– Det er veldig likt «Kill Buljo».

Fredag kveld i Norge, fredag morgen i Los Angeles. Tommy Wirkola er på telefonen etter å nettopp ha sluppet traileren til sin første film siden «Død Snø 2» i 2014, «What Happened to Monday?».

Netflix-filmen med Noomi Rapace, Glenn Close og Willem Dafoe i hovedrollene og 20 millioner dollar i budsjett må sies å være hans mest ambisiøse prosjekt så langt.

Og så lignet opplevelsen mest på «Kill Bill»-parodien han filmet i Finnmark for under én million kroner i starten av karrieren?

Neida. Regissøren fra Alta er i det spøkefulle hjørnet.

– Dette er veldig forskjellig fra filmene jeg har gjort før, sier han til Filter Film og TV.

– Det er veldig godt at folk får se hva man har gjort de to siste årene. Jeg er veldig fornøyd med å ha laget noe annerledes i en tid hvor det blir sjeldnere og sjeldnere at man får laget filmer som føles utenfor normen.

Sci-fi-fortellingen han snart skal slippe løs på verden foregår i år 2073, hvor jorden er overbefolket og myndighetene har innført ettbarnspolitikk.

Konfrontert med dette bestemmer en bestefar (Dafoe) seg for å skjule barnebarna sine – syv tvillingsøstre døpt etter ukedagene.

De blir boende tett på hverandre i en leilighet, og kan bare gå ut én av gangen, på hver sin ukedag.

Slik går livet sin gang, inntil dagen Monday forsvinner og søstrene må lete etter henne.

Det hører med til historien at samtlige av tvillingsøstrene er spilt av Rapace.

– Fysisk og psykisk utmattende

Filmen hadde 94 innspillingsdager, men de første to månedene dreide seg nesten utelukkende om å skyte scener hvor Rapace spiller mot seg selv, om og om og om igjen. Ifølge Wirkola var det en prosess hvor veien ble til mens han gikk den.

– Sju skuespillere fra England og Norge hjalp oss med å blokke og spille ut scenene. Vi har bilder i filmen som ikke er gjort før, hvor fire av søstrene er fysisk borti hverandre eller gjør ting sammen. Det var artig å finne på løsninger, men også krevende. Noomi måtte hoppe mellom rollene og spille fysisk og psykisk utmattende scener fra forskjellige sider.

Wirkola har forsøkt å skyte filmen som om hver søster er spilt av ulike skuespillere, og er tydelig på at selve nøkkelen til filmen ligger i Rapaces mangfoldige rolletolkninger.

– Målet er at du skal se det, tenke over det i 20 sekunder og så glemme det. Tenker man over det blir man dratt ut av handlingen. Jeg vil at folk skal kjøpe alle karakterene, slik at det ikke bare blir en gimmick. Man vil se Noomi i et nytt lys etter denne filmen fordi hun får vist så mange sider hun ikke har vist før.

At søstrene har levd tett på hverandre hele livet er et viktig element i filmen.

En av scenene Wirkola er mest stolt av er en actionsekvens man får noen små glimt av i traileren.

– Noen bryter seg inn i leiligheten, og det blir en stor kamp hvor alle de syv søstrene jobber sammen. Inntrengerne har våpen og er proffere, men søstrene er så nær hverandre og kjenner hverandres styrker at det blir en jevn kamp. Det var sinnsykt vanskelig å filme, men jeg er veldig happy med hvordan det ble.

Ser «Orphan Black»-likheten

Sammenligninger til «Orphan Black» vil nødvendigvis være uunngåelige, og Wirkola kan se at serien hvor Tatiana Maslany spiller et utall forskjellige kloner er en naturlig sammenligning å dra.

– Men handlingen er forskjellig. Jeg har jeg ikke sett ett eneste minutt av «Orphan Black», men slik jeg har skjønt det tar det lang tid før klonene begynner å henge sammen. I min film er det derimot søstre som har vokst opp sammen og føles som en enhet.

Wirkola sier han har vært bevisst på å holde seg unna «Orphan Black» for å ikke la seg påvirke.

– Men for den tekniske delen snakket jeg med folk som har jobbet på serien. Alt fra hvordan man planlegger opptaksdagene til tips om et kamerasystem vi brukte. Det mest nyttige var å høre om feil, hva de som hadde gjort det så mye sa man ikke skulle gjøre.

Logistikken i å la én skuespiller spille syv roller var ikke den eneste utfordringen Wirkola måtte hanskes med.

Med et budsjett på 20 millioner dollar – forholdsvis lite i denne sjangeren – måtte han tenke kreativt rundt hvordan han skulle bygge filmens skittenrealistiske fremtidsunivers.

Wirkola har latt seg inspirere av «Blade Runner» (et av de hustak-hoppende bildene i traileren ser ut som en direkte homage til filmen) men «Looper» og «Children of Men» har også vært viktige referansepunkter.

– De er nyere filmer som har klart å gjøre store ting med et lite budsjett. Spesielt «Children of Men» er en stor favoritt hos meg.

Stor rolle for Rubeck

Ifølge Wirkola handlet mye om å være smart med når man åpnet verdenen opp og når man holdt tilbake, samt at innspillingen ble lagt til Romania.

– Vi brukte en liten by utenfor Bucuresti hvor vi fikk en hel gate for oss selv, som var forlatt. Av en eller annen grunn passet det vi fant der nede til vår verden, vi fant plasser som ikke er sett på film før. Det er mange byer som har blitt skutt mange ganger, men Bucuresti er bare brukt et par ganger i B-filmer med Steven Seagal. Og det som skytes da er mye middelalderfilmer med slott og sverd.

At han spilte inn i Europa gjorde det samtidig lettere for Wirkola å få med norske skuespillere.

– Både med denne og «Hansel & Gretel: Witch Hunters» ble spilt inn i Europa, og da vil de ha europeiske skuespillere, og aller helst lokale på grunn av kostnadene til reise og overnatting. Jeg har jeg klart å presse gjennom å ha med folk fra Norge på begge filmene.

Foruten Rapace, Dafoe og Close er det ingen som figurerer tydeligere i traileren enn Christian Rubecks rollefigur Joe (les forøvrig gjerne vårt intervju med Rubeck om jakten på utenlandsrollene), «et nådeløst verktøy» som er på jakt etter søstrene.

Selv om Pål Sverre Hagen ikke synes i traileren skal også han ha en stor rolle i filmen, en karakter med en «uviss allianse» som «svever i gråsonen» og er sentral for fortellingen.

I tillegg finner man også nordmennene Jeppe Beck Laursen, Vegar Hoel, Stig Frode Henriksen, Ørjan Gamst, Cecilie Mosli og Daniel Berge Halvorsen på rollelista.

– De både leverer og hever produktet, og så får jeg også henge med vennene mine.

– Willem nekter å bruke stand-in

Samtidig legger ikke Wirkola skjul på at det også var stas å få jobbe med veteraner han har sett på filmlerretet siden han var barn.

– Jeg har hatt møter med både yngre og eldre stjerner. De yngre kan være… hvordan skal jeg si det… Når man man møter Glenn og Willem skjønner man hvorfor de har vært i bransjen så lenge. De er ydmyke, hardtarbeidende og fine personer uten nykker. Det er veldig inspirerende. Willem forlater aldri settet, og har kontroll på alt som skjer. Han nekter å bruke stand-in når vi skal lyssette. Begge har masse tanker rundt karakterene sine, er på sett hele tida og gjemmer seg ikke i traileren. Og personlig kom vi veldig godt overens.

Mens Dafoe spiller bestefaren som gjemmer søstrene bort, har Glenn Close rollen som filmens skurk, kvinnen som innfører ettbarnspolitikken i verden.

Skjønt, skurk og skurk.

– Vi kan ikke kalle henne en badguy, sier Wirkola.

– Mye av det hun sier om verden og hvor vi er på vei har hun rett i.

For Wirkola føltes det å slippe traileren denne fredagen nærmest som en refleksjon av torsdagens nyhet om at USA forlater Paris-avtalen.

– Man kan si at de forrige filmene mine ikke har hatt noe klart budskap, men denne har noe viktig å si. Teorien om overbefolkning er nærliggende. Om vi holder på det tempoet vi gjør nå er vi snart 10 milliarder mennesker, det mange ser som bristepunktet for jordkloden. Og i løpet av 40 år er vi på 15 milliarder. Det er skremmende, sier regissøren.

– Filmen min handler om at ja, kanskje rollefiguren til Close har rett, men hvor langt er vi villige til å gå for å gjennomføre det, og hva sier det om oss? Hva er prisen man betaler for å få verden på rett kjøl? Fordi vi mennesker kommer jo ikke til å bare gjøre det av oss selv. Vi vil ikke slutte å få barn. noe må skje, men akkurat hva er ikke godt å si.

Skriver superhelt-film

Hva som skjer for Wirkola egen del fremover er litt lettere å spå. Foruten at «What Happened to Monday» får premiere 23. august i Frankrike (Netflix-premieren er foreløpig ikke satt) er han ellers i skrivinga om dagen.

– Hovedfokuset mitt de siste månedene har vært å skrive «Irredeemable» for Adam McKay [regissøren bak «Anchorman» og «The Big Short», journ.anm.], som er både en ære og skremmende på samme tid.

«Irredeemable» er en tegneserie som følger en tidligere superhelt som bestemmer seg for å drepe jordens befolkning, mens de tidligere kollegene hans forsøker å stoppe ham – en fortelling som ifølge Wirkola er «super R-rated».

Samtidig jobber han stadig med å utvikle tv-serieversjonen av «Hansel & Gretel: Witch Hunters» sammen med den amerikanske produsenten og manusforfatteren Mark Verheiden, hvis CV inkluderer serier som «Battlestar Galactica», «Daredevil» og «Evil Dead».

– Å jobbe med ham har vært en av de bedre opplevelsene mine, ikke minst fordi han er en geek akkurat som meg. Vi har skrevet en pilot jeg skal regissere og er i prosessen med å gå til studioer nå, men ingenting er sikkert, sier Wirkola.

– Som alt i denne byen.

Foto øverst i saken: Tudor Cucu