sånt.

Tara (Rutina Wesley) forteller den skjorteløse vampyrsvensken Eric Northman (Alexander Skarsgård) at guvernørens fotsoldater har fanget Pam (Kristin Bauer van Straten), og buret henne inne i vampyr–Auschwitz. Så de lar seg begge fange frivillig, sånn at de kan redde Pam – eller eventuelt oppfylle Bills visjoner av dem alle som sprøstekte.

I konsentrasjonsleiren morer sadistiske leger seg med å trekke tenner av vampyrer, studerer deres parringsleker og får dem til å løpe i hamsterhjul kjempefort. Strengt vitenskapelige eksperimenter, alt sammen. Guvernør Burrell (Arliss Howard) er på vei dit selv, for å eskortere datteren personlig.

Han har fortsatt et håp om å få forvandlet øyenstenen sin tilbake fra å være vampyr, noe som muligens er en subtekst om hvordan kristne tøysepinner tror de kan konvertere syndige lesber og homser tilbake i de heterofiles rekker i Jesu’ navn. Amen.

Den blonde fristepiken Sarah Newlin (Anna Camp) fortsetter sin forvandling til Lady Macbeth, og føler at Willas vampyrisering er et tegn fra Gud – om at det er på tide at hun og guvernøren får barn sammen. Så hun var altså ikke gravid, ennå. Bare giftesyk, verpesyk og syk i hodet.

Sarah fikser ikke guvernørens avvisning særlig bra, og blir skikkelig ilter: «Do not take me for granted! That was what Steve did, and I won’t have it! When a woman comes to you in black lingerie, you unwrap her!». Kan ikke motsi henne på det siste punktet, der.

Bill gir Warlow en rask innføring i hverdagen som Liliths profet, før han suger ut litt av fe-blodet hans med en sprøyte – og gir oss et tilbakeblikk på Warlows unge år. Nærmere bestemt år 3500 før Kristus.

Warlow er på godfot med Nialls høygravide mor, men under en nattlig utflukt for å samle vann får han øye på en kliss naken skjønnhet. Lilith, som digger lukten av Warlow noe så helt innmari at hun bare ser seg nødt til å hoppe rett på tissen hans. Komplett med kloring og sårslikking.

Lilith hevder at Gud viste henne Warlow i en visjon, og at han er forutbestemt til å redde hele vampyrrasen. Så forvandler hun seg til en blodsuger, som biter Warlow – og deretter forvandler hun seg til Bill noen sekunder. Freaky. Warlow har åpenbart sett dette tilbakeblikket sammen med oss, og kommenterer: «You made me into something I despise».

Sarah Newlin følte seg åpenbart skikkelig forsmådd av guvernøren, og har dratt på «booty call»-besøk til Jason Stackhouse (Ryan Kwanten). Ville jo være en skam å sløse bort det kledelige, svarte undertøy hun kjøpte inn for anledningen.

Jason ser sånn passelig fornøyd ut over dette gjensynet: «We didn’t exactly leave things on the best of terms». Men Sarah forsikrer ham om at det var i et annet liv, og hun har et nytt kall nå – og en ny, mektig mann. Jason er lettet: «I guess that’s good, cause Steve turned out to be a gay vampire».

Sarah hevder hun har kommet for å redde Jasons sjel, siden hun har hatt så mange syndige tanker om ham etter at de slo opp. «I would pray to the Lord to wipe all my sinful thoughts about you right out of my head. Then I realized something: I failed you! I was supposed to help you see God’s light, but I let my petty broken heart get in the way. God put a challenge in my path, and I ran at the first sight of trouble». Nå løper hun rett tilbake.

Jason er skeptisk: «You always seemed like a nice lady, behind the crazy and the hate, but I ain’t the same dumb kid you met at The Fellowship». Sarah kan imidlertid være veldig overbevisende: «You and me, we’ve got some kind of connection. That’s why I’m not giving up on you… I’ve never felt more holy than when I was with you, and I truly believe God wants me to fuck you». Ok, da.

