Meningsløst: Å se en tv-serie man vet er nedlagt midt i sin første sesong.
Uhøflig: At kanalen som sender den later som ingenting.
Jeg snakker om The Chicago Code, som begynte på TV2 denne uken. En heftig og eksplosiv politiserie, stoppet etter tretten episoder fordi amerikanske seere ikke syntes den var heftig og eksplosiv nok. Tullinger.
Av og til har jeg lyst til å ta en amerikansk seer og slå den andre med.
Jeg har laget en liste over ting ved The Chicago Code som ikke var så bra, for raskere å kommer over tapet:
Jennifer Beals er altfor lett til å være politimester i brutale Chicago. Også i overført betydning – hvis revolveren hennes hadde vært ekte ville vekten av den får henne til å velte.
Det er ingen som vet hvem Jason Clarke er, bortsett fra de 450 000 som så tre sesonger av Brotherhood.
Jennifer ser rar ut i uniformslue.
Jason ser ikke ut som om han vasker håret.
Delroy Lindo minner om en Bond-skurk – han sitter bak skrivebordet, nipper whisky fra krystallglass og tror han er skumlest når han snakker med mild stemme.
Shawn Ryan har egentlig flyttet The Shield til Chicago, men glemt å legge til moralsk tvil og gråsoner.
Sånn – nå gjør det ingenting at serien snublet og falt etter tretten episoder.
Men himmel og hav, så bra den var!
Samtidig som Jennifer og Jason ble arbeidsledige, fikk Tom Selleck vite at han skal være politimester i New York i en sesong til av Blue Bloods.
For familien Reagan i Blue Bloods er politiyrket er kall, og det går i arv. Tom, egenrådig police commissioner, er selv sønn av en egenrådig police commissioner, og har tre barn: Donnie Wahlberg, egenrådig detective, Bridget Moynahan, egenrådig assistant district attorney og Will Estes, egenrådig rookie. En tredje sønn, Joe, var så egenrådig at han ble drept i tjenesten. Eller ble han myrdet fordi han var i ferd med å avsløre en gruppe dirty cops som gjemmer seg i det hemmelige brorskapet The Blue Templars?
Det er Blue Bloods overordnede mysterium.
Blue Bloods er en konservativ politiserie – duty, honor and family values – og det kommer tydelig frem gjennom Donnies og Bridgets roller: Han arresterer de som fortjener det, hun må la dem gå fordi de har rettigheter. Dumme rettigheter!
Samtidig er Blue Bloods så velskrevet og velspilt at jeg griper meg selv i å synes at rettigheter faktisk er litt dumme.
Både The Chicago Code og Blue Bloods handler om korrupte tjenestemenn og de som forsøker å stoppe dem, så hvorfor valgte amerikanerne den ene og ikke den andre?
Jeg tror det har noe med Tom Selleck og den myndige barten hans å gjøre – i motsetning til Jennifer vil han aldri velte på grunn av vekten på en pistol, han har ikke pipestemme når han holder pressekonferanser og han ville aldri finne på å bruke høye hæler når han skal løpe etter en skurk.
The Chicago Code kunne blitt en klassiker, men Blue Bloods er klassisk. Og den slutter ikke midt i en setning.
