Musikk skal kanskje byggas ut av glädje, men som kjent går det med en del blod, svette og andre kroppsvæsker også – for ikke å snakke om de alkoholholdige. Så er det noe rart vi digger historier fra musikkbransjen?

Nei.

Det har heldigvis tv-produsentene oppfattet, og i inneværende år kommer det hvertfall tre nye serier vi kommer til å se med volumknappen på elleve.

Hvilke, sier du?

1: «Vinyl».

Den mest omtalte av de tre har premiere på HBO (inkludert HBO Nordic) 14. februar (det er sytten dager til, hvis du lurte). Og siden tittelen verken er «Polykarbonater» eller «Nuller og Enere Distribuert på Internett» er det gitt at her skal vi gå retro. Nærmere bestemt tilbake til 70-tallet.

(Ah, 70-tallet! Det deilige tidsvinduet mellom hippiehygiene og jappetid, etter at det ble lov å spille elektriske gitarer i polyesterantrekk, men før labelmanagere begynte å tenke seg om to ganger før de attesterte sekssifrede fakturaer for bassisters eksperimentelle medikamentbruk.)

Når serieskaperne er henholdsvis legendarisk filmskaper (73), legendarisk rockesanger (72) og han som lagde «Boardwalk Empire», kan det jo også være greit at det dreier seg om et periodedrama, ikke ti episoder med siste nytt fra Spotify-generasjonen.

Ikke all verdens er kjent om hva «Vinyl» egentlig handler om, men ut fra de tre trailerne HBO har skjenket verden kan vi regne med at det handler en del om forretningssiden av rockegalskapen. Hovedpersonen er hvertfall sjef for (det fiktive) plateselskapet American Century, som sliter i motbakke helt til talentspeideren/sekretæren oppdager en kjekk gutt på subwayen som tilfeldigvis… speller i band.

Mens du venter, hør på:
The Stooges – «The Stooges»
New York Dolls – «Too Much Too Soon»
Velvet Underground – «Loaded»

2: «The Get Down».

Oi, MER 70-tallet, faktisk.

(Ah, 70-tallet!)

Men serien som kommer på Netflix på sensommeren ser ut til å handle mindre om Walter Yetikoff-figurer med gullplatetrofeer på kontorveggene, og mer om det som skjer på gateplan i de mindre bemidlede delene av New York på samme tidspunkt.

Stikkord: Sampling av trommebrekk, speilkule i taket, breakdance og hard festing på tross/grunn av fattigdom, kriminalitet, rasemotsetninger og generell urban forvitring. Og et par-tre nye musikalske sjangere i støpeskjeen – rap, disco, punk – som skal prege kulturen langt inn i det neste årtusenet. Siden Sony produserer, kan denne serien velge og vrake i klassisk originalmusikk å legge på.

«The Get Down» ser dessuten jæskla vellaget ut, etter traileren å dømme. Du kan si mye om filmskaper Baz Luhrmann, som slo gjennom med «Romeo + Juliet» på nittitallet og har kombinasjonen håndplukket musikk + nennsomt komponerte bilder som en av sine varemerker, men han tar ikke lett på det når han tar stiller seg i rekka av regissører som går over til tv-serieformatet.

Kanskje kan vi til og med forvente en viss dokumentarisk verdi. Selveste Grandmaster Flash – hiphop-gudfaren – er nemlig både konsulent og en av rollefigurene. Og hvis Tommy Tee har trua, har vi.

Mens du venter, hør på:
Grandmaster Flash & The Furious Five – «The Message»
The Sugarhill Gang – «The Sugarhill Gang»
Kurtis Blow – «Kurtis Blow»

3: «Roadies».

De forlater hus, hjem og familie i månedsvis for et hardt liv i rockestjernenes skygge, de legger bare fra seg sambandsutstyret og multiverktøyet når de sover og du skal ikke se bort fra at de egenhendig holder liv i en hel gaffateip-industri.

Nei, jeg snakker ikke om rockjournalister, men om turnéstaben – roadiene, rockbransjens svartkledde proletariat. Endelig får de sin egen komedie!

Den kommer på Showtime til sommeren og er laget av Cameron Crowe, som er noe nær gubberockens offisielle kronikør (den personlige nettsida hans heter for sikkerhets skyld «The Uncool”). Han har bakgrunn som skribent av et utall covertekster til samleplater, samt som journalist i Rolling Stone – en erfaring han omsatte til filmen «Almost Famous» – og har både grønsjfilmen “Singles” og Pearl Jam-dokumentaren «PJ 20” på CV-en.

Nå tar han oss med bak sperringene på en moderne arenaturné, som ikke er noen knuslete operasjon, og frister med ekte rockestjerner (som Sub Pop-bandet The Head and the Heart og Eagles-legenden Joe Walsh) i gjesteopptredener og et manus krydret med anekdoter fra virkeligheten. Produsent er ingen ringere enn J.J. Abrams.

Mens du venter, sett på:
David Bowie – «Heroes»
Queen – «Sheer Heart Attack»
Muse – «Origin of Symmetry»

BONUS-SPOR?

Hva med «Miles Ahead», filmen om Miles Davis – den serie-innovative, eksentriske jazztrompeteren bak klassikere som «Birth of Cool», «Kind of Blue» og «Bitches Brew»?

«Hotel Rwanda»/»Iron Man»-skuespilleren Don Cheadles hjertebarn – han har både skrevet, regissert og brukt ti år på å lære seg å spille trompet for hovedrollen som Davis selv – har fått brukbare, om ikke overveldende anmeldelser etter visning på Sundance-festivalen denne uka.

Filmen hopper rett inn en av de heller traurige periodene i Davis’ liv, beleiret i en leilighet på Manhattan, narkoman og bristende av kjærlighetssorg, med plateselskapsfolk på nakken som maser om comeback. Oppe i dette kommer det en ulykksalig reporter-dust (Ewan McGregor) som setter (den ikke nødvendigvis historisk korrekte) historien i bevegelse med sine forsøk på å få et intervju.

Dessverre ser «Miles Ahead» bare ut til å bli kinodistribuert i USA og Storbritannia, men vi kan vel håpe på en digital release i løpet av året.

Et bonusspor du kan kaste seg over allerede nå, er den norsk/svenske dokumentarserien «Hitlåtens historie” som sendes fredager på NRK2, slippes fortløpende på tv.nrk.no og tar for seg et høyst eklektisk, men interessant utvalg internasjonale hits fra «Losing My Religion» til «99 Luftballons».