Top Model, del 11: Medietrening med Tone Damli Aaberge! For å gjøre intervju på et radioprogram som ikke finnes

Det nærmer seg slutten, dere.

I en leilighet i downtown Los Angeles sitter Frida (20) fra Valnesfjord, Ine (21) fra Elverum og Lovise (19) og Ingebjørg (18), begge fra Sandnes, og spiser frokost – én episode unna finalen i «Top Model Norge».

I realitytid har de vært der i ti uker, i virkeligheten «bare» én måned, men uansett kan ingen av dem tro at de faktisk har kommet så langt.

Ine føler presset.

– Halvparten av oss skal faktisk stå i bunn to på jurymøtet, sier hun oppskjørtet til kamera. – Ganske syyyk følelse at du er sååå nær målet ditt liksom det kribler i hele kroppen at jeg faktisk har sjanse til å vinne nå det er bare tre jeg må slå ut liksom det er egentlig ganske syyykt.

Det kribler nok i den røde pennen til hennes gamle norsklærer, også, men jentungen skal eventuelt leve av kroppen sin og ikke av språket sitt – eller…?

Det er jo en litt spesiell episode, dette, for noen skal komme på besøk å lære dem hvordan de skal takle den tsunamien av intervjuhenvendelser som venter dem når dette vakre eventyret er over.

Mer om det senere.

Frida husker at hun var sikker på at hun kom til å ryke ut allerede i første program, og kan ikke helt skjønne hvordan det kan ha gått til at hun sitter igjen blant de fire siste.

Men som vi lærte i forrige episode: det er utrolig hvor langt ett eneste ansiktsuttrykk kan føre en her i livet.

Ingebjørg slår fast at de fire er veldig forskjellige, men at de tre andre ser på henne som en veldig sterk konkurrent, så de er kanskje litt mer nervøse enn henne. Hør der, du – Ingebjørg er i ferd med å komme i kontakt med sin indre diva!

Plutselig dukker Super-Siri mysende mot solen opp på tv-skjermen i huset.

– Snart vil en av dere få livet snudd på hodet, sier hun alvorlig.

– Og livet i rampelyset kan være vanskelig å takle, men man kan lære masse av andres dyrekjøpte erfaringer. Og i dag skal dere få muligheten til det – dere skal få møte en av Norges mest ettertraktede mediepersonligheter.

– Hæ? En av oss vil få livet snudd på hodet? sier Ine.

– Ja, for en av oss kommer til å vinne, sier Ingebjørg.

– Å, sånn, ja, sier Ine.

Ja, en av dem vil få livet snudd på hodet. Sånn som Claudia Alette Bull, for eksempel. I det ene øyeblikket en ganske alminnelig 19-åring, i det neste vinner av Top Model Norge 2011. Og vi vet jo alle hvilket glamorøst jetset-liv hun lever i dag.

Men Ine er ikke så veldig bekymret over brått å skulle bli allemannseie.

– Man vet jo ikke hvordan det er å bli kjendis før man blir det og jeg har jo egentlig ikke peiling men man blir jo sikkert vant til det etterhvert og det er supermodell jeg vil bli så da må man jo bare akseptere de mediegreiene også ikke sant, sier Ine, som har sluttet å bruke komma og punktum når hun snakker.

For øvrig er jeg imponert over at hun ikke bare vil bli modell, men supermodell. Selv om jeg ikke helt forstår denne super-fikseringen – alle håpefulle modeller fantaserer om forsider på Vogue, Elle, Harper’s Bazaar og InStyle, eller kampanjer for Chanel, Dior, Prada, Gucci og Armani – men det er da både respektabelt og lønnet arbeide å være blant modellene som smiler til oss fra Ellos- og Select-katalogene? Ser da ut som om de gjør sine fotoshoots på solrike og eksotiske steder, også.

Nok om det.

For det ringer nemlig på døren – og der står hun.

Myten, legenden, superstjernen, idolet, forsideyndlingen og en av kongerikets få genuine A-kjendiser: Tone Damli Aaberge.

Modellenes hyl kan høres helt til Sandnes, Elverum og Valnesfjord.

Tones besøk er av pedagogisk art, for hun skal prate om medieerfaring og forhåpentligvis komme med nyttige tips.

