Det var få som faktisk trodde på Shawn Carter, bedre kjent som Jay-Z, da han informerte verden at han skulle gi seg som artist i 2003. Og skeptikerne fikk rett, for Brooklyn-rapperen gjorde comeback bare 3 år etter at filmen «Fade to Black» ble lansert.

Om denne «avslutningen» var del av en slu plan for å gjøre navnet hans enda større, eller om han faktisk ønsket å gi seg, vites ikke. Vi møter Jay-Z under innspillingen av «The Black Album», samt på avslutningskonserten i et fullsatt Madison Square Garden i New York. Både bak scenen og i studio er han inspirert, sta og autoritær. Selv i samspille med velkjente samarbeidspartnere som Timbaland, Rick Rubin, Kanye West og Pharrell Williams.

«Fade To Black» er mer konsertfilm enn en dokumentar. Likevel makter den å gi et unikt innblikk i hva det er som de facto driver rapperen. Via monologer -billedsatt av et nattlig New York – forsterkes filmen videre gjennom de samtaler han har med likesinnede. Produsenter, managere, gjesteartister og nære venner.

Og det er unektelig et heldig tidspunkt å møte artisten. Der plater av nyere dato som «Kingdom Come» og «The Blueprint 3» har skuffet, regnes «The Black Album» som et av hans stolteste øyeblikk – selv sidestilt med klassikere som debuten «Reasonable Doubt» og den fantastiske «The Blueprint».

Konserten i seg selv er strålende, mye grunnet det stjernelag han fikk med seg i Madison Square Garden 23. november 2003. Vi møter flere av artistene bak scenen – Q-Tip fra A Tribe Called Quest, trommeslager ?uestlove fra The Roots, Ghostface Killah fra Wu-Tang Clan, Beyonce, Puff Daddy og Slick Rick. I tillegg tropper Missy Elliot, Mary. J Blige, R. Kelly, Foxy Brown samt entouraget fra Roc-A-Fella Records opp på scenen. og stemningen er skyhøy. De har alle én felles misjon – å feire hiphop-historie.

Konserten beveger seg – som filmen – frem og tilbake i tid. I det ene sekundet får vi servert slagere fra hans siste plate «The Black Album», for deretter å bli tatt tilbake i tid til albumene «Vol. 2… Hard Knock Life» og «The Blueprint».

Men selv om konserten er stor, godt hjulpet av et fantastisk publikum som kan hver eneste strofe – er det sekvensene regissørene Patrick Paulson og Michael John Warren har fanget innenfor studioets fire vegger, som er mest minneverdige.

Bare se på dette klippet, der produsent og artist Pharrell Williams ringer Jay-Z sent på kvelden for å få han i studio. En groggy Shawn Carter tropper til slutt opp.

Det ble til låten «Allure»:

Timbaland –på dette tidspunkt både rund og musikalsk livsfarlig (i motsetning til i dag), leverer en annen uforglemmelig scene.

Jay-Z: «You got no bounce, niggah»

Timbaland: «The bounce coming up!».

Samarbeidet ble til «Dirt Off Your Shoulder».

I studio utspiller det seg også en sekvens der Carter og tekniker Young Guru gir en ung rapper en lekse om det å skrive hiphop-tekster. Vel så viktig – ansvaret som ligger hos artisten. At unggutten innrømmer å ty til tematikk om å skyte folk til døde, utelukkende fordi det selger, er noe som opprører de erfarne aktørene. Jay-Z og Young Guru sier tydelig ifra, en beskjed som kan være inspirasjon for unge artister også i dag.

En langt lystigere scene utspiller seg i studio i samspill med produsent Rick Rubin, en legende også innenfor hiphop-faget – gjennom plater med alt fra Beastie Boys til LL Cool J på 80-tallet. Jay-Z oppsøker Rubin for å samarbeide om låten «99 Problems».

Men «Fade To Black» er som sagt først og fremst en konsertfilm. Blandingen av håndholdte kameraer og mer konvensjonelle bilder gir oss seere en følelse av å faktisk være tilstede under denne legendariske kvelden i Madison Square Garden.

Den karriereoppsummerende settlisten blir fremført av et uhyre kompetent band, og det er tydelig at alle, også gjesteartistene, gjør sitt ypperste for å begeistre publikum. Denne konserten er – kanskje kun sidestilt «The Up In Smoke Tour» fra 2000 – en av få filmer innen hiphop-sjangeren som makter å underholde, inspirere og imponere på lik linje med mer historisk sett anerkjente konsertfilmer som «The Last Waltz» og «Stop Making Sense».

«Fade To Black» er først og fremst en feiring av festlig musikk, og gir oss i løpet av to snaue to timer, et intimt og historisk møte med noen av verdens fremste rappere, musikere og produsenter – og dette i deres prime-time.

Da får man heller overse de svulstige og vemodige meldingene fra den «avtroppende» hiphop-«kongen» Jay-Z, som i lengre sekvenser oppsummerer en karriere som på ingen måte er over.

Siden denne filmen ble sluppet, har den tidligere dopselgeren fra Brooklyn gjestet Skavlan, blitt både D2-lektyre og P2-stoff, samtidig som han har fått påtrengende norske kjendisfans.

Lurer du på hvorfor Jay-Z ble til allemannseie, se denne filmen. Den er nemlig en fest for både øyne og ører.

 

Les også:
#10: «Wild Combination»
#9: «Soul Power»
#8: «Shut Up and Sing»
#7: «Westway to the World»
#6: «Until the Light Takes Us»