Så de knuller, som ville dyr. «Sounds pretty damn heterosexual!», synes Jason – som åpenbart har fått tilbake sin mojo etter den tvilsomme barberings–drømmen om Warlow. En artig, velskrevet liten scene full av verbale gullkorn.

Alcide (Joe Manganiello) blir sjekket opp av den prostituerte varulven Jenny, som tilbyr en liggetur med alt inkludert for bare femti dollar i timen. Bortsett fra ulvesex, da. Sånt koster ekstra. Noe som høres veldig rimelig ut, men det er jo tross alt nedgangstider.

Og Jenny ser litt ut som en yngre Michele Bachmann. Så prisen er sikkert i tråd med markedsindeksen for gateprostitusjon i Midtvesten. Alcide takker uansett høflig nei til tilbudet, og er bare interessert i å finne Sam, Emma og vampyrverneren Nicole. En litt poengløs scene, men den gir i alle fall Robert Patrick flere replikker enn han har hatt hele sesongen, mens Jackson har en liten far–sønn–samtale med Alcide.

Selv om sønnen slett ikke setter pris på at den gamle faren spør: «Are you doin’ this because you think this is the right thing to do, or are you doin’ this to impress that piece of ass that’s taking over your life?». Pappa referer naturligvis til hunulven Rikki, og treffer åpenbart et sårt punkt.

Alcide desper, som han så ofte gjør nå for tiden. Så han denger opp faren, slenger noen dollarsedler i fjeset hans – og kaster pappa ut av livet sitt. Muligens fordi Robert Patrick ble lei av å spille en så bagatellmessig rolle, ikke vet jeg.

Jason får besøk av en hysterisk Jessica, noe som passer litt dårlig med tanke på at en nypult Sarah Newlin fortsatt ligger på soverommet hans – og det er jo ikke en jente som tolererer forhold mellom vampyrer og mennesker. Særlig ikke hvis hun akkurat har hatt sex med dem.

Jessica er oppbrakt og lettere rusa etter fe–fadesen, mens hun babler om Gud, Bill, sex og hvorvidt Jason noensinne elsket henne. Og det gjorde/gjør han jo. Før dette varme øyeblikket utvikler seg får junkie-Jessica for seg at Bill kanskje er selveste Satan: «Don’t come close to me, I can’t help myself! I’ll rape you or something! I just need to be put some place where I won’t be tempted, because you’re tempting me!».

Vel, Sarah kan sikkert hjelpe henne med akkurat det problemet. Den skinnhellige tøyta er like sjalu over Jasons forhold til Jessica, som Jessica er over at han akkurat har ligget med «Den forferdelig dama fra TV».

Snakk om trekantforhold fra helvete. Før du vet ordet av det prøver «demonhoren» Jessica å beføle Sarah på kontorpulten til Jason – noe som trolig er episodens store høydepunkt for mange. Men før moroa setter i gang trekker Sarah tilbake Jessicas invitasjon med noen velvalgte sitater fra Markusevangeliet, og får henne pågrepet av guvernørens Gestapostyrker.

Noe som betyr at hele gjengen snart er samlet i konsentrasjonsleiren, og er klare til å oppfylle profeten Bills dommedagsvisjoner. Sarah Newlin er en nusselig, hevngjerrig tøyte, som rasende forteller Jason at: «My body is a fuckin’ temple, and you have defiled it with your vampire loving pecker!». Så Sarah er ferdig med å takle utfordringene Gud plasserer i hennes vei for denne gang, antar jeg.

Tilbake i vampyr–Sachsenhausen føres Eric og tre andre vampyrer inn i det hvite rommet Bill hadde visjoner om. Men denne gangen slippes det ikke inn noe sollys fra taket, bare tre blå tennisballer. Et sadistisk, psykologisk eksperiment. Den som ikke plukker opp en ball i tide, blir skutt. Sier seg selv at Eric vinner denne testen lett, og snart står ensom igjen med tre skadeskutte vampyrer rundt seg.

