Det er snart ti år siden sist Big Willy Smith og Tommy Lee Jones jaktet på romvesener sammen, og for å være helt ærlig har vi vel ikke ventet i åndeløs spenning på at de skal tre på seg Ray-Ban-solbrillene igjen.

Denne ferske traileren til «Men in Black III» klarer heller ikke å pumpe opp entusiasmen så veldig, men mellom de støle replikkene og den litt stivbeinte sjarmen finner vi noen skarpe lysglimt. Nei, det fjollete graffiti-romvesenet er ikke en av dem. Det er derimot Emma Thompson, som ser ut til å spille den nye sjefen for MiB-byrået.

Hun er jo en kul dame som kan gi alle filmer litt klasse.

Det gjenstår å se hvor stor rolle 65-åringen Tommy Lee Jones’ «Agent K» kommer til å ha denne gangen, med tanke på at tidsreiser er et sentralt plotpoeng. Etter at Will Smith hopper tilbake til 1969 møter han en yngre utgave av «Agent K», nå spilt av Josh Brolin. Og han ser ut til å gjøre en skikkelig stødig imitasjon av den gamle grinebiteren Tommy Lee Jones – som Brolin muligens perfeksjonerte da de spilte inn «No Country for Old Men» sammen.

Sånn ellers avslører traileren fint lite om historien, så det er grunn til å mistenke at den har noen overraskelser på lur.

Siden en god slump av «Men in Black III»utspiller seg i 1969, tipper jeg at konspirasjonsteoriene rundt månelandingen er en del av dealen. I følge rollelista dukker moromannen Bill Hader også opp som Andy Warhol, så det kan jo bli artig – selv om vi har grunn til å mistenke at filmen kommer til å inneholde litt for mange sekstitallsreferanser. Og ja, den er naturligvis i 3D.

Et annet ankepunkt er om hvorvidt Will Smith kommer til å rappe under slutteksten, i så tilfelle er vi jo nødt til å trekke et par staffe-poeng fra forventningsskalaen. Will er neppe den samme publikumsmagneten som han var da «Men in Black II» kom på kino i 2001, men han har i det minst ikke dratt noen av ungene sine inn i denne filmen. Vi har god grunn til å være takknemlig for at ikke Jaden og Willow Smith danser rundt i solbriller som mini-agenter her, liksom.

Så dommen blir et skeptisk skuldertrekk, med vage forhåpningen om å bli gledelig overrasket.