• Her kan du leie «The Cold Light of Day»

Aj aj, dette var skrale, skuffende saker. «The Cold Light of Day» sto oppført på Oslokinos sendeplan i høst, men ble diskret plukket bort fra kinoprogrammet noen uker før premieren. Av en eller annen grunn gikk jeg automatisk ut ifra at dette var en Luc Besson-produksjon, siden filmen har en fransk regissør bak spakene og er spilt inn i Europa med kjente skuespillere – men faktisk ikke.

«The Cold Light of Day» er langt under selv Bessons stadig synkende standard: en håpløst generisk, gørr kjedelig actionthriller på sparebluss.

Vi snakker om Jason Bourne Ultra Light med stivbente actionscener, skuespillere som knapt har engasjement nok til å holde seg våkne foran kamera – og et av de verste manusene som har vært brukt i en profesjonell spillefilm i år. Så dette er dessverre ikke mye å sløse bort tiden på.

Synd, med tanke på at «The Cold Light of Day» ble regissert av fransktunisiske Mabrouk El Mechri, som sto bak det overraskende severdige Jean-Claude Van Damme-dramaet «JCVD» (2008):

Jeg kan helhjertet anbefale «JCVD», som du kan se her – men har vanskeligere for å si noe positivt om «The Cold Light of Day».

Den unge forretningsmannen Will Shaw (Henry Cavill) er på en ukes seilferie i Spania sammen med faren Martin (Bruce Willis), moren Laurie (Caroline Goodall) og lillebroren Josh. Ferien får en dårlig start: flyselskapet somler bort bagasjen hans, og første kvelden får Will beskjed om at firmaet hans er i ferd med å bli slått konkurs. Deretter blir ferien mye, mye verre.

Will kommer dårlig overens med pappa Martin, en mutt kulturatasjé som sjeldent sier noe mer enn det han må. Etter en krangel med faren tar Will en rask svømmetur inn til fastlandet i Alicante, og da han kommer tilbake til båten er familien hans borte vekk. Politiet er lite interesserte i å hjelpe ham, og ser ut til å være involvert i forsvinningen. Mens Will jages av skumle menn blir han reddet av faren Martin, som avslører at han egentlig er en hemmelig CIA-agent. Shaw-familien har blitt kidnappet av sikkerhetsagenter fra Midtøsten, som er ute etter en McGuffin-koffert full av… tja, kanskje statshemmeligheter?

Vi får aldri vite hva kofferten inneholder, men den er tilsynelatende veldig viktig – og snart er det opp til Will å få frigitt familien sin. Han beiner av gårde på vill flukt fra skurker, hemmelige agenter og ridende politifolk i Madrid, mens han prøver å spore opp denne kofferten. Også i hælene har han CIA-agenten Carrack (Sigourney Weaver), en av farens kollegaer som neppe er til å stole på. Will får etter hvert følge av den spanske skjønnheten Lucia (Veronica Echegui), som skjuler sine egne hemmeligheter og har et nært bånd til faren hans.

Mesteparten av tiden går med til anonyme, fantasiløse actionscener av typen du kan se i en middels episode av «NCIS».

Plottet minner påfallende mye om den forferdelige Taylor Lautner-kalkunen «Abduction», til de grader at Sigourney Weaver spiller akkurat samme rolle i begge filmer. «The Cold Light of Day» er litt mer kompetent iscenesatt enn «Abduction», og Henry Cavill er langt fra like hjelpeløs som stakkars Taylor Lautner – men kompetansenivået går bare på bekostning av underholdningsverdien.

Alt i alt foretrekker jeg å le hånlig av en film i halvannen time, fremfor å gjespe meg igjennom den. «The Cold Light of Day» er ikke tilstrekkelig dårlig til å bli morsom, bare så middelmådig at jeg knapt klarer å være spydig. Det er godt gjort å lage en actionthriller som er så kjedelig, og har en hovedperson så blottet for personlighet.

Henry Cavills pregløse prestasjon her lover ikke godt for Zack Snyders «Man of Steel». Ja, Cavill spiller Supermann neste sommer, men det er lite som indikerer at han kommer til å være særlig super. Vi får nå se:

Mens vi er inne på sånt: hva i helvete har skjedd med Bruce Willis de siste årene? Etter konfliktene med Kevin Smith under innspillingen av «Cop Out» virker det som om Bruce totalt har mistet gløden. Han glimtet til i «Moonrise Kingdom» og «Looper», men har for det meste dukket opp i lusne rett-på-hjemmekino-utgivelser – i roller som tidligere var øremerket Ray Liotta, Eric Roberts og Val Kilmer.

Vi snakker om den typen filmer selv Nicolas Cage takker nei til. Saker som «Set-Up», «Catch 44» og nå «The Cold Light of Day» er i ferd med å gjøre permanente skader på renommeet til Willis – så det er trolig et smart trekk at han snart vender tilbake til glansrollen John McLaine i «A Good Day to Die Hard».

Willis er så totalt uinteressert i «The Cold Day of Light» at innsatsen han gjør her knapt kan kalles en skuespillerprestasjon. Han sier replikkene sine med null engasjement, og gjør sitt absolutte minimum med resignert likegyldighet. Jeg kan ikke tenke meg at Willis tilbrakte mange innspillingsdager på settet, for han (milde spoilers ahoy!) forsvinner ut av filmen på et forholdsvis tidlig tidspunkt.

Sigourney Weaver virker omtrent like uinteressert, og behandler det elendige manuset med den forakten det fortjener. På et tidspunkt i «The Cold Light of Day» sier hun oppgitt «I’m getting sick of this!», og det er lett å si seg enig med henne i det.

Dette er en film som gjør seg fortjent til vår alles likegyldighet.

  • Her kan du leie «The Cold Light of Day»