– De skal jo inn i en bransje som de ikke vet så mye om ennå, forklarer hun vennlig. – Selv har jeg vært i denne bransjen i åtte år snart og jeg har jo en del erfaring å dele med dem.

– Å det er så kjempekoselig å få besøk av Tone, bobler Ine, fortsatt tegnløst. – Helt siden hun var med i Idol har jeg likt henne og jeg har alltid syntes hun er så pen og kul og hun kler seg bra og ser alltid bra ut liksom så det var så morsomt å se henne live da liksom og hvordan hun er som person liksom.

Tone og jentene rigger seg godt til rette i sofaen, og det aner meg at dette blir kvalitetstid på nivå med den modellene hadde med Super-Siri for noen episoder siden.

– Fortell meg om opplegget, sier Tone. – Hvor lenge har dere vært her nå?

– En måned, sier jentene i kor.

– En måned i LA. Er ikke det helt sykt? sier Tone.

Medieråd 1: En måned i LA er sykt. Notert.

Frida er også fryktelig glad for å kunne delta på Tones grunnkurs i medietrening.

– Jeg synes det var dritfint å se Tone der. Tone er dritkul. Hun har jo veldig mye media rettet mot seg og det er veldig mange som er veldig kritisk til alt hun gjør, men jeg synes hun er helt aaawsome, sier Frida.

– I fjor hadde jeg 3300 artikler skrevet om meg rundt omkring i Norge, forteller Tone. – Og når jeg tenker på det tallet blir jeg helt svimmel.

Medieråd 2: Hold oversikt over antall artikler og deres geografiske plassering. Husk sjøsyketabletter. Notert.

En liten crawl nederst på skjermen sier at vi kan bli bedre kjent med Tone om vi går inn på tv3.no – for de 3300 artiklene som ble skrevet om henne i fjor, samt realityserien Tone og de 6400 artiklene som er skrevet om henne i år har åpenbart ikke avslørt nok.

– Man vet aldri helt hvor lenge det varer, sier Tone. – Du kan være supersuperhot nå, men om tre måneder er folk pissleie.

Medieråd 3: Kunsten er kort, livet er langt. Eller omvendt. Notert.

– Jeg har ikke lyst til å bli kjent for at folk ikke liker meg, med skandaler og sånn, sier Ingebjørg. – Jeg vil bli kjent fordi jeg er flink til det jeg gjør, så det er skummelt å tenke på hvordan man blir fremstilt.

– Ja, for media er jo syke i hodet, sier Tone. – De synes jo at alt annet enn det du driver med er interessant. De synes det er gøy å skrive om at du er på fest eller at du har fått ny kjæreste, hva du skal gjøre i påsken, alt mulig som du helst ikke vil prate om.

Medieråd 3: Skjell ut den bransjen du lever av og bli hjemme i påsken. Notert.

Frida vil vite hvordan Tone takler saker som er ubehagelige.

– Når jeg leser ting om meg selv som jeg helst skulle ønske ikke sto på trykk, så klarer jeg ikke å la være å ta det innover meg, for jeg er jo bare et menneske og jeg har følelser som alle andre, forteller Tone.

– Og jeg har hatt mange saker der jeg har fått ordentlig, ordentlig vondt inni kroppen. Men så tenker jeg at det Se & Hør- eller VG-oppslaget varer bare i to-tre dager så har folk glemt det.

Hun tenker seg om litt før hun legger til: – Som regel, i alle fall. Så da prøver jeg å gjøre litt sånn (børster seg på skulderen) og tenker «nå går vi videre, drit i det tulleoppslaget». For det er mange tulleoppslag.

Det har jo vært det i Tones tilfelle, og om andre som befinner seg i samme superstjerneliga som henne.

Og dette fenomenet er en kilde til gjentagende debatt blant både journalister, kjendiser og vanlige døde – det finnes journalister som mener det er et skup å få vite hva slags kjole Tone hun har på seg, og det finnes journalister som kunne tenke seg å snakke med henne om musikken hennes, de virkelige erfaringene og det ekte livet, journalister som tar både sin og andres jobb på alvor.

