– Jeg ville ikke være han fyren som bare lagde en dårligere versjon av «Broen», sier Elwood Reid til Filter.

Han er manusforfatter og, sammen med Meredith Stiehm, showrunner på den amerikanske versjonen «The Bridge», satt til grensen mellom Mexico og USA. Med premieren på sesong to mener Reid at han har klart å skape det han først ville, da strenge studiokrav satte noen begrensninger på forrige sesong.

Nettopp likheten til originalmaterialet var noe av kritikken også mot den første sesongen av serien. Ikke tilfeldig, sier Reid.

– Hvor enn jeg gled litt bort fra originalen, så fikk jeg en telefon fra studioet som sa: «Husker du den scenen i den originale ‘Broen’ der det fungerte så bra?». Jeg vet at det var mye snakk rundt «The Killing», at folk sammenlignet det med den danske originalen [«Forbrydelsen»] og synes det var mye bedre.

– Jeg ville ikke laget dét showet, jeg ville at det skulle være så annerledes at de ikke kunne sammenlignes med det opprinnelige programmet. Det var viktig denne sesongen!

Møtet mellom det danske og det svenske er viktig i den originale «Broen», den danske avslappede Martin Rohde (Kim Bodnia) og den følelsesmessige avstumpede Saga Norén (Sofia Helin).

I Reids versjon er det gjort om til mexicanske Marco Ruiz (Demián Bichir) og amerikanske Sonya North (Diane Kruger) – fra to land med større forskjeller.

– Da jeg spurte hva forskjellen på svensker og dansker var, så gav alle meg generelle ting som «svenskene jobber hardere», «de er ikke så morsomme», «de drikker ikke så mye», men det var ingen enorme forskjeller. Kulturelt og politisk og sosialt og artistisk, så er USA og Mexico veldig ulike land. Og ja, vi deler en kjempelang grense. Det var interessant å gjøre noe slikt, sette historien dit og se hva som skjedde.

FX vurderte en stund å sette serien til grensen mellom Canada og USA, for å utforske forskjellene mellom to relativt like land.

Men i likhet med den fransk-britiske versjonen «The Tunnel» vendte de raskt blikket mot sør, og nå mot et omstridt og konfliktfylt område – grensen mellom Texas og Chihuahua.

– Nyhetene som kommer ut fra det området er ville. Det er ingenting som vi kunne ha funnet på som ikke allerede har skjedd der, sier serieskaperen som tidligere har jobbet med blant annet «Cold Case» og «Hawaiian 5-0».

– Med USA-Mexico, så kan jeg bokstavelig talt plukke ned overskriftene – virkelige hendelser – som vi forandrer litt eller blir inspirert av, og det fungerer bra. Det er overraskende mye som skjer der nede – om jeg hadde satt det noe annet sted hadde jeg raskt hungret etter materiale.

Meredith Stiehm, Demian Bechir, Diane Kruger, og Elwood Reid med Peabody-prisen for å ha utforsket et tema som er lite belyst i amerikansk media. (Foto: Peabody Awards, via Creative Commons)
Meredith Stiehm, Demian Bechir, Diane Kruger, og Elwood Reid med Peabody-prisen for å ha utforsket et tema som er lite belyst i amerikansk media. (Foto: Peabody Awards, via Creative Commons)

Manusforfatteren er levende opptatt av adapsjoner, og forteller at han er en stor fan av det såkalte «Nordic Noir», de mørke krimhistoriene som har vokst ut av de nordiske landene og blitt veldig populære de siste årene.

– Det fins også en annen fortelling jeg har lyst til å adaptere, sier Reid og uttaler et navn jeg over en telefonlinje til Los Angeles har litt vanskeligheter med å oppfatte.

Noen sekunder senere forstår jeg at det er «Warg Wayum» han sier – eller på norsk, Varg VeumGunnar Staalesens bergensdetektiv.

– Ja, klart jeg har hørt om ham, svarer jeg.

– Jeg elsket de! Essensielt så er det bare privatdetektiven som går rundt og samler informasjon. Vi har laget slike historier i årevis i USA. Men når han reiser til Skandinavia og får et nytt stempel i passet, så er det noe helt annerledes.

Kanskje Trond Espen Seim kunne ha spilt en politietterforsker på grensen mellom Bergen og Norge? (Foto: SF Norge)
Kanskje Trond Espen Seim kunne ha spilt en politietterforsker på grensen mellom Bergen og Norge? (Foto: SF Norge)

– Det er ikke så ulikt som man tror! Det er en annen artistisk tone, som jeg tror alle de skandinaviske landene bringer med seg, som opphøyer materialet som ikke eksisterte på den amerikanske siden.

Han nevner blant annet Jo Nesbø og Henning Mankell som forfattere han elsker – og sier at det er en interessant parallell til HBO-serien «True Detective».

«True Detective» er egentlig bare et generisk politiprogram, om to fyrer som løser en mordgåte. Men gir du det en fantastisk regissør og to fantastiske skuespillere, så er det plutselig noe spesielt – uten at det nødvendigvis er så annerledes enn en hel del andre politishow. «Broadchurch» får jo også en adapsjon nå, sier Reid og viser til David Tennant som spiller hovedrollen i både den britiske originalen og i «Gracepoint» – den amerikanske versjonen av serien.

– Det er interessant. Jeg skjønner ikke hva de skal gjøre med den. Den originale er så bra, så hva prøver du å bevise? Det er en farlig når du ikke utvikler en adapsjon, når du ikke prøver å gjøre den bedre. At det er nok materiale til å gjøre sin egen greie er det største trikset med adapsjoner.

«The Bridge»-showrunner Elwood Reid. (Foto: Peabody Awards, via Creative Commons)
«The Bridge»-showrunner Elwood Reid. (Foto: Peabody Awards, via Creative Commons)

I sin andresesong har han nå altså gått helt bort fra økoterrorismen i «Broen», og dykker i stedet ned i narkotikakriminaliteten i området – men med sine to favorittfigurer i høysetet, Sonya og Marco.

– Det handler ikke om hvor i helvete figuren måtte komme fra, men om figuren kan oversettes. Great characters translate! Akkurat det samme med «Girl with the Dragon Tattoo» – det er en jævla bra figur, to bra figurer! That shit is universal!

Andre sesong av «The Bridge» starter i Norge i dag, 14. juli klokka 21.55, og kan sees på kanalen Fox. Før episodene er i gang er det ikke gitt grønt lys for noen tredjesesong – men Reid har planene klare om det skulle skje.

– Jeg trenger ikke å bekymre meg for akkurat det, det er mange fortellinger igjen å plukke fra i det området. Det er alltid det vanskelige med å styre en serie, hvordan slutter du sesongene for å få folk til å ha lyst på mer. Vi prøver å lede figurene til et riktig sted, der det er mye historie å fortelle. I fjor forlot vi figurene på et fælt sted og nå må vi føre de videre fra det.