• Lei «The Awakening» her

Ah, en god, gammeldags spøkelsehistorie. Si hva du vil om «Paranormal Activity»-serien, skikkelige spøkelser hører hjemme i viktorianske gods langt ute på den britiske landsbygda.

Her kan man snike seg rundt i mørke korridorer bare opplyst av et kandelaber, mens vinden blåser utenfor og grener slår mot vindusrutene. Da er det bare et tidsspørsmål før et rasende gjenferd hopper frem, fortrinnsvis en skummel unge med forvridd ansikt.

«The Awakening» gjør et helhjertet forsøk på å gjenskape godstemningen fra gotiske spøkelsesfilmer som «The Innocents» (1961) og «The Haunting» (1963) – sammen med nyere eksempler som «The Others» (2001), «The Devil’s Backbone» (2001) og «The Orphanage» (2007). «The Awakening» når ikke helt opp til forbildene, og er belastet med en skuffende avslutning. Allikevel, dette er en elegant produksjon med stilig filmfoto og skikkelig bra skuespillere.

Året er 1921, en brytningstid der troen på overnaturlige fenomener har vokst side om side med den andre industrielle revolusjonen. Over en million briter er døde av spanskesyken, og nærmere en million omkom under første verdenskrig. Det betyr en skikkelig vekstnæring for spøkelser, mens fortvilede pårørende prøver å komme i kontakt med sine avdøde slektninger.

Parapsykologiske lurendreiere og falske medier gjør god butikk på å late som om de kan mane opp åndene til etterlatte i London, og Florence Cathcart (Rebecca Hall) jobber med å avsløre disse bløffmakerne. Denne velutdannede overklassefrøkenen har gjort det til sin livs oppgave å eksponere spiritistiske sjarlataner. Hun har til og med skrevet den anerkjente boken «Seeing Through Ghosts», som avviser myten om overnaturlige fenomener. Florence misliker å bli kalt «spøkelsesjeger», for man kan jo ikke jage på noe som ikke eksisterer. Men mest av alt er denne profesjonelle skeptikeren drevet av håpet om å bli motbevist selv.

I likhet med kollegaer som Harry Houdini og Harry Price håper hun innerst inne å finne beviser for at det er noe mer der ute, kanskje et liv etter døden – sånn at hun kan ta kontakt med sin forlovede, som ble drept under første verdenskrig. Overlæreren Robert Malloy (Dominic West) kan muligens hjelpe henne med dette.

Han mistenker at kostskolen Rookford er hjemsøkt, og trenger frøken Cathcarts hjelp til å etterforske saken. Spøkelset til en myrdet gutt skremmer elevene der så grundig at en av dem angivelig døde av frykt. En utfordring som er for stor til å motstå. Florence begir seg ut til Rookford: et enormt gods full av engstelige smågutter, under oppsyn av den overspente forstanderinnen Miss Maud Hill (Imelda Staunton). Dette er et illevarslende sted som kunne ha fått den mest rasjonelle skeptiker til å se spøkelser på høylys dag.

Florence er utstyrt med alle mulige, tekniske hjelpemidler for å avsløre at spøkeriene bare er barnestreker. Hun finner til sin skuffelse en rasjonell forklaring på hendelsene, noe som enten leder til et sammenbrudd eller en slags åndelig oppvåkning. Snart finner Florence seg i sentrum for en rekke mystiske fenomener. Begynner å se en spøkelsesgutt med forvridd ansikt, og blir jaget en aggressiv spøkelsesmann i smoking som minner mistenkelig om bartenderen i «The Shining». Herfra blir det mye spankulering rundt i dunkle korridorer, avbrutt av sporadiske «skvette»-scener der spøkelsessneipen popper opp for å si «bøh!» med forvridd fjes.

Filmen holder seg tett opp til det som er gjort før i denne sjangeren, og har ikke så alt for mye nytt å tilføre. «The Awakening» er allikevel snedigere (og sluere) enn den først gir inntrykk av, og tar noen uventede vendinger mot slutten. Men det gjør jo de aller fleste spøkelsesfilmene med respekt for seg selv. Jeg var helt skråsikker på at historien var på vei i en retning, men i stedet tok den en skarp u-sving inn i det ukjente. Så jeg har full respekt for at «The Awakening» faktisk klarte å lure meg, selv om jeg fortsatt ikke er overbevist om at plottet er helt vanntett. Den melodramatiske slutten føles i alle fall langt fra så tilfredsstillende som den burde gjøre, og minsker helhetsinntrykket et par hakk.

Men før vi fortsetter, på tide med noen fun facts! «The Awakening» ble spilt inn på Manderston House i Skottland, som en stund var familiehjemmet til skuespilleren Tilda Swindon (ja, hun har faktisk adelige aner). Dette storslagne godset er nå åpent for publikum, og kan sånn ellers skilte med verdens største samling av kjeksbokser fra fabrikanten Huntley & Palmers. Så Manderston House er definitivt verdt et besøk for alle kjeks-entusiaster der ute!

Uansett. Tilbake til filmen. Regidebutanten Nick Murphy har skrevet manuset sammen med veteranen Stephen Volk, en fyr som virkelig kjenner denne sjangeren. Ikke bare det, han sto bak en av de mest effektive spøkelsesfilmene i moderne tid: «Ghostwatch» (1992). En kontroversiell BBC-produksjon, som i sin tid skremte vannet av en hel generasjon med britiske fjernsynsseere. Bra saker!

«The Awakening» er langt fra like skummel, men har en stor resurs i skuespillerne, og det er hyggelig å se at Rebecca Hall («The Prestige», «Vicky Christina Bercelona») i en sjelden hovedrolle. Hall er glimrende her, og ser virkelig ut som hun hører hjemme i England på 1920-tallet. Filmen har også en av de mer snedige scenene jeg noensinne har sett i en spøkelsesgrøsser (milde spoilers ahoy!).

Florence sniker urolig rundt i de mørke korridorene, og ender opp i et lite rom med et creepy dukkehus. En nøyaktig replika av kostskolen. Mens Florence titter inn i hvert av rommene i dukkehuset, ser hun små dukkemennesker plassert i positurer som er tatt rett ut av marerittene hennes. Det siste rommet i dukkehuset viser en dukke av Florence, som titter inn i et lite dukkehus, med en liten spøkelsesgutt bak seg. Hun snur seg, og… vel, bøh.

Flere sånne uhyggelig øyeblikk og en sterkere avslutning kunne ha gjort «The Awakening» til en moderne klassiker. Men bevares, dette er fortsatt en kvalitetsfilm: en dannet og smakfull «old school»-grøsser, som er trygt plantet i en sjanger som ser ut til å være midt oppe i en renessanse for tiden. Den kunne ha vært langt skumlere, men er fortsatt verdt å se.

I England har den gotiske spøkelsesfilmen «Lady in Black» gjort overraskende stor suksess, så jeg tipper at vi kommer til å få se flere av denne typen klassiske grøssere fremover.

Gjerne for meg. Jeg sover gjerne med nattlys.

  • Lei «The Awakening» her