- Lei «The Assault» her
For et par uker tilbake skrev jeg om den franske sjangerfilmens fortreffelighet i forbindelse med thriller-godbiten «Point Blank», og her har vi nok en fransk film som sklir rett inn i samme kategori.
«The Assault» er imidlertid basert på fakta, og fortalt med dokumentarisk realisme. Så dette skjedde: på julaften 1994 spaserte fire medlemmer av den algeriske ekstremistgruppen GIA (Group Islamique Armé) inn i et Air France-fly på vei til Paris, dro frem et stor arsenal med våpen – og tok 220 passasjerer til fange. 63 av dem ble senere sluppet fri, mens flere ble henrettet.
Terroristene krevde løslatelsen av politisk fanger, men i virkeligheten var målet deres angivelig å kjøre flyet rett inn i Eiffeltårnet.
Aksjonen har åpenbare likhetstrekk med terrorangrepet i New York, noe som muligens er en medvirkende årsak til at regissør Julien Leclercq legger seg på det samme formspråket som Paul Greengrass’ rystende 9/11-drama «United 93». «The Assault» har den samme dokumentariske stilen, med håndholdte ristekameraer og tett utsnitt, bare med et fargespekter som er så tonet ned at filmen nesten ser ut til å være i svart-hvitt.
«The Assault» er langt fra like rystende som «United 93», og føles mer endimensjonal – men som en realistisk thriller er dette fortsatt medrivende saker. Terroraksjonen følges fra tre forskjellige synsvinkler: vi får noen episoder fra privatlivet til småbarnsfaren Thierry (Vincent Elbaz), som leder GIGN, det franske sivilpolitiets spesialstyrke.
Mens han forbereder teamet sitt for en væpnet aksjon mot det kaprede flyet, prøver den unge byråkraten Carole (Melanie Bernier) å overbevise sine mannlige kollegaer i den franske regjeringen om at kapringen egentlig er en selvmordsaksjon. Innimellom disse parallellhistoriene får vi i overkant mange scener der de muslimske terroristene raser frem og tilbake mellom seteradene på flyet, mens de veiver rundt med våpen og skriker «Allahu Akbar!!» til de blir hese.
Vi får også stadig se disse villmennene i ivrig bønn, bare for å understreke hvor fanatiske og fryktelig muslimske de er. For all del, undertegnede er en ivrig og til tider vokal motstander av religiøs fanatisme i alle frodige former, og forakter de forferdelige overgrepene som ustanselig utføres i «fredselskende» guders navn.
Jeg føler allikevel ikke at det direkte åpner til innsikt å portrettere disse terroristene som frådende monstre, uansett hvor monstrøse handlingene deres er. Vi får ikke vite noe om motivasjonene, personlighetene eller bakgrunnen til noen av kaprerne – bare at de har våpen, er veldig iltre og ekstremt troende. Uten å terpe på sammenlikningene; men også her klarte Paul Greengrass å menneskeliggjøre 9/11-kaprerne i «United 93», med bare noen få velvalgte øyeblikk. Poenget med «The Assault» er uansett ikke politikk eller religiøs idéhistorie, bare å gi en nøktern rekonstruksjon av hendelsene som ledet opp til det voldsomme sammenstøtet mellom terrorister og spesialstyrker to dager etter kapringen.
Det kaprede Air France-flyet landet 26. desember på flyplassen i Marseilles for å tanke, og der detonerte sitasjonen under en voldsom aksjon – som ble direktesendt på TV-nyhetene foran nesten 21 millioner lamslåtte fjernsynsseere. «The Assault» klipper inn disse TV-opptakene i filmen mot slutten, som virkelig er sterke saker.
I en amerikansk film kunne dette ha blitt et actionklimaks om en heltemodig redningsaksjon, men i «The Assault» sitter man bare igjen preget av den tragiske meningsløsheten med det hele.
Filmen iscenesetter disse hendelsene med betydelig realisme, men skuffende lite innsikt. Som en straight thriller er «The Assault» spennende nok, og det siste kvarteret er virkelig intenst – helt uavhengig av om du kjenner utfallet eller ikke. Filmen er angivelig laget i nært samarbeid med medlemmer av spesialstyrken GIGN, noe som muligens forklarer hvorfor den har et litt snevert fokus.
Er du interessert i å finne ut noe mer innsiktsfullt om denne terroraksjonen vil du nok få større utbytte av å skumlese Wikipedia noen minutter.
- Lei «The Assault» her
