- Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
Så er det «True Blood»-time igjen. I løpet av de siste sekundene av forrige episode ble ville-Bill besatt av tre nakne Lilith-kopier, og nå får vi se hva det fører til. Ikke firkantsex i hodet, dessverre, men det kommer vi tilbake til litt senere.
Warlow kjemper seg ut fra en annen dimensjon på broen der Sookies foreldre ble myrdet, mens Sookie (Anna Paquin) selv har mareritt. Og der popper plutselig Rutger Hauer opp foran Jason Stackhouse (Ryan Kwanten), mens han skyter hvit energi fra håndflatene! Han er ganske bustete på hodet, også.
Rutger hevder at han slett ikke er Warlow: «I’m your fuckin’ fairy grandfather!». Nei, ikke en sånn fuckin’ fairy. Han er bestefar Niall, som hevder å ha voktet over Jason hele hans liv. I så tilfelle har jo gubben sett mye griseri.
Jason krever beviser, og fe-bestefar kan fortelle at barnebarnet brakk langfingeren i fjerdeklasse, og var sur fordi han ikke klarte å vise fingeren til kompisen Hoyt. «And you had some juicy porn under your bed». Så Jason tror ham.
Bestefar er skuffet over barnebarnet, som vandrer rundt alene på natten som en forrykt vagabond, hevder han ser de døde foreldrene sine (selv om de er helt fraværende i denne episoden) og plaprer om familieanliggende til fremmede. Vel, hvis fe-bestefar hadde holdt øye med Jason i mer enn fem minutter, fremfor å studere den rikholdige pornosamlingen hans, vil han jo visst at Jason er rørende hjernedød og en skuffelse for de fleste. Men god på bunnen.
Jason hevder han er kanonklar for kampen mot Warlow, mens han vifter rundt med gønneren sin som en utviklingshemmet actionhelt. Bestefar er fortsatt ikke særlig imponert, og grabber pistolen til Jason mens han slår fast at Warlow er tusenvis av år gammel, kjapp, smart og på vei til Bon Temps.
Tara (Rutina Wesley) sutrer og skriker etter skuddskaden i forrige episode, men har i det minste en grunn til å være plagsom nå. SWAT-soldatene testet et nytt våpen på henne før de tilsynelatende forsvant uten grunn og skuddskaden har gitt henne et blåglødende sår som ikke vil heles. Eric Northman (Alexander Skarsgård) stiller hjelpsomt opp for å pirke kulen ut av henne med en knust flaske. Huh, en sølvkule som stråler UV-lys. Snedig.
Trolig en av de nye antivampyr-våpnene general Cavenaugh nevnte flyktig i forrige sesong, før Eric slaktet ham. Dårlige nyheter for blodsugere, nå som det ser ut til å bli borgerkrig. Dette får Pam (Kristin Bauer van Straten) til å frike skikkelig ut: «Maybe we should be scared? There are more of them than us, and they’re pissed! And now they have fuckin’ weapons?! And they stole all my shit!!»
Pam ypper til krangel med Erics bollesøster Nora (Lucy Griffith), men før det utvikler seg til vampyr-catfight slår Eric fast: «If the humans want war, we’ll give them war!» Han er pissed, og beordrer søsteren til å saumfare vampyr-Bibelen igjen med et rasende brøl. Iltre svensken.
Jessica (Deborah Ann Woll) våkner opp av at Bill (Stephen Moyer) herjer, skriker og sjangler rundt med blod rennende fra øynene. «I can feel them! I can feel all of them! All of their pain, all of the vampires!». Bill har visjoner av blodsugere som bli pisket med sølvkjeder, og dratt fra biler mens onde rednecks flirer. Et lite vampyrbarn blir brent med bensin.
Bill er fanget inni sitt eget hode, der han er omgitt av de tre nakne og blodige Lilith-kopiene, mens han har et møte med Lilith herself. Hun er for anledningen nyvasket og ikledd en veldig gjennomsiktig sommerkjole – som avslører at vampyrguder definitivt ikke går med truse (men trolig en «merkin» for å dekke det aller helligste). Lilith forklarer hjelpsomt at «we are in No Place», og «You still think you get to be Bill Compton? It is beginning. Events have been set in motion». Da, så.
