The Hangover var han som fortalte rasende festlige vitser på vorspielet. The Hangover Part II er han som ikke klarer å holde kjeft på nachspielet. Og for at det ikke skal være noen misforståelser – jeg er hun sure dama i etasjen over som ringer på døren og ber nachspielgjestene om å dempe seg fordi “folk prøver å sove her!”.

The Hangover Part II er ikke en oppfølger.
Det er en slurvete og lat remake av seg selv, hvor et av “høydepunktene” er en scene hvor en kvinnelig prostituert viser seg å være en mann.
I hvert fall et høydepunkt for The Hangovers målgruppe, som fremdeles gikk i bleier da Leslie Nielsen oppdaget at Anne Nicole Smith bokstavelig talt hadde baller i The Naked Gun 33 ⅓  i 1994.

Det er umulig å sammeligne gammel og ny humor (den som våger å si at alt var morsommere før setter seg selv i popkulturell livsfare), men Part II bruker så mye tid på å fortelle hvor morsom originalen var et det kjennes som om det er flere tiår mellom dem.
Det virker som om Todd Phillips & co. har tenkt at det ikke er noen grunn til at det som skjer i Vegas skal forbli i Vegas, når man kan flytte alt til Bangkok og gjøre det hele en gang til. Det eneste man behøver er noen nye substantiver – bytt ut “tiger” med “ape” og “baby” med “forsvunnet lillebror”, og ring Mike Tyson.
For øvrig fikk jeg så vondt av den lille olavest-kledde apen at jeg nesten ikke klarte å konsentrere meg. Jeg hater at dyr må klær på, og jeg hater at de må gjøre vulgære handlinger for at vi skal le.
Verst er bildene fra premieren på Hangover Part II, hvor apen – som er hunn og heter Crystal – har på seg rosa ballkjole og “så ut til å kose seg der hun gjorde seg til for kameraene,” som det står i amerikanske aviser.
Den gjorde seg ikke til! Den er trent opp til å se ut som om den oppfører seg som en person! Og det er ekkelt og slemt!
“Girl-on-girl-kiss!” skriker Daily News over et bilde av den lille apen som slikker Kirsten Bell i ansiktet.
Det er som om Todd Phillips skulle ha skrevet saken selv.

På den annen side – det er jo ironisk at en dressert ape er”morsommere” enn den gjengen med menneske-primater som består av Ed Helms, Bradley Cooper og Zach Galifianakis.
– Ganske kult at vi tre er sammen igjen! peser Zach et eller annet sted i filmen.
Klart hans synes det.
De er på luksusferie i Thailand (som de konsekvent omtaler som Thighland, og unnskyld meg mens jeg brekker meg) og må bare innimellom være våkne nok til å mumle de uinspirerte replikker i en oppfølger ingen orker å konsentrere seg om.
Det eneste Todd Phillips er interessert i, er å se hvor langt han kan gå med den lille apen.
Duster, hele gjengen.

The Hangover var en massiv suksess, og det er helt lov til å bygge videre på en massiv suksess – Hollywood lever av oppfølgere – men når man tilhører den nye amerikanske humorvinen bør man finne både ny form og nytt innhold, og ikke servere restene av en flaske som har stått med halvåpen skrukork i to år.
Jeg er møkklei guy comedies med nevrotiske, selvopptatte menn som spiller nevrotiske, selvopptatte menn – det er snart ikke oksygen igjen i humorsjangeren til å produsere komedier som gjør noe annet enn å fnise av seg selv og de heslige kjønns- og rasevitsene de har funnet på klokken fire om morgenen.
Det er noe fryktelig galt med en komedie som gjør at man lengter etter en Jennifer Aniston-film i stedet.