Det er naturligvis grovt fornærmende og fryktelig flåsete å sammenlikne denne fiktive vampyrleieren med de avskyelige grusomhetene som utspilte seg i nazistenes konsentrasjonsleirer. Langt fra en like grov fornærmelse mot disse lidelsene som Roberto Benignis «Livet er herlig», men allikevel.

Jeg tviler uansett på at Auschwitz hadde en egen kantine i børstet stål, der fangene kunne ha sosial kontakt med hverandre ikledd blå drakter. Her prøver Eric å finne Pam, men ingen av fangene er særlig behjelpelige.

Viser seg at Pam har time hos psykologen Finn (Pruitt Taylor Vince), der hennes indre landskap skal kartlegges. Eller eventuelt skytes ut av hennes ytre landskap, hvis Pam nekter å delta i terapien.

Pam er mer keen på å delta i bolleterapien hun så på veien inn i leieren, men for anledningen er psykologen bare interessert i hennes intellektuelle side. Svarer Pam ærlig på spørsmålene, vil hun få litt blod fra en levende donor som belønning. Og det gjør hun, etter å ha insinuert at psykologen stinker av tunfisk.

I mellomtiden har Sookie sin egen terapitime med stakkars Lafayette (Nelsan Ellis), mens hun legger ut om sine opplevelser med Warlow.

Terry (Todd Lowe) prøver i mellom-mellomtiden å overtale en gammel militærkompis ved navn Justin (Gideon Emery) til å skyte ham i hodet. Terry føler at han fortjener å dø, men ikke klarer å begå selvmord.

Bare det at de sitter sammen i Merlotte’s bar gjør kona Arlene (Carrie Preston) skikkelig urolig. Så fort hun har gått aksepterer Justin tilbudet, og går med på å drepe Terry helt gratis om et par dager. Kompisen sin, det. Høres ut som en heller dårlig ide, på alle plan. Ikke minst på manusplanet.

Fremfor å ta med den hardt sårede fe–datteren Nummer 1 til sykehuset haler Andy henne inn på politistasjonen, og gir henne litt konfiskert vampyrblod. Det gjør susen. Andy vet at Jessica sto bak drapet på de tre fe–døtrene hans, og at Bill Compton sto bak alt sammen mens han tok blodprøver av dem.

Senere er Andy klar til å gi Bill en trekule rett i hjertet, men Holly (Lauren Bowles) understreker at Bill kommer til å drepe ham uten problemer. Så isteden er planen å fortelle alle at de tre døtrene dro hjem til sin fe–mamma, mens Andy konsentrerer seg om den ene datteren som fortsatt er i live.

Sam (Sam Trammell) og Nicole (Jurnee Smollett–Bell) har en ubekvem morgenen–etter–tilfeldig–trøstesex–samtale, og hele deres sidehistorie er såpass døll at vi bare hopper rett videre til Jessica, som blir gråtende gjenforent med Tara i vampyrleierens kvinnefengsel–avdeling.

Oh boy, jeg håper de har fellesdusj! Jessica er fortsatt i følelsesmessig ubalanse etter overdosen med fe–blod: «What if we’re all evil? Bill is trying to save vampire kind, but what if we don’t deserve to survive? What if we’re just bad?!». Hva om du bare er rusa og masete, og burde slappe av litt? Har du tenkt på det, Jessica?

Pam har drukket seg god og mett på pikeblod, og legger villig ut til psykologen om hvor totalt samvittighetsløs hun er, hvor mye hun digger å drepe – og hvor lite hun bryr seg om noen. Vel, andre enn Eric Northman, da – men det vil hun jo aldri innrømme. «Pain is a worthless emotion. For a time my maker was everything to me. He released me. It Hurt. But now I’m over it. He’s nobody to me now!».

Psykologen tror ikke helt på Pam, og det gjør vel ingen av oss.

Sam og Nicole har en liten krangel foran en telefonautomat utenfor motellet de bor på, som tilfeldigvis er det samme motellet pappa–varulven Jackson har sjekket inn med prostituerte Jenny. Så Action Jackson brukte i alle fall pengene han fikk av poden Alcide til noe fornuftig, før han overhører krangelen.

Tara og Jessica blir kjent med den mystiske vampyr–baben Violet (Karolina Wydra), en av de butche damene i vamp-campen. Like etterpå får de øye på Willa (Amelia Rose Blaire), som får særbehandling fordi hun tross alt er datteren til guvernøren.

Willa plasseres i en egen suite, mens hun får slibrige tilbud av en ekkel vakt: «I’ve made friends with a bunch of she-vamps in here. Kind of like: I scratch you back, you lick my balls». Sjarmklumpen.

Sookie har rekruttert Lafayette for å stelle i stand en seanse, sånn at hun en gang for alle kan finne ut hva som egentlig skjedde natten foreldrene ble drept. En svingende lysekrone og noen blafrende gardiner senere kommer foreldrene på besøk, og det viser seg at Warlow snakket sant.

Han ønsket å gjøre Sookie til en prinsesse, og deretter forvandle henne til en vampyr. Akkurat det siste glemte han visst å nevne.

«I will make your daughter immortal. She’ll never have to fear death. You can die in peace knowing she will never have to do the same. I will protect her forever!». Alt dette blir for mye å takle for de enkle sørstats–foreldrene til Sookie, som like greit bestemmer seg for å drepe lille Sookie.

Noe som høres ut som en drastisk løsning, men ok. Lafayette blir besatt av Sookies pappa, som bestemmer seg for å drepe henne igjen. Gikk jo så bra sist gang han prøvde det.

I mellomtiden tar Warlow professor Hido Takahashi (Keone Young) til fange, og gir oss nok et tilbakeblikk på hans ungdom. Vi er tilbake i år 3496 før Kristus, mens Warlow vender hjem til landsbyen sin som en mektig kriger.

Ikledd en snasen Conan–uniform jeg tviler litt på at de hadde mulighet til å lage i steinalderen. Men vampyrer er jo veldig hendige når det kommer til håndarbeid og klesdesign. Under gjenforeningen med sine foreldre mister Warlow kontroll over vampyrkreftene sine, og slakter hele landsbyen. bortsett fra lille Niall, som gjemmer seg i et telt.

Tilbake i nåtid kanaliserer Bill ånden til Lilith, mens Warlow raser om hvor mye han hater alle blodsugere. Han viser i nok et flashback hvordan han tok livet av ur–vampyren Lilith, og dermed gjorde henne til en slags Gud. Eller eventuelt gudinne.

Sarah pønsker på noe utspekulert, og inviterer guvernøren til en festforestilling i vamp–campen sammen med den homofile eksmannen Steve Newlin (Michael McMillian). På den andre siden av speilglasvinduet befinner Eric Northman seg, og samtalen mellom ham og guvernøren inneholder veldig mye bruk av «f»–ordet (eller «fuck», for dem som var i tvil).

Den gudfryktige guvernøren kliner til: «Fuck you, you dead fuck! Fuck you for taking my baby girl away from me. Fuck you for killing her. And fuck you for leaving me no choice but to intern her here!». Tisk, for en språkbruk.

Eric var ikke forberedt på at guvernøren ville låse sin egen datter inn i denne torturleieren. «Oh, I most certainly did! What did you think? That if you turn my own angel into the very thing I most despise, I would abandon my principles? I don’t change my mind!». En dør åpner seg i den hvite cellen til Eric, og en spiss trepinne materialiserer seg. Så åpnes en annen dør, og inn kommer Pam. Hun har sin egen trepinne.

Au da. Ser ut til at vi får svar på hvem som kommer til å vinne vår deadpool. Men ikke før i neste episode. Innen slutten kommer er Sookies avdøde pappa (med hjelp av kroppen til Lafayette) travelt opptatt med å drukne godjenta si. For hennes eget beste, naturligvis.

Jeg tror ikke det er noen overhengende fare for at Sookie omkommer, men hvordan den kinkige situasjonen løser seg får vi først vite om en uke. Det er en interessant vending at Warlow nå blir presentert som en tragisk, og veldig romantisk antihelt. En komplisert skikkelse, med mye selvforakt.