Sookie har forsovet seg til jobben etter en røff natt, og på Merlotte’s Bar and Grill får de besøk av den gravide kona til Patrick – som Terry (Todd Lowe) drepte i forrige sesong, under press fra et muslimsk røykmonster. Ikke noe viktig. Hun tror heldigvis at Patrick har stukket av med en annen dame, noe Arlene (Carrie Preston) bekrefter med foruroligende stor overbevisning.
På vei til jobb møter Sookie en skadet fyr som ligger ved veikanten, og som via fe-telepati hevder han også er femti prosent fe – akkurat som Sookie. Et offer for et vampyrangrep, visstnok. Noen sekunder trodde jeg faktisk at det var en gjenoppstått Patrick, men nei. De bare likner litt på hverandre. Sookie drar med seg fyren hjem, som sovner på sofaen hennes etter å ha nevnt at hun ser ut som ekskjæresten hans. Er dette mon tro … Warlow? Bare en vill gjetning.
Tilbake i Merlotte’s tar Arlene i mot en fremmed gjeng fra Los Angeles, som har lyst på organisk mat. Frikere. Sam Merlotte (Sam Trammell) har overlatt ansvaret for adoptivdatteren Emma til Lafayette (Nelsan Ellis) – som har teselskap utkledd som Little Edie og Big Edie fra «Grey Gardens» (sånn apropos denne i dag).
En av gjestene går bort til Sam, og slår fast at de vet at han er en «shifter». Hvordan vet de det? Gud vet. De tilhører angivelig en støttegruppe som vil at Sam skal komme ut av skapet og fortelle verden at han er en «shifter». Til lettelse for alle som fryktet at «vampyrer, varulver og shapeshifters som metafor for homofile»-temaet ville bli tonet litt ned etter at serieskaperen Alan Ball meldte seg ut.
Jenta heter Nicole Wright (Jurnee Smollett), og er en av grunnleggerne av «The US Vampire Unity Society», en naiv idealist som drømmer om dagen da alle overnaturlige vesener kommer ut av skapet i samlet flokk, og utfordrer myndighetenes krig mot vampyrene.
Sam er ikke interessert. Selv ikke etter at Nicole forteller at besteforeldrene hennes var et såkalt «raseblandet» par som utfordret segregeringen som «Freedom Riders» i 1961. Deres heltemot startet angivelig hele borgerrettsbevegelsen. Nicole prøver å overtale Sam til å følge i deres fotspor: «people are dying out there, you can’t just sit this one out». No sale. Tipper vi kommer til å se mer til henne fremover.
Bill er fortsatt på ferie i Koma (som er nydelig på denne tiden av året), mens Lilith forklarer at «A tyrant is rising, it is the beginning of the end. You must complete my work. You proved yourself worthy when you won the battle for my blood». Hun slår også fast at Bill ikke er noen Gud, men: «God made me as vampire, and Adam and Eve as human. I am worshiped as a God, and some may come to worship you as a God. But there is no God but God».
For å sitere Jessica: «WTF?». Innen Bill får svaret på hva hans rolle er oppi alt dette blir han fiket tilbake til virkeligheten av Jessica, i en heller nekete manøver. Hun har bestilt «take away»-mat, i form av en blondine fra «Human Edibles» (som har slagordet «We’re tasty!»).
Prisene er overkommelige, også. Femti dollar for et bitt i håndleddene, syttifem for et bitt i halsen og hundre dollar for bitt «andre steder». Jeg mistenker nesten at «andre steder» er rett i vaginaen. Halv pris under mensen, eller dobbelt pris? Noe å fundere på.
Selv den slitne eskorte-middagen (som har noen skikkelig ulekre bitemerker) får kalde føtter etter å ha sett katatoniske Bill. Plutselig knekker han omtrent hvert eneste ledd i kroppen hennes med guddommelig vampyr-telepati, og presser alt blodet ut av den spastiske kroppen – i en elegant fontene som lander rett inn i munnen til Bill. Den tømte skrotten hennes faller slapt i gulvet, død som en blodfattig sild. Episodens mest forskrudde og effektive scene!
Sookie steller sårene til den mystiske fe-mannen, som kaller seg Ben (Rob Kazinsky). Jeg kaller ham Warlow. Han hevder at det er veldig lenge siden noen viste ham et snev av menneskelig vennlighet, «makes the big, bad world seem a bit less lonely». Aw-shucks.