Samtidig finnes det kjendiser som ikke kan snakke om noe annet enn kjolen de har på seg og lesere som ikke kan få nok av det, og det finnes lesere som brekker seg over det.

Alle befinner seg i en bisarr runddans som aldri kommer til å ta slutt.

– Det er vanskelig å vite hvor mye man skal gi, fortsetter Tone. – Hvis man bare gir kjedelige standardsvar, så driter jo folk i deg. Du må ha litt edge. Men å vite hvor den grensen går – når gir man for mye, når gir man for lite – det finnes ingen fasitsvar på det.

Medieråd 4: Ingen vet egentlig hva de holder på med. Notert.

Men supermodellaspirant Ine er fra seg etter Tones mediekurs.

– Jeg fikk noen bra kjendistips, jubler hun. – At du alltid skal være deg selv og ha masse energi men for det så skal du på en måte vite hva du sier da og at du ikke skal si for mye liksom.

Og det er en oppsummering god som noen, Ine.

Tone forteller at modellene nå skal ut og få testet hvordan de takler media på ordentlig.

Miss Joy venter dem utenfor en radiostasjon i sorte joggesko, røde sokker, grå shorts, røde svettebånd, sort «I Heart LA»-t-skjorte og sort olavest med grå hettegenser under, og en liten Dean Martin-hatt.

Skulle ønske flere modeller kledde seg som ham, egentlig.

– Å være blant de fire beste handler ikke bare om å være snygg, formaner Miss Joy. – Det handler også om å kunne ta media. Nå skal dere på et radioprogram som går over hele USA, på radiostasjonen KPFK, så ta frem alt Tone har lært dere og rock it, tjejer!

Radioverten Jack Maxwell ønsker velkommen til et program han kaller «Hollywood America», og som han sier når 200 millioner lyttere i USA, Mexico og Canada.

Litt nysgjerrig googler jeg både ham, programmet og radiokanalen, og oppdager at Jack egentlig er en hardt arbeidende birolleskuespiller med verdens styggeste hjemmeside, at det ikke finnes et program på KPFK som heter «Hollywood America», men at KPFK er en snart 50 år gammel public service-kanal med følgende policy:

«Alle programmer må ha opplysningsverdi og være ikke-kommersielle, de må verne om lokalsamfunnets kulturelle velferd, samt bidra til varig forståelse mellom land, folk, individer, trosretninger, legninger og etnisk opphav».

Kanalen er opptatt av kvinnesak, miljø, menneskerettigheter, innvandring og homokamp, og har faktisk USAs eldste radioprogram produsert av og for homomiljøet. Det heter IMRU (homoslang for «I am, are you?»), og siden KPFK streamer på nettet kan du sjekke det ut selv, skulle du ha lyst. Mandager mellom kl 19-20, LA-tid.

Eller kanskje du heller foretrekker Reggae Central, Spaceways, Truthdig eller The Axis of Justice. KPFK har noe for en hver venstreorientert smak.

Men altså ikke et program som heter Hollywood America, eller en fast radiovert som heter Jack Maxwell.

Men la oss nå late som om Jack og Hollywood America er på ordentlig, slik Top Model-redaksjonen legger opp til, og høre hvordan det går når modellene våre skal testes etter å ha gjennomgått Tones medietreningskurs.

– Kjenner jo at jeg er litt nervøs men det er jo bare å kjøre på for de ser deg jo ikke uansett, sier Ine.

Nei, men de kan høre deg. Hvis det nå var et ordentlig program, mener jeg.

– Jeg har en tendens til å forsnakke meg litt, at jeg bruker veldig lang tid på å forklare, og finner ikke alltid ord og, så…ja…, hvisker Lovise.

– Jeg er veldig glad for nå kan jeg endelig bevise at jeg kan selge meg selv og at jeg har en bra personlighet og dette føler jeg er min sjanse, sier Ingebjørg.

On air! Liksom.

«Programleder» Jack Maxwell forteller at han i studio har besøk av fire vakre unge kvinner som kjemper om å bli «the next top model in Norway», og at «lytterne» nå skal bli bedre kjent med dem og at dette sendes live i USA, Canada og Mexico (eller i Santa Barbara og langs Malibu-kysten, som det står på kanalens hjemmeside).

– That’s crazy, sier Ine.

– Tell us about yourself, Frida, sier Jack.

– Well, I’m a girl from Norway, I’m a lesbian, that says a lot about me, actually, I’m a tough, rock chick.

I bakgrunnen veksler Tone og Miss Joy fniseblikk.

– How do you get along with the other girls? spør Jack.

– As a lesbian in a house with 18 other girls…

– That’s a dream come true, right? nikker Jack.

– Yeah, beautiful girls. I had a good time here, sier Frida.

Miss Joy gjemmer ansiktet i hendene, mens Tone biter seg i underleppen.

– Were you attracted to any of them? spør Jack.

– Yeah, I’ll say so, svarer Frida. – I’ve had a few hook-ups.

– A few hook-ups? Really? sier Jack, og det samme sier jeg. Mener Frida den episoden hvor hun og Ine rullet rundt på gulvet i noen minutter før alle mistet interessen fordi de egentlig var sultne?

Eller finnes det saker og ting på klipperommet til Top Model-redaksjonen vi aldri får se? Eller tenker Frida at hun nå er litt edgy, slik Tone anbefalte?

Jack er uansett ikke interessert i Fridas hook-ups, og henvender seg til Ine i stedet.

– If you could say one thing to the 200 million people listening all across America right now, what would it be?

Han mener de 200 millionene som ikke lytter til dette ikke-eksisterende programmet, selvfølgelig.

– I want to say you have to follow your dream, sier Ine. – I’m near…nearly…like…

– You’re almost there? Among the final four, sier Jack hjelpsomt.

– Yeah, in the competition, sier Ine.

– How about you, Lovise? spør Jack.

– I’m going to win…? spør Lovise hviskende tilbake.

– Not the deepest, most philosophical thought, but at least you get right to the point, konkluderer Jack.

– Well… I think… I wouldn’t…, fortsetter Lovise og i forgrunnen klarer ikke Ingebjørg å skjule et triumferende divaglis.

Men til slutt klarer Lovise å stable en god realitysetning på bena:

– I don’t know how far I will go, but I will give 110 percent.

– Jeg synes ikke Lovise gjorde det så bra, hvis hun skal fortelle en historie bruker hun ekstremt lang tid, også er det sjelden veldig morsomt, kommenterer Frida sjenerøst.

Ingebjørg, derimot, har fått med seg et par gode, amerikanske intervjuverdier:

– Embrace the things you love about yourself and work on the rest. That’s what I do.

– That’s good. That’s great, sier Jack, nesten overrasket.

Så takker han for besøket, tar av seg hodetelefonene og går.

Jack må være den eneste radioverten som forlater sendingen før gjestene. Men det kan være han skulle på en annen tv-innspilling.

Miss Joy og Tone veksler blikk og ler stille slik foreldre gjør etter å ha sett ungene sine fremføre årets julesanger skingrende falsk på skoleavslutningen.

– Jeg synes jentene gjorde det… greit, kommenterer Tone.

– Ingebjørg ble jeg egentlig veldig glad i, hun hadde en ydmykhet over seg som jeg liker veldig godt. Ine og Frida sammen blir veldig flåsete, også synes jeg vel det kan bli litt mye lesbeprat igjen fordi det er begrenset hvor viktig og interessant det er at hun er lesbisk.

Jeg vet nå ikke det, akkurat – det er en minoritetskanal og Frida kunne gått rett inn som gjest hos nevnte IMRU uten problemer. Og skulle Frida bli kjendis på ordentlig og gifte seg, for eksempel, er det ingen som er gladere i små, gule tekstbomber med «Lesbelykke!» enn Se & Hør og Her & Nå.

Og et eller annet sted i Norge sitter det et par jenter i tenårene som nettopp har oppdaget at de altfor ofte forelsker seg i klassevenninnene sine, og jeg vet hvor mye det betyr for dem at Frida er åpen.

Vel, nok om det.

Vinneren av dette «radiointervjuet» med sine 200 millioner «lyttere» får en privat lunsj med Tone, som forklarer hva hun har lagt vekt på:

– Personen som vinner i dag interesserer meg, sier Tone. – En som jeg har lyst til å vite mer om, en som svarte godt for seg – og det er Ingebjørg.

Hyl og hvin og Ingebjørg smiler divafornøyd til kamera.

– Nå kan jeg endelig si til dommerne at jeg har en fin personlighet, at jeg får den frem, for Donna har liksom sagt at jeg ikke har det, men nå kan jeg si at jeg vant denne.

Og Ingebjørgs private lunsj med Tone er av det slaget som snur folks liv på hodet.

– Her i USA kaller alle meg for Tuna, forteller Tone. – «Tuna? As is tunafish?».

– De klarer ikke å si navnet mitt, heller, sier Ingebjørg.

– Nei, du har jo bare det verste navnet…! ler Tone.

– Hvis jeg går ut nå, blir det i hvert fall rart å ikke stå i finalen, sier Ingebjørg.

– Har du en sjanse? spør Tone.

– Ja, jeg har ligget på andreplass hele veien. Hvis jeg klarer å vise frem personligheten min også, så vinner jeg, sier Ingebjørg divaselvsikkert.

Og da var den lunsjen over og det er tid for fotoshoot!

Ikke hvilken som helst fotoshoot, heller – dette er bildet som til slutt skal havne på norske Elles forside.

– Dette er den viktigste dagen i konkurransen så langt, sier Miss Joy da modellene ankommer fotostudioet.

– Og med meg her har jeg the one and only, the fabulous Petra Middelthon som er fashion director for Elle Norway.

Eller som TV3 oversetter: – Jeg har med meg den kjente Petra Middelthon som er moteredaktør.

Miss Joy er morsommere på originalspråket, ingen tvil.

Så ankommer Super-Siri med dagens fotograf Dusan Reljin og makeupartist Hilde Pettersen Reljin, og her må jeg melde om massiv inhabilitet.

For cirka 3000 år siden var jeg redaksjonssjef i det for lengst avdøde motemagasinet Tique, hvor Hilde var moteredaktør og Petra assisterende moteredaktør, og de er fortryllende og rådyktige damer jeg både kjenner og har den dypeste respekt for.

Men ikke mer enn at det vil vanke bitchslaps der det trengs.

Petra forklarer at Elles trykketid er lang, så det blir et vinterbilde.

– Det skal være snø, sexy, stylish and spirited, sier hun på samme klingende sørlandsk som La Donna.

For å skremme modellene litt forteller Super-Siri at Dusan og Hilde bor i New York og har jobbet for blant andre Elle og Vogue, og gjort kampanjer for YSL, Victoria’s Secret og Lancôme.

– Bare for å nevne noen, smiler Super-Siri skummelt.

Jeg kan legge til Cover Girl, Estee Lauder, Gucci, Helmut Lang, Lee Jeans, Max Factor, Nike, Paul & Joe, Rimmel, Sephora, Sony Music, Sportmax, Virgin Records, Wrangler, Elle US, Exhibition Magazine, InStyle Magazine, Vogue US, Vogue Germany, Vogue Italy, Vogue Japan, GQ US, Numero, V magazine og W.

– You must deliver! bjeffer Miss Joy. – Give Petra det coveret hon vil ha og gjør Dusan imponert sånn at han sier «these girls are really hot!». Off to hair and makeup!

Ine holder på å omkomme av iver.

– Å få et cover på Elle er faktisk kjempestort du er faktisk på forsiden så folk kommer til å se deg enten de kjøper det eller ikke!

– Jeg har lyst til å vinne coveret mer enn noe annet, hvisker Lovise.

Miss Joy forklarer at dagens tema er «winter wonderland», det blir vindmaskiner og snø og alt blir fabulous, for motebransjen tenker alltid fremover og i dag er det midtvinters i Hollywood og det blir fabulous!

En litt forskrekket Ingebjørg oppdager at fotograferingen faktisk er på alvor da Petra gir instrukser og drar litt blusen i blusen hennes og freser «husk blikket!».

– Petra var veldig streng i begynnelsen, sier Ingebjørg storøyd.

Og Petra retter på skjortekraver, justerer holdninger og positurer og glefser etter makeup. Man leker ikke Elle, og den vindmaskinen er ikke billig.