Selv om vi fortsatt ikke har fått noen forklaring på hvordan han forandret utseende så veldig raskt mellom episodene, noe som får meg til å mistenke at hele Warlow-historien skiftet retning så fort den britiske kjekkasen Robert Kazinsky fikk rollen. Bare synd at han dyttet Niall ut i en annen dimensjon, og dermed berøvet oss fra gleden av å se Rutger Hauer i denne episoden.

Allikevel en livlig episode, som vitner om at tempoet ble skrudd opp betraktelig da det ble bestemt av sesong seks bare skulle ha ti episoder.

BESTE REPLIKK: Mange gullkorn denne uken, men min favoritt er Sarah Newlins: «My body is a fuckin’ temple, and you have defiled it with your vampire loving pecker!».

BESTE ØYEBLIKK: Jasons gjenforening med Sarah og Jessica er et humoristisk, småsexy høydepunkt.

VERSTE ØYEBLIKK: Sidehistorien med Sam, Nicole og varulvklanen til Alcide er fortsatt et stort gjesp, men tok heldigvis ikke opp så mye tid i denne episoden. Fraværet av Rutger Hauer er også en skikkelig nedtur. Håper han er tilbake snart!

FERSKE FOLK: Den tunfiskstinkende psykologen Finn, Terrys gamle militærkompis Justin, den prostituerte varulven Jenny og den gåtefulle vampyrpiken Violet. Lurer på om sistnevnte kaller seg Ultra-Violet i fengselet, bare for å tøffe seg litt ekstra.

R.I.P: Ingen, så vidt jeg kunne se. I alle fall ikke hvis vi går ut ifra at de tre vampyrene Eric lekte balleken med overlevde skuddskadene sine.

SEX: Sookie svinser rundt i gjennomsiktig undertøy. Vampyrer boller kjempefort i guvernørens fangeleir, av rent vitenskapelige årsaker. Lilith viser seg helt naken igjen med dusk og gode greier – før hun har en kjappis med Warlow. Jason har seg med Sarah Newlin, som beholder det svarte undertøyet på. Jason viser også baken flere ganger, for dem som ikke er så «pretty damn heterosexual» som ham. Varulv–gatepiken Jenny sprader rundt «full frontal» noen flyktige sekunder-

GØRR: Ingenting!

DEADPOOL: Ser ut til at det står mellom Eric og Pam nå, og i den kampen ville jeg nok ha satset pengene mine på at svensken vinner. Men noe sier meg at dette bare er nok en cliffhanger, som vil løse seg neste uke.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Ukens episode har den vågale tittelen «Fuck the Pain Away», som er tatt fra Peaches–låta med samme navn – og den spilles selvsagt under slutteksten. Jeg kan tenke meg andre episoder der denne tittelen hadde passet bedre, men vi sier aldri nei til litt Peaches. Særlig ikke hvis hun tolkes av Miss Piggy:

Denne episoden er regissert av Michael Ruscio, en veteran som fra før av har stått bak tjue «True Blood»-episoder. Han har dessuten regissert sju episoder av «Dexter» og fjorten avsnitt av «Six Feet Under».

Her er en rask «Inside the Episode»:

Og en «featurette» om vamp-campen:

Jessicas ukentlige videoblog:

Nialls høygravide mamma spilles forresten i et raskt gjestespill av norske Linn Bjørnland – som i følge IMDb vokste opp på Jeløya, og studerte ballett på Fagerborg før hun flyttet til USA. Hun har tidligere dukket opp i TV–serier som «Leverage» og «Grimm».

KARAKTER: 8 av 10 hypre vampyrer i hamsterhjul.

  • Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-

Les også tidligere recaps av «True Blood»:
Episode 01: Kill Bill, varulvtrekant og heady fucking shit
Episode 02:
 Menneskene biter tilbake og alle skal brenne!
Episode 03:
 Sick, sick, sick shit!
Episode 04: Nå i Smell-O-Rama!