Sookie faller for Bens beskjedne sjarm, og avslører at det finnes et hemmelig sted for feer. Nærmere bestemt prostitusjonsteltet som er skjult på et jorde i en annen dimensjon. Og akkurat nå prøver sheriff Andy (Chris Bauer) å finne det, sånn at han kan ta en alvorsprat med sin «baby mama» Maurella.
De fire døtrene deres har ikke blitt nevneverdig større siden sist, så det ser ut til at disse halvfeene vokser i rykk og napp. Noe som er litt snodig, med tanke på at Sookie tilsynelatende hadde en forholdsvis normal oppvekst. Andy sliter med farsrollen, og har lyst til å bytte inn ungene – men får ikke noe svar.
Jason har tatt med seg bestefar Niall hjem til Sookie, der han hopper gjennom en portal på badet hennes. Helt uten en «Aperture Science Handheld Portal Device», og all ting. På den andre siden får han kake. Nei, jeg tøyser bare. Kaken er jo en løgn.
Bestefaren kommer sprettende tilbake et halvt minutt senere, full av slim. Han forteller at det var «worse than I though». Han har forresten en ørering, uten at jeg vet hva det betyr.
Ben flørter videre med Sookie, mens de er på spasertur til feenes prostitusjonssirkus. Han hevder at han har kommet til Bon Temps for å slå seg ned, «met a lot of bad in my life, I was hoping for a little slice of something good». Ja, jeg blir stadig mer skråsikker på at han er Warlow.
Ben ber henne ut på en date, men Sookie føler ikke at hun er helt rede for romantikk akkurat nå. Siden eks-typen forvandlet seg til en rabiat vampyr-gud, og alt sånt. Sam plukker ut navnet Bill fra hodet hennes, noe som slår fast at forhold mellom telepatiske halvfeer kan bli en smule problematiske. Særlig hvis det viser seg at den ene myrdet foreldrene til den andre, og egentlig er en mektig ur-vampyr. Men nå gjetter jeg jo bare igjen.
Sookie takker for seg: «I shouldn’t take walks with handsome strangers, it never ends well». Ben ser litt skuffet ut, og hvem/hva han enn egentlig er får vi ikke vite det i denne episoden.
I mellomtiden går Eric «deep, deep undercover» i guvernørboligen til Truman Burrell (Arliss Howard), ved å gi seg ut som en byråkrat fra Fisk- og viltdepartementet (som han akkurat har spist). Eric er kledd ekstremt nerdete, med vannkjemmet pannelugg og briller – for det er jo sånn alle byråkrater ser ut. Under møtet med Burrell legger Eric ut om hvor mye han beundrer guvernørens kampanje mot vampyrene. Men det gjør han jo egentlig ikke. Han bare bløffer, tji-hi! Eric er en fornøyelig nerd.
Deretter vampyr-hypnotiserer han Burrell med ordene: «oh, I’ll tell you what you can do, you sanctimonious sack of shit!». Nærmere bestemt: ende sitt korstog mot vampyrer, trekke tilbake ordrene om å beslaglegge vampyreide bedrifter, og straffeforfølge alle tilfeller av vold mot vampyrer så strengt som loven tillater. Og fra nå han vil han bare ha kjærlighet i hjertet for alle blodsugere.
En god ide, men Burrell lar seg ikke hypnotisere – og tilkaller de bevæpnede sikkerhetsvaktene sine. «Sorry, son – but that shit’s not gonna work anymore. Yeah, we figured out your hypnosis trick». Han har på seg spesiallagde kontaktlinser, som beskytter mot «glamouring», Whups. Burde nok bare ha drept ham.
Burrell hevder at han har funnet ut mye rart om vampyrer, noe som bl.a. har ført til oppfinnelsen av en serie nye våpen. Han er, som vi fryktet, en ondskapsfull, utspekulert og lettere forstyrret jævel med store planer. «I have spent years waiting for the political winds to swing my way, and then you fuckers went out and bought me all them Tru Blood-factories. All of a sudden no more obstacles. I am a genius, so thank you for that! It’s time for humans to bite back!». Wow, der har du en høyrepolitiker som er flink med slogans.
Jason blir gjenforent med Sookie, som får møte sin fe-bestefar Niall. Under en god spagetti-middag kan bestefar avsløre at Warlow allerede har ankommet Bon Temps i løpet av de siste 24 timene, og at han er en mektig vampyr som har vært besatt av familien hennes i flere tusen år. «We are the original Fae, our bloodline is real. I am king of our tribe».
Noe som gjør Sookie til en fe-prinsesse, og Jason til … ingenting, siden han ikke arvet fe–genene og tror at bestefaren er «en intergalaktisk dusørjeger, som Boba Fett». Så han er fortsatt bare en idiot. Warlow utryddet både foreldrene og hele stammen til Niall, men han så aldri denne mektige vampyren selv. Han ble zappet inn i en mørk dimensjon etter å ha drept foreldrene til Sookie og Jason, men nå er Warlow altså tilbake igjen.
Heldigvis har familien en hemmelig kraft gjemt i blodet (vel, bortsett fra Jason). Evnen til å fokusere fe-energien til en «supernova»-kraftball, som kan drepe enhver vampyr. Men siden Sookie bare er halvt fe er dette en kraft hun bare kan bruke en, eneste gang. Og etterpå mister hun alle fe-kreftene for alltid. Disse fe-greiene har sannelig innfløkte regler. Noen burde lage en instruksjonsbok.
Mens Sookie får et lynkurs av bestefar Niall flyr Eric bort fra de bevæpnede sikkerhetsstyrkene til guvernør Burrell. Whoosh og farvel. Ses en annen dag. Litt artig at en av sikkerhetsvaktene forundret kommenterer «kan de fly også, nå …?».
I en annen ende av byen får Sam besøk av Alcide (Joe Manganiello), hans frilynte kjæreste Rikki (Kelly Overton) og varulv-besta Martha (Dale Dickey). Alcide hevder at Lunas forvandlingstriks på direktesendt tv har eksponert dem alle, og at det bare er et tidsspørsmål før myndighetene kommer for å hente Emma.
Han insisterer på at jentungen blir med til ulveflokken, og alt utvikler seg til munnhuggeri som blir observert i skjul av «The US Vampire Unity Society»-frikerne. De har selvfølgelig fotoapparat, også.
Alcide virker veldig aggressiv og ilter, muligens på grunn av blanding av V-misbruk og alfahund-makt. Ville ikke forundre meg om han tisser på trappa til Sam, bare for å markere sitt revir. Snart er det fullt slagsmål, mens ulvene kidnapper Emma med makt. Lumpne kjøterne. I mellomtiden skifter Eric taktikk, og forfører datteren til guvernøren, Willa (Amelia Rosa Blaire) – som akkurat har tatt av seg «antihypnose»-kontaktlinsene sine. Så hun inviterer ham inn, og hva som skjer etterpå får vi ikke vite før neste gang. Sikkert noe grisete.
Jessica har begravd ned liket av Bills «take away»-middag, og hun sliter litt. Både med det brutale drapet og med teologiske spørsmål. Hun lurer på om Bill nå er Gud. Så hvorfor ikke be en liten aftenbønn til ham? Jessica ber Bill-Gud om å beskytte alle vennene sine, selv om han trolig er en betydelig trussel for dem alle. En scene som ville ha vært veldig fjollete, hvis det ikke var for Deborah Ann Wolls betydelige talenter som skuespiller.
Inni hodet sitt blir Bill fortalt av Lilith at han må redde alle: «You must save us. Save us all. You will know what to do. Trust what you see». Lilith høres ut som en kryptisk lykkekake, før hun fordufter og Bill våkner til live igjen. Akkurat samtidig skrur tv-apparatet på kontoret hans seg på. En nyhetssending der en vampyr blir drept ved å bli dratt bak en lastebil etter sølvkjetting. Akkurat som i visjonene til Bill.
Ubehagelige koblinger til hvordan svarte ble behandlet i rødstatene i gamle dager, for å understreke at denne sesongens metaforer rundt homofiles rettigheter er utvidet til å dekke rasisme, og den afroamerikanske borgerrettsbevegelsen.
På tv siterer nyhetsoppleseren sheriffen i Shreveport: Siden guvernør Burrell har slått fast at vampyrer ikke lengre har noen menneskerettigheter i Louisiana, er det teknisk sett ingen forbrytelse å torturere dem i hjel. Hvorvidt Bill er en ny Martin Luther vampyr-King Jr., eller en ny Huey Newton gjenstår å se, men han har uansett fått en hendig ny superkraft. Evnen til å se inn i fremtiden.
Og der ser han Eric, Jessica, Tara, Pam og en masse andre vampyrer som er sperret inn i en slags sjakt. Alle er ikledd blå fangeuniformer, og blir drept mens taket åpner seg, og solstrålene brenner dem skrikende til aske. «They are all gonna burn!».
Og så er det slutt for denne gangen. Det føles som om fortellertempoet er litt mer fokusert denne sesongen, med lite fyllstoff og få dødpunkter. Men absurditetsnivået når stadig nye høyder, og det ser ut til at en del av konsekvensene etter alt kaoset rundt «The Authority» blir feid under teppet.
Det har forresten skjedd saker bak kamera. Etter at Alan Ball hoppet av serien ble Mark Hudis utnevnt til ny «showrunner» – men han ble sparket før sesong seks var ferdig innspilt, og byttet ut med «True Blue»-veteranen Brian Buchner. Så vi skal nok ikke se bort i fra at sesongen abrupt forandrer retning etter noen episoder.
Jeg er ikke helt overbevist av Alcides barduse forvandling til aggressiv douchbag, men vi får se hva sesongen har i vente for ham fremover. At Sookie plutselig har en skjult evne til å fyre av feballer (vel, i alle fall en ball, før hun mister alle kreftene) høres dessuten som noe ut av «Dragon Ball Z», så kanskje neste sesong blir en anime. Gjerne for meg.
Uansett veldig kult å se at Rutger Hauer ikke spiller seriens store skurk, men er Sookie og Jasons vise, eksentriske fe-bestefar. Han er et ypperlig tilskudd til serien, og gjør en glimrende figur -selv om 69-åringen unektelig bærer preg av et hardt liv levd vel. Lev vel selv, så ses vi her til samme tid neste uke for mer «Geile Blut Fangysexytrashycampy Time». Som serien heter i Tyskland, sikkert. På tide å legge seg, nå.
BESTE REPLIKK: Ikke den mest velskrevne episoden når det gjelder saftige replikker, men noen gullkorn utmerket seg: «I’m not Warlow. I’m your fairy fuckin’ grandfather!», Arlenes «Life really is a shit sandwich sometimes!» – samt ukens Jason: «Why the fuck are we eating spaghetti? Let’s go stake the bastard!».
STERKESTE ØYEBLIKK: Bill spiser «take away»-mat ved hjelp av telepati.
FERSKE FOLK: Den mystiske Ben, som jeg fortsatt tror er Warlow. Nevnte jeg det? Mulig jeg tar feil, men det er i alle fall noe skumt med denne karen. Ellers: Nicole Wright og frikerne i «The US Vampire Unity Society». Pluss den blonde «take away»-damen, som ligger begravet et sted i hagen til Bill.
R.I.P: En håndfull vampyrer blir brutal slaktet av flirende rednecks, men siden vi ikke kjenner dem spiller det null rolle. Mer urovekkende at halvparten av rollelista brant opp i Bills fremtidsvisjon – men siden det ikke har skjedd ennå teller det jo ikke i denne sammenhengen.
SEX: Tre kliss nakne Lilith-kopier viser det meste, med mye dusk.
GØRR: Fint lite. Tara blir operert med en knust flaske, og vi får se raske glimt av vampyrmishandling. Spastisk eskorte-«take away»-pike blir knekt i merkelige formasjoner og tømt for blod.
DEADPOOL: I følge ville-Bills fremtidsvisjoner ligger både Eric, Pam, Jessica og Tara dårlig an, men det er vanskelig å tro at de alle vil forsvinne ut av serien.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
Ukens episode heter «The Sun», og da er det jo passende at låta som spilles over slutteksten er «The Sun» av The Naked and The Famous. En kul låt, og det er mer nakenhet i denne musikkvideoen enn i hele episoden:
Her er en «Inside the Episode»-featurette:
Her svarer skuespillerne på spørsmål fra seerne:
Og her er en videoblogg med Jessica:
KARAKTER: 6 av 10 slitne, nedgravde take away-blondiner i hagen til Bill.
- Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
Les også tidligere recaps av «True Blood»:
s06e01: Kill Bill, varulvtrekant og heady fucking shit
