Stadig flere har forsøkt å lage tv-seriekonsepter som overhodet ikke er ment for tv. Med internett rundt oss på alle kanter er det nær ubegrensede muligheter for innholdsdistribusjon. Man skulle jo tro at de såkalte webseriene dermed har alle grunner for å lykkes.

Vel, nesten alle grunner. For uten den samme finansielle grunnmuren som ligger til bunns for dagens høybudsjettsserier som bestilles av de store kabeloperatørene (spesielt i USA), er det vanskelig for webseriene å trumfe gjennom på noe av det aller viktigste: kvaliteten.

Se bare på «The Walking Dead»: En fantastisk serie på tv-kanalen AMC, ikke fullt så bra på YouTube:

Men nå er noe tilsynelatende i ferd med å skje. Etter at YouTube i fjor lesset hundre millioner dollar inn i innholdsproduksjon, har resultatene begynt å komme til syne i stadig flere unike «innholdskanaler» på tjenesten.

Et veldig håndfast eksempel er den nye webserien til Bryan Singer, kjent fra storproduksjoner som «X-Men»-filmene, «The Usual Suspects» (og «Superman Returns», hmm). Serien heter «H+: The Digital Series» og er, som navnet antyder, en heldigital affære.

Det betyr ikke at skuespillerne er digitale, de er nemlig helt ekte mennesker. Nærmere sagt David Clayton Rogers («Jane By Design»), Alexis Denisof («Buffy»), Hannah Simone («New Girl») og Amir Arison («Law & Order: SVU»).

Derimot skal hele serien sendes via heldigitale YouTube, på seriens egen kanal. Første episode slippes 8. august, og her får vi innblikk i det som først ser ut som en sannsynlig framtid for det teknologiske mennesket. De aller flestes hjerner er direkte koblet opp mot internett til enhver tid, via nanochipen Hplus som innsettes i kroppen.

Nye episoder slippes hver onsdag etter dette, og her skal vi etter traileren å dømme (se den øverst i saken) få innblikk i hvordan det kan gå når teknologien ikke lenger jobber til vår fordel. Alt spinner tilsynelatende ut av kontroll, og det hadde ikke vært en spenningsserie om noen ikke skulle finne ut av hva i huleste som hadde skjