Dette er en del av vår artikkelserie der vi kårer tidenes beste filmsommere. Se introduksjonen her.

Ok, vi må bare være ærlige her. Det kom nok av møkkafilmer sommeren 2008.

Ti år virker kanskje ikke så lenge for de av oss som har levd en stund, men dette var fortsatt en fjern æra preget av snodige studioavgjørelser.

En tid der man følte at det fortsatt var en god ide å gi Katherine Heigl, Kate Hudson, Ashton Kutcher og Vince Vaughn hovedroller i romantiske komedier.

En tidsalder der man ikke bare kunne oppdage to Adam Sandler-filmer på kino i løpet av samme år, fremfor å bare overse dem i Netflix-køen med et lite grøss – men dessuten se to avskyelige parodifilmer på rad av radarparet Jason Friedberg og Aaron Seltzer.

En tid da Matthew McConaughey fortsatt spilte inn filmer som «Fool’s Gold» og «Surfer, Dude».

Og det var en tid der man kunne bli utsatt for «Sex and the City», «The Love Guru» og Eddie Murphy i «Meet Dave».

Og ja, det var et filmår som senere på høsten ga oss «Beverly Hills Chihuahua». Og nei, la oss ikke engang ta diskusjonen om «Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull» her.

Isj. Men hør meg ut. Det er flere gode grunner til at kinosommeren 2008 fortsatt fortjener sin plass i historiebøkene.

Ja, det var en tid med mye vondt, noe som bare bidro til at superheltene kunne kuppe hele det popkulturelle verdensherredømmet det neste tiåret. For det var her alt startet, etter at en skuespiller mest forbundet med rusproblemer, skandaler, arrestasjoner og en lite veloverveid soloskive straightet seg opp, trente seg opp – og tredde på seg «Iron Man»-drakten.

Dette risikoprosjekt endte opp med å bli en enorm suksess som startet et helt imperium og forandret spillereglene for hele filmindustrien i USA.

Et paradigmeskifte, om du vil.

Ok, Downey jr. hadde vært i en karrieremessig oppsving som startet flere år før «Iron Man», men denne superhelt-filmen gjorde ham til en superstjerne og en av vår tids høyest betalte skuespiller. Han har portrettert Tony «Iron Man» Stark i hittil ni (av tjue) Marvel-filmer, og er hjørnesteinen i et popkulturelt fenomen som ser ut til å vokse seg større for hver bidige film.

Vi vet ennå ikke hva Tony Starks videre skjebne blir i Marvel-universet, rent bortsett fra at Downey vender tilbake sommeren 2019 i den neste «Avengers»-filmen. Kanskje mens han ofrer livet for å redde kumpanene som ble knipset bort, eller muligens for å oppfylle sin skjebne som den store skurken?

Før vi fortsetter med en dyptpløyende analyse om hvorvidt Marvel-heltene representerer en forflatning av hele filmmediet eller en gullalder for tegneseriefans, la oss ikke glemme at flere severdige filmer hadde premiere denne sommeren.

Ikke minst Christopher Nolans «The Dark Knight», som representerte høydepunktet for filmuniverset til rivalen DC før det styrtet rett ned i en mørk tidslinje sentralstyrt av Zack Snyder.

I forkant kunne det se ut som om hele prosjektet var forbannet: spesialeffektteknikeren Conway Wickliffe ble drept i en ulykke under opptakene av et bilstunt og 4. april 2008 døde Heath Ledger av overdose med reseptbelagte legemidler.

To dager etter premieren på «The Dark Knight» drepte den mentalt syke massemorderen James Holmes tolv personer under en massakre på en kino som viste filmen i Colorado.

Men til tross for disse tragediene viste «The Dark Knight» seg å være et umiddelbart mesterverk i sjangeren, og (tør jeg påstå) den beste Batman-filmen noensinne laget.

Dessuten en av de mest gjennomførte (link: https://www.youtube.com/watch?v=zxcKFjxlVQU) og mest velskrevne superhelt-filmene noensinne. Til dels fordi Christopher Nolan er en av vår tids dyktigste presisjonsfilmskapere, samt en av de ytterst få regissørene som har evnene og mulighetene til å lage personlige filmer på bredt lerret.

Men selvfølgelig også takket være salige Heath Ledgers ikoniske prestasjon som The Joker:

Heath Ledger endte opp med å posthumt få en Oscar for denne birollen, som den hittil eneste skuespilleren i filmhistorien. Statuetten ble plukket opp av Ledgers familie, i et temmelig rørende øyeblikk som er foreviget her:

Så der har du det: en filmsommer dominert av bare to filmer, som ti år senere på godt og vondt fortsatt styrer kinomarkedet.

For Marvel-studioets del, mest for godt. For DCs del, vel…

I rettferdighetens navn ble det sluppet flere severdige filmer denne sommeren, la gå at de stort sett var superheltfilmer. En måneds tid etter «Iron Man» slapp Marvel «The Incredible Hulk», og oppdaget fort at Edward Norton er så plagsom at de helst ikke vil jobbe med ham mer:

Will Smith gjorde sin første superhelt-rolle i undervurderte «Hancock»:

Mens Guillermo del Toro ga oss oppfølgeren «Hellboy II: The Golden Army»:

Den andre kinotrenden som gjorde et comeback sommeren 2008 var «stoner comedies», som fulgte en lang tradisjon med innrøyka hasjfilmer. Her hjemme kom Ingvar Ambjørnsen-filmatiseringen «Den siste revejakta»: