Er «Captain America: The Winter Soldier» Marvels beste film til nå? Eller er den muligens deres dårligste? Filmen har norsk premiere om under en uke, og så langt tyder mye på at sannheten ligger nærmere førstnevnte.

Filmen ble møtt med mange positive reaksjoner under førpremieren, og de første anmeldelsene har stort sett vært positive.

I tillegg har Marvel så klokkertro på filmen at de har sikret seg samme regissørduo, brødrene Anthony og Joe Russo, til den tredje Captain America-filmen, som ligger an til å få hard konkurranse når den kommer ut i 2016.

Men hvorfor er resultatet (tilsynelatende) så vellykket? «Captain America: The First Avenger» ligger i skrivende stund på respektable 79 % på Rotten Tomatoes, men spilte inn nest minst av filmene som ledet opp til «The Avengers».

Mye av grunnen er at Captain America, eller Steve Rogers som han egentlig heter, ikke er en spesielt spennende helt. Han er relativt konfliktfri og oppfører seg stort sett som en dydig speidergutt.

Faktisk virket han mer som en nødvendig brikke i The Avengers-puslespillet enn en karakter det virket interessant å fokusere på i lange perioder av gangen, og det virket som Marvel ville få en krevende jobb med å skape en franchise ut av den patriotiske helten.

Men så kom «The Avengers».

Den idealistiske Steve Rogers ble plassert i samme selskap som den narsissistiske Tony Stark, samt S.H.I.E.L.D., som viste seg som mer enn bare litt suspekte da de valgte å produsere atomvåpen i smug.

Han ville kjempe for vår elskede klode, men var usikker på hvorvidt samarbeidspartnerne var de beste. Han dominerte kanskje ikke filmen, men det man fikk se, pirret nysgjerrigheten og gjorde ham umiddelbart mer interessant.

Noe Marvel innså.

Så de tenkte: Omgi Captain America med interessante og varierte karakterer, og man vil forhåpentligvis få både en interessant film og helt. Derfra tok de tre interessante grep:

2eren

Det første var å ta utgangspunktet i de kritikerroste Winter Soldier-historiene, skrevet av Ed Brubaker.

Skurkens identitet er kanskje en dårlig skjult hemmelighet, men det personlige båndet mellom ham og Rogers kan bidra til å skape en inntrykksfull filmopplevelse, noe den ene halvdelen av regissørduoen, Joe Russo, antydet tidligere i år til Collider.

– Han drar på en veldig personlig reise i denne filmen.

Han sammenlignet også kildematerialet med «Star Wars» før han fulgte opp med:

– Det er sjelden hovedpersonen har en så emosjonell tilknytning til skurken. Det gjør Brubakers historie så genial.

Det andre grepet var å omgi hovedpersonen med venner. Vel, snarere kjente fjes, i form av Nick Fury, Maria Hill og Black Widow.

Sistnevnte, hvis moralske kompass er fullstendig fraværende, blir også hans nærmeste samarbeidspartner i felten. Å se de to motpolene samarbeide kan bli like minneverdig som Tony Stark og Bruce Banners bromance i «The Avengers», om enn på en litt annen måte.

Det tredje grepet var å endelig fokusere på Steve Rogers’ hverdag i en ny tid.

Etter å ha ligget i dvale i 70 år, for deretter å umiddelbart måtte bidra med å redde jorden fra romvesener, får Rogers endelig muligheten til å reflektere litt. Bearbeide tanker og følelser rundt alle han har mistet og alt han har gått glipp av, og prøve å finne sin rettmessige plass i det 21. århundret.

Det kan bli en emosjonell reise for vår patriotiske helt, som forhåpentligvis gir hovedrolleinnehaver Chris Evans muligheten til å virkelig spenne skuespillermusklene. Selv antydet han det under et intervju med ScreenRant:

– Karakteren føres i en mer menneskelig retning. Han strever litt og viser svakhet. Det gjør ham mer interessant.

Og disse grepene høres vel og bra ut, men kan filmen allikevel suge?

Ja, dessverre, og jeg kan i hvert fall komme på tre grunner.

WinterSoldier

Den første er at Captain America risikerer å forsvinne i mengden. For det er mange figurer i denne filmen. Hvor stor rolle hver av dem har, er fortsatt uviss, men når Marvel-folk som Nick Fury, Maria Hill, Black Widow, Falcon, Winter Soldier, Crossbones og Alexander Pierce (i Robert Redfords skikkelse) skal kjempe om tid på lerretet, kan det fort bli lite tid til overs til hovedpersonen.

Flere av dem er nye fjes som trenger en ordentlig introduksjon, og det er mulig at fansen får litt for lite Captain America og litt for mange sideplott.

Den andre er at det kan bli litt for lite personlig utvikling. Som nevnt skal man fokusere på hovedpersonens hverdag i en ny tid. Det har vi i hvert fall blitt lovt.

Men hvor mye sannhet ligger egentlig i det?

I fjor bekreftet Toby Jones til Comingsoon.net at han kom til å returnere som skurken Arnim Zola i oppfølgeren.

– Jeg er glad for at de ville ha meg tilbake. Zola finner en måte å beseire tid på, og dere vil ikke bli skuffet over hvordan han blir brukt i filmen.

Og han er kanskje ikke den eneste.

Flere av skuespillerne fra eneren har både nektet og benektet om kapp at de er med i den nye filmen, og hvis mange av dem er det, kan vi fort bare ende opp med en lang rekke tilbakeblikk for å glede de som er fan av forgjengeren, uten å nødvendigvis lære så mye nytt om helten.

Kanskje en litt kynisk innstilling, men vi ble tross alt lovt at Tony Stark skulle kjempe mot sine indre demoner i «Iron Man 3», og alt vi endte opp med, var et par sporadiske panikkanfall uten en spesielt tilfredsstillende konklusjon.

4

Den tredje grunnen er at Captain America kan bli det minst interessante med hele filmen. For han blir jo omgitt av flere karakter for å skape interessante konflikter og intriger. Men ved å gjøre det risikerer man jo at alle andre stjeler fokuset.

For her har man jo den mystiske agenten Black Widow, den rappkjefta Falcon (som trolig får mesteparten av de morsomste replikkene) og en skurk som enda har til gode å prate i de to utgitte trailerne, men som allikevel kan vise seg å bli et høydepunkt. I tillegg vil nok Robert Redford stjele fokus bare med sin blotte tilstedeværelse.

Det kan bli mye moro, men fort på bekostning av Captain America, ikke på grunn av ham.

5

Men alt dette gjenstår selvsagt å se. Førstkommende onsdag får hver og en av oss muligheten til å bedømme det selv.

Forhåpentligvis vil filmen få oss til å gremme oss over at neste kapittel fortsatt er hele to år unna, fremfor å motivere oss til å umiddelbart telte utenfor nærmeste kino i påvente av at billettsalget til «Batman vs. Superman» skal begynne.