Det hører med i oppsummeringen av fjorårets mer oppsiktsvekkende nyheter fra norsk film at landets fremste kunstfilmskaper, kjent for sine kritikerroste, melankolske dramaer, var i gang med en skrekkfilm.

Eller, ok, en overnaturlig thriller, som var hvordan filmen ble solgt på filmfestivalen i Cannes i fjor. Uansett noe av et sprang fra såvel «Oslo, 31. august» som «Louder than Bombs».

Likevel var det ikke med intensjon om å finte ut fansen med en filmatisk Cruyff-vending at Trier og hans faste samarbeidspartner Eskil Vogt satte seg ned for å skrive sin fjerde film.

– Det var ikke sånn, «nå skal vi bryter med alle forventinger», sier Vogt til Filter Film og TV.

– Vi følte at vi stadig havnet på de samme historiene om mellom-menneskelige relasjoner; det intime og det dramatiske. Og da blir det vanskelig å få brukt alt det andre vi elsker med film: De store, visuelle tablåene. Det ordløse. Det spennende og mystiske og stemningsfulle, sier manusforfatteren.

– Altså, dette er jo ting vi håper er med i de andre filmene våre også, men nå ville vi virkelig rendyrke det, sier han.

Får godt betalt for rettigheter

Sluttresultatet blir likevel omtalt som en hybrid – joda, kanskje en sjangerfilm, men like fullt med trekk som er gjenkjennelige fra resten av Trier/Vogt-duoens produksjon.

– Det er blant annet fordi Joachim er så flink til å caste skuespillere, både erfarne og uerfarne, og i samarbeid med dem skape noe sterkt og troverdig, sier Vogt.

– Mye av det folk vil legge merke til i denne filmen er skuespillerprestasjonene. Og så er vi jo dem vi er! Vi bringer våre personligheter og vår interesse for det mellom-menneskelige og det dramatiske inn i prosjektet. Vi trekkes i den retningen, og da blir det jo ikke noen typisk sjangerfilm likevel, sier han.

Eskil Vogt, ko-manusforfatter på «Thelma». Foto: Magnus Roald Strand / Motlys

Det synes ikke å ha lagt noen demper på mottakelsen av filmen, som handler om, nettopp, Thelma (Eili Harboe) som kommer fra en kristenkonservativ bakgrunn, forelsker seg etter å ha flyttet til Oslo for å studere på universitetet, og opplever voldsomme «anfall» som vitenskapen ikke kan forklare.

Riktignok ble det ikke plass til «Thelma» på noen av de offisielle programmene ved årets Cannes-festival, men filmen utløste nær unison kritikerjubel etter førpremieren i Haugesund, har vært i Toronto og vises i oktober på London Film Festival og den prestisjetunge og tradisjonsrike New York Film Festival, side om side med nye filmer fra blant andre Woody Allen, Todd Haynes og Richard Linklater.

Denne uka ble den dessuten utpekt som årets norske kandidat til Oscar-pris for beste fremmedspråklige film.

Og: Den er solgt. Til utlandet. For reale pengesummer. I tillegg til salg til 30 territorier så langt, med kanskje det samme antallet i kjømda, har noen betalt 4 millioner kroner for retten til å sette opp en film med norsk tale på kino i USA.

Til sammenlikning var den totale eksportverdien av norske kinofilmer fra 2014, det siste året Norsk Filminstitutt har offentliggjort tall for, 69,2 millioner. Summen tyder på at filmen faktisk blir satset på av distribusjonsselskapet The Orchard, og ikke nødvendigvis forsvinner så fort fra kinoprogrammet.

 

Tydelig hovedkarakter

– Der går den opp på minst 100 kinoer fra midten av november. De tar det litt etappevis, slik de alltid gjør i USA: Først New York, Los Angeles og andre større byer, og så vokser det utover, sier produsent Thomas Robsahm i Motlys.

Han synes det har vært lettere å piske opp interessen for denne filmen enn for Triers forrige, på tross av at «Louder…» hadde internasjonale filmstjerner som Gabriel Byrne, Isabelle Huppert og Jesse Eisenberg på plakaten. Også her hjemme.

– Det skyldes delvis at filmen har sjangerelementer og en tydelig hovedkarakter, og en tematikk som er lettere å formilde enn den var på «Louder Then Bombs». Det er jo sånn at folk ikke går på kino like ofte som før, og da må du stå ut tydeligere, folk må ha lyst på din film som førstevalg, sier han.

– Det betyr ikke at vi når alle. Det er andre filmer i den norske filmhøsten som antakelig får et større publikum. Men jeg tror at vi kommer til å finne vår plass på en annen måte enn sist, sier Robsahm.

Kunne ikke crawle

For hovedrolleinnehaver Eili Harboe (22), som tidligere har gjort seg bemerka med biroller i blant annet «Kompani Orheim» og «Bølgen», bør filminnspillinga på store utfordringer.

Undervannsscene fra «Thelma». Foto: Motlys / SF Studios

– Det er ikke bare store, følelsesmessig uttrykk, men fysiske utfordringer som ikke likner noe av det jeg har vært borti før. Jeg var under vann, for eksempel, og jeg kunne ikke crawle, sier hun.

– Og så er det å forholde seg til et overnaturlig element som jeg selv aldri har opplevd, og forhåpentlig aldri kommer til å oppleve. Jeg måtte sette seg inn i hvordan karakteren min forholder seg til det, og det var spennende, men også utfordrende, sier hun.

– Hva gjør dere etter dette?

– Nå skal jeg og Joachim skrive litt igjen, når han er ferdig med denne lanseringa, avslører Eskil Vogt.

– Og så har jeg skrevet en film til, som jeg skal regissere selv og håper å gå i gang med innspilling av neste år. Det er også i retning av det overnaturlige og det skumle, men denne gangen i barnas verden. Det er også en var og poetisk film, og handler om oppvekst og barnas hemmelige rom som vi voksne ikke har innblikk i, sier han.

  • «Thelma» har ordinær kinopremiere 15. september.

BONUSMATERIALE:

Eskil Vogt analyserer en av scenene i sin debutfilm som regissør, «Blind», i fjor: