Til tross for lavt budsjett og iskalde innspillingsforhold i Mosjøen, klarte regissør Aleksander Nordaas å skape internasjonal oppmerksomhet med sin debutfilm «Thale» i 2012.
Det ga ham inspirasjon til å fortsette i samme leia. Ikke bare jobber han nå med oppfølgerfilmen «Thale 2», men han er også i ferd med å bære fram den webbaserte serien «Made in Mosjøen».
I den fantasyaktige serien vender han ikke bare tilbake til sin hjemby, men har også med seg «Thale»-skuespillerne Silje Reinåmo og Jon Sigve Skard.
– Dette var jo en rimelig surrealistisk trailer. Fortell litt om serien, om det lar seg oppsummere?
– «Made in Mosjøen» er strukturmessig ikke så altfor ulik serienormen; Den innehar flere forskjellige karakterer med forskjellige mål, som vikler seg litt inn i hverandre i løpet av handlingen. Men der stopper kanskje likhetstrekkene. For ja, «Made in Mosjøen» har et surrealistisk aspekt ved seg, og er vel helt ærlig mitt mest offbeat prosjekt så langt, forteller Nordaas til Filter.
– Rent kreativt ble prosjektet unnfanget i en vårrengjøring i idélistene mine, hvor jeg begynte å luke bort de ideene som var litt for spesielle til å passe inn i mer «normale» prosjekter. Men mens jeg luket, så dannet det seg ett eller annet mønster i ugresset – og i korte trekk, så ble det etter hvert «Made in Mosjøen». Men når det er sagt, så er ikke serien en abstrakt smørje av surrealistiske ideer. Selv om rammene er en smule annerledes, så ligger det en overhengende narrativ i bunnen. Men akkurat hva denne er, det kommer vi tilbake til, sier Nordaas videre.
– Du er åpenbart ikke lei av verken fantastiske vesener eller deres tilstedeværelse i Mosjøen?
– Hehe, nei – det finnes nok av fantastiske vesener i Mosjøen – både fiktive og reelle. Og de spiller på en måte hverandre gode. Mosjøen er et svært takknemlig sted å lage film, og hverken «Thale» eller «Made in Mosjøen» hadde vært mulig å gjennomføre uten godviljen som ligger hos menneskene her i byen. Folk har lyst til at det skal lages film her. Og det er grunnen til at jeg ønsker å fostre opp så mange av mine fiktive vesener som mulig her i byen – nettopp fordi unnfangelsen av dem går såpass greit. Nå er det jo lett å bli subjektiv siden jeg selv er mosjøværing, men etter å ha pratet med Ole og folkene bak «Mot naturen» – som ble spilt inn her – så skjønner jeg at Mosjøens gode rykte som gryende filmby er objektivt, forteller Nordaas.
– Hva er tanken bak å slippe serien gratis på nett?
– Først og fremst tror jeg innholdet i «Made in Mosjøen» går hånd i hånd med en viral lanseringsmodell. Serien er noe nytt rent innholdsmessig, i tillegg til at det lanseres i korte, selvstendige episoder. Og det som er nytt og kort har en tendens til å fatte fyr i sosiale medier, så jeg tror i så måte «Made in Mosjøen» kan ha en mulighet til å treffe her, sier Nordaas, før han også peker på et helt annet aspekt.
– Ellers er også lanseringsmodellen et lite eksperiment som følge av hva som skjedde med spillefilmen «Thale». Det var utrolig moro å se at «Thale» ble tatt såpass godt imot internasjonalt, men det som ikke var like moro, det var at filmen – som så å si alle filmer – svært fort havnet i piratenes farvann i etterkant av lansering. Og dette skjedde allerede før filmen ble vist i Toronto. For å begrense omfanget prøvde jeg å gå i dialog med piratene; ikke med pekefinger og lovtekst, men med et ansikt – med formål om å prøve å bevisstgjøre hvordan fildeling egentlig skader de faktiske personene bak. Dette resulterte i en mer informativ enn hetsende respons, og det som stadig ble gjentatt var at «jeg ville betalt om jeg kunne.» Men siden de ikke hadde funnet filmen lovlig tilgjengelig i det territoriet de befant seg i – i det øyeblikket de ville se filmen – så var fildeling eneste mulighet. Flere ville ikke engang vente på Bluray/DVD i posten, selv om den var tilgjengelig i territoriet deres.
– Det jeg skjønte da, og som jeg jo ser overalt nå, det er at publikum er utrolig utålmodige. Og selv om jeg på ingen måte støtter piratvirksomhet, kjenner jeg meg igjen; Vi er nå blitt såpass bortskjemte som publikummere at hvis vi ikke får tak i det vi vil se når vi vil se det, så lar vi det enten være, finner noe annet og glemmer av serien/filmen innen den blir tilgjengelig – eller så finner vi det i ulovlig farvann. Med andre ord et tap-tap for innholdsleverandør. Ved å lansere «Made in Mosjøen» gratis i alle territorier samtidig, så 1) mister jeg ikke publikummere som i utgangspunktet er interesserte, 2) Jeg får lansert og presentert materialet slik jeg vil at det skal bli sett, kontra hardt komprimerte piratversjoner og 3) jeg får ikke minst samlet publikummerne rundt én outlet-kjerne, og ikke spredt rundt om diverse filnedlastingssider.
– Og hva med 4), selve inntjeningen?
– Joda, det er en tanke bak inntjeningem – og den er i grove trekk basert på crowdfunding. Samtidig som sesong 1 lanseres, så slipper jeg også en crowdfunding-kampanje for sesong 2. Om konseptet resonnerer med publikum der ute, får man forhåpentligvis opparbeidet seg en «circle of life» for serien, da med et internasjonalt publikum som finansiører av en serie de vil se mer av – og som de alle får sett samtidig med én gang den er ferdig, sier Nordaas, og fortsetter:
– Samtidig som jeg får prøve ut en eksperimentell lanseringsmodell, får jeg også passet påskrevet om hvorvidt denne serien fortjener livets rett eller ei. Og dette er verdifullt i seg selv, så man eventuelt slipper å bruke mer tid på noe som ikke fenger i det lange løp. Så ja, jeg hopper på mange måter uti med hodet først, men siden dette er mitt personlige prosjekt – hvor jeg står ene og alene ansvarlig som produsent, manusforfatter, regissør og distributør – så er det kun jeg som får en eventuell kalddusj om ting slår feil ut. Og man våkner jo på mange måter av det også …
– Hvordan går det forresten med arbeidet på «Thale 2»?
– Utviklingen av «Thale 2» har god gli, og vi merker absolutt «forventningspresset» der ute rundt hva oppfølgeren skal by på. Det internasjonale publikumet har tydeligvis begynt å fatte interesse for den norske folketroen, og jeg får stadig henvendelser på hvilke skapninger og elementer de håper på å se i oppfølgeren. Og det er nettopp det som er en stor del av utfordringen nå i utviklingen; det å ivareta følelsen fra første film. Folketroen vår innehar jo et hinsides blockbuster-potensiale, men det er ikke det sporet vi har begynt på. Jeg tror ellers mye av grunnen til at «Thale» fikk såpass med oppmerksomhet der ute var nettopp fordi den hadde mer stillhet og «kunstneriske» elementer ved seg. Så skal man først lage en oppfølger av «Thale», så må vi sikre at det føles som en.
