- Lei «Timecrimes» her
Heisann, her har vi en interessant raring! En spansk lavbudsjettfilm om tidsreiser, parallelle dimensjoner og paradokser.
«Timecrimes» har fått mye oppmerksomhet og en rekke priser på festivaler rundt om i verden, og det er planer om en amerikansk nyinnspilling. Undertegnede har stor sans for denne typen eksentriske kultfilmer: som er drevet av snedige ideer, og er så uforutsigbare at du aldri aner hvor de er på vei. «Timecrimes» passer ikke inn i noen bestemt sjanger: den har elementer av svart komedie, «slasher»-film, mysterium og sci-fi – men mer enn noe kan dette på godt norsk kalles en «mindfuck».
Hector (Karra Elejalde) er en helt alminnelig, middelaldrende mann med høyt hårfeste, som har belaget seg på en bedagelig ettermiddag i hagen mens kona Clara (Candela Fernandes) er på handletur. Så der sitter han søvnig i hagestolen med kikkerten sin, da han plutselig får øye på en ung pike som kler av seg inne i skogen. Pussig, dette må han sjekke ut nærmere. Hector er dum nok til å gå inn i skogen for å undersøke saken, og betaler en høy pris for den snuskete nysgjerrigheten.
Han finner jenta kliss naken og bevisstløs i et kratt, før en maskert person med bandasjert ansikt uten forvarsel angriper ham med en saks.
Hector tar beina på nakken og søker dekning i et hus, som ser ut til å skjule et forskningssenter. Ikke et menneske å se. En stemme på en walkietalkie geleider ham til en snodig silo i nærheten – og inn i en slags reaktor. Da Hector kommer ut av den har han forflyttet seg halvannen time tilbake i tid. Og som om det ikke er forvirrende nok; han er allerede hjemme. Dette er langt fra det merkeligste som skjer i «Timecrimes», mens Hector reiser tilbake i tid igjen, ser de samme hendelsene fra nye synsvinkler og konfronteres med flere forskjellige versjoner av seg selv. «Timecrimes» er ikke en film som lener seg tilbake på avanserte spesialeffekter eller spektakulære scener. Den har et beskjedent format, men tar i bruk resursene sine på en glimrende måte.
En hjernetrimmer litt i samme bane som «Memento» og «Primer».
Nacho Vigalondo har selv skrevet, regissert og spiller en av rollene i «Timecrimes». I 2003 ble Nacho Oscar-nominert for kortfilmen «2:35 in the Morning» – og han er snart aktuell som en av regissørene bak antologi-skrekkfilmen «The ABCs of Death» (2012), sammen med «Arne Treholt og Ninjatroppen»-regissøren Thomas Cappelen Malling. Etter «Timecrimes» har Vigalondo laget sci-fi-komedien «Extraterrestrial», som hadde premiere i hjemlandet for et par uker siden. Han har nå dratt til USA, der han jobber med filmatiseringen av tegneserien «Supercrooks» og en actionkomedie kalt «Gangland». Det er som sagt også planer om en amerikansk nyinnspilling av «Timecrimes», muligens med Vigalondo bak kameraet igjen (David Cronenberg var interessert, men forlot dessverre prosjektet i fjor). Så dette er virkelig en fyr å holde øye med, som man sier.
Vigalondo jobbet angivelig med manuset til «Timecrimes» i over to år, fordi det etter hvert ble så komplisert å holde oversikten over historien. Så hver eneste lille detalj er nøye gjennomtenkt.
For å være ærlig var det er par elementer jeg selv stusset over, men etter litt surfing på verdenswebben fant jeg noen forholdsvis logiske svar. Alltid gøy med filmer som får deg til å tenke lenge etter at de er over. I det ene øyeblikket sitter jeg og ser en snurrig, liten kultfilm fra Spania – og før du vet ordet av det har jeg brukt flere timer på å lese lange Wikipedia-sider om «Novikov self-consistency principle», «Polynomial time» og «Predestination paradox». Er det rart jeg ikke rekker deadlinene mine?
Uansett, «Timecrimes» er en fiffig, underholdende og særegen godbit. Muligens ikke noe for alle, men definitivt noe for seg selv.
- Lei «Timecrimes» her
