• Lei «The Guard» her

I Filters endeløse serie «Hvorfor i svarte helvete ble ikke denne filmen satt opp på kino, da?!» har vi nå kommet til «The Guard». Denne irske prisvinneren ble blant annet kåret til beste regidebut under Berlin-festivalen i fjor, men dette er langt fra den typen sær smalfilm som vanligvis blir belønnet i Berlin.

«The Guard» er en publikumsvennlig, karakterdrevet krimkomedie, med noen av de vittigste replikkene vi (og med «vi» mener jeg naturligvis «jeg») har hørt på lenge. Selve konseptet kunne ha kommet rett fra en klisjefylt «buddy cop»-film fra åttitallet: en uortodoks politimann fra den irske landsbygda slår seg samme med en straight FBI-agent fra USA, og sammen knuser de en narkotikaliga. Utførelsen er derimot noe for seg selv.

«Now I know what you’re thinking, those men are armed and highly dangerous, and you being FBI are only used to shooting unarmed women and children».

Politisersjanten Gerry Boyle (Brendan Gleeson) er «uortodoks» på omtrent samme måte som Harvey Keitels «Bad Lieutenant». Boyle starter filmen med å ta LSD som han har rappet fra liket til en fyllekjører, og bruker mesteparten av lønnen sin på luksusprostituerte. Han har dessuten fått en ny politipartner fra Dublin, som slett ikke er forberedt på Gerrys sardoniske forhold til politiarbeidet. De står overfor det som ser ut til å være den første seriemorderen i den døsige småbyen Galways historie. En lurvete småforbryter er funnet drept, med bibelsider stappet i munnen og en blomsterpotte i skrittet. En avveksling fra den kroniske kjedsomheten, om ikke annet.

Saken er forbundet til en liga med narkosmuglere, som i følge FBI planlegger å innføre kokain med en gateverdi på en halv milliard dollar.

Byrået sender den amerikanske FBI-agenten Wendell Everett (Don Cheadle) for å lede etterforskningen, og Doyle egler med ham fra første sekund. Wendell er overbevist om at den sarkastiske iren er en rasistisk drittstøvel, og Doyle gjør ingenting for å motbevise fordommene. «I’m Irish, racism is part of my culture!». Men, nei Gerry Doyle er langt fra noen rasist, han bare morer seg med å «take the piss» av den straighte amerikaneren. Og etter hvert blir de selvsagt gode kompiser.

Doyle har et avslappet forhold til paragrafrytteri, politisk korrekthet, autoriteter og rus, men han viser seg samtidig å være en skarp etterforsker med et hode fullt av utspekulerte spydigheter.

«The American, I don’t think he’s had this much fun since they burned all those kids up at Waco!».

Han er også en av de få i etaten som ikke lar seg bestikke, og dermed den eneste som har tilstrekkelig med integritet til å utfordre den filosofiske gangsteren Francis (Liam Cunningham) og hans engelske håndlanger Clive (Mark Strong). Alt dette høres fortsatt temmelig konvensjonelt ut, men regidebutanten John Michael McDonagh vrir noe uventet ut av hver bidige scene. Som manusforfatter har han et usedvanlig godt øre for sitatvennlig dialog og sans for absurde situasjoner som holder seg innenfor rammene av det troverdige. McDonagh gjør samtidig åpenlyst narr av horete klisjeer fra politisjangeren. Ikke helt ulik den tilsvarende glimrende «Hot Fuzz», men på en litt mer subtil og realistisk måte. Jo da, vi får heftige skuddvekslinger, action og minst en eksplosjon – pluss referanser til seksuelle overgrep mot en lama. Men selve plottet er til stor del uvesentlig.

 «The Guard» er totalt karakterdrevet, og Boyle er en helt fantastisk karakter! Omtrent hver eneste replikk han lirer av seg er oppriktig gøyal. Jeg hadde med glede sett en lang TV-serie med fyren, så lenge serien var laget uten sensur, og under forutsetning at Brendan Gleeson gjentok denne glansrollen. Han ble nominert til en Golden Globe for «The Guard», og for min del kunne de gjerne ha gitt ham en Oscar. Gleeson har alltid vært en stødig karakterskuespiller (i alt fra «Harry Potter»-serien til Scorseses «Gangs of New York»), men han har aldri vært bedre enn her.

Han kom nærmest med den undervurderte krimkomedien «In Bruges», og den ble ved en tilfeldighet laget av broren til «The Guard»-regissøren John Michael McDonagh!

«I thought you black people couldn’t ski… or is that swimming?».

Undertegnede har tilbragt en del tid i Irland i årenes løp, og filmen fanger perfekt opp den tørre, sarkastiske humoren jeg har opplevd som en del av omgangsformen. Den har et sterkt irsk særpreg uten å ty til billige «top o’ the mornin’ to ya»-stereotyper. Trolig derfor «The Guard» på kort tid ble en enorm kassasuksess i hjemlandet, og den mest populære indie-filmen i Irlands historie. Allikevel ikke severdig nok til å settes opp på kino i Norge, tydeligvis. For å sitere vår mann Gerry Boyle: «Sweet Jayzus on a stick!». Vel, en desto større prioritet at man sjekker ut denne godbiten på liten skjerm.

«The Guard» er fordømt underholdende, oppfinnsom, vittig og skikkelig trivelig selskap. Helhjertet anbefalt!

  • Lei «The Guard» her