Frida følger nøye med på hva Ingebjørg gjør og konstaterer at alt er så lett for henne. – Hun har bare det perfekte ansiktet, liksom. Hun kan smile og se søt ut, men hvis jeg smiler ser jeg ut som hufsa, liksom.

– De vil ha glød i øynene, at vi skal være glade, men ikke for glade, fortsetter Frida, – så det er mange krav som stilles for at det skal bli et cover for Elle, da.

– She should close her mouth and smile with her eyes, sier Petra til de andre norsktalende og kikker på monitoren.

– Også litt hofter! Smil med øynene! Feminin! roper hun til Frida, som forsøker å overvinne hufsa si.

Alle er litt stressede, slitne og leie, men da Ine inhalerer et snøflak gjennom nesen letner den trykkede stemningen og det lille som er igjen av konsentrasjon forsvinner.

Til Lovises store fortvilelse, siden hun er sist og er det noe hun ikke trenger er det at Hilde og Petra får latterkrampe over noe på monitoren som minner dem om satanisme (nei, jeg aner ikke hva det er, men skal spørre).

Lovise er på kanten av et sammenbrudd, men så styrter Petra til og roper oppmuntrende:

– Og så må du bare gi det i øynene og munnen og alt som er!

Modellregi er egentlig nesten som å lese et av de postmoderne diktene som henger på t-banen:

Gi munn

I øynene

Og alt som

Er

Og Lovise øyner og munner og alt som er så godt hun kan, og til slutt kan Petra rope «it’s a wrap!» til alles store lettelse.

Hjemme i huset venter Miss Joy med sin berømte bolognese, men han er ikke der bare for å kokkelere, men for å sladre litt og høre hvordan jentene har det nå uken før finalen. Som vanlig er når det er kvalitetstid på Top Model er den over på et par minutter, så la oss spole frem til – ELIMINERINGEN!

– I dag kommer jeg til å se etter blikket til modellen, sier Petra backstage. – Vi er veldig opptatt av coveret i Elle, for vi vet at leseren bruker tre sekunder fra de kommer inn i butikken til de vet hvilket magasin de skal kjøpe.

Leserens blikk

Coveret fikk

Tre sekunder små

Magasinet er borte nå

Heh! Begynner å få dreisen på denne dikt-greia, gitt. Det rimte og alt mulig.

Super-Siri sier at modellene kan være stolte over at de har kommet så langt, og at aldri har noen vært så nær ved å vinne før (bortsett fra forrige sesong, må vi anta).

Hun presenterer dagens gjestedommere, som er «popstjerne og mediepersonlighet» Tone, moteredaktør Petra og motefotograf Dusan, samt modellmamma La Donna, for anledningen kledd i skrekkinngytende rød powersuit.

– La oss se på bildene deres, sier Super-Siri.

Ingebjørg:

– Du ser naturlig ut, sier Petra.

– Du har noe i sexy i øynene som jeg liker, smiler Tone (heisann, en liten IMRU der, eller?).

Frida:

– Du torde å gjøre noe annet med munnen, og jeg kan skjære meg på de kinnbena der, sier La Donna. Ha! Frida vant over hufsa!

– Du klarte å sette deg inn i den maskuline rollen, men samtidig beholde det feminine, sier Petra.

– Du ser både kul og behagelig ut, sier Dusan.

Ine:

– Jeg liker det, men jeg skulle ønske jeg fikk kontakt med deg, for du forsvinner litt på grunn av blikket her, sier Super-Siri.

– Jeg liker det godt, og du ser bare ett øye for det er alltid vanskelig å gjøre på et cover, men jeg liker det, sier Dusan.

– Du skulle ha rettet deg opp og hatt fingrene mer elegant plassert, sier La Donna.

Lovise:

– Du har et utseende man enten liker eller ikke, sier La Donna. – Men jeg savner litt mer hals.

– Du tar jo blikket og smiler med øynene, sier Petra.

I all verden. Så langt har jo juryen vært ganske vennlig. Riktignok er det komplett umulig å forstå hva de sier, men tonen er unektelig positiv.

Bortsett fra tonen til Tone, som kikker et par ekstra lange sekunder (tre?) på Lovises bilde før hun smeller til.

– For meg er ikke dette et Elle-cover i det hele tatt og jeg får ikke lyst til å kjøpe det.

Lammende stillhet. Modellene veksler skrekkslagne blikk. Er dette den samme Tone som bare for en kort stund siden var varm, kul og bestis, og som de alle gjerne ville være lik?

Men så er det som om Tone hører hva hun selv har sagt, og hun ror lynraskt tilbake til mildhetens havn.

– Men det er et fint bilde, altså. Fine øyne, men jeg blir forstyrret av armene.

Så sendes modellene ut, slik at juryen kan få sagt hva den egentlig mener.

Om Ingebjørg:

– Hun er klassisk pen. Det funker som et cover dette her, sier Petra.

– Jeg synes hun er anonym. Hun er pen, det er ikke det, men jeg blir ikke nysgjerrig, sier Tone, som valgte å spise lunsj med Ingebjørg fordi hun var nysgjerrig på henne.

Om Frida:

– Det er noe frekt over henne, take me as I am, jeg hadde kjøpt dette bladet med en gang, sier La Donna.

– Jeg også, sier de andre jentene i kor.

– Hun har potensiale til å være mange andre, men samtidig seg selv, sier Dusan.

– Hadde du booket henne til noe annet? spør La Donna.

– Absolutt, svarer Dusan.

– That’s all I want to know, sier La Donna. Å, som jeg elsker sørlandsk!

Om Ine:

– Jeg liker dette, hun hadde gått rett inn på catwalks og kataloger, sier Petra.

-Men hadde du husket henne etterpå? Er hun en toppmodell? spør La Donna.

Om Lovise:

– Hun har bare én look, sier Dusan.

– Hun har et unikt ansikt, men er det unikt bra eller unikt dårlig? spør La Donna.

Ingen stiller retoriske spørsmål bedre enn La Donna.

I dag deles det ikke ut noe beste bilde, siden et av bildene faktisk er vinnerbildet og Elle-coveret, så det får vi ikke vite før neste uke.

– Men kan Frida og Ingebjørg komme frem, sier Super-Siri.

Dramatisk musikk. Nærbilder av blekspente modeller. Så:

– Gratulerer, dere er begge videre!

Hyl, gråt, jubel.

Kampen om den siste plassen står mellom Ine og Lovise.

– Lovise, du har vært så viljesterk, men vilje er ikke alt, sier Super-Siri. – Vi er usikre på om du vil takle presset i denne bransjen.

Selvfølgelig er de det. De har brukt en hel måned på å be Lovise legge på seg, for så å si at hun ser gravid ut, i tillegg til å be henne finne mer personlighet, nei, forresten, dempe seg – i det hele tatt sendt ut tilbakemeldinger og signaler som man trenger år i terapi for å dekode.

– Ine, som du vet har juryen forelsket seg i ditt vinnende vesen, sier Super-Siri.

Aj. «Vinnende vesen». Det er et kompliment i alle andre bransjer enn i modellbransjen.

– Og ditt Elle-cover var veldig bra, men når vi ser på helheten vet vi ikke om det holder til å bli toppmodell.

Så hvem får bli med til finalen? Hun som har viljen, men ikke nervene, eller hun som har et vinnende vesen, men ingen helhet?

Som den profesjonelle juryen den er, velger den tynnslitte nerver fremfor jovialitet.

– Lovise. Gratulerer, sier Super-Siri.

– Jeg vet jeg kan takle presset, jeg vet det, hulke-hvisker Lovise.

Pianomusikk og tårer, og Super-Siri ser moderlig på Ine.

– Vær stolt over at du danket ut 14 andre jenter, sier hun. – Og husk at du er alt annet enn gjennomsnittlig!

– Ganske kjipt å ryke nå for hadde jeg gått videre hadde jeg vært i finalen så det er litt surt, sier Ine mens hun duknakket pakker kofferten.

Men så retter hun seg opp:

– Jeg skal øve masse, og så skal Donna se meg på coveret på Vogue og få seg en rett i trynet og tenke ”faen, skulle aldri sendt Ine hjem”.

Om ikke det er et vinnende vesen, så vet ikke jeg.

Neste uke: Finale i New York. Og selveste Tyra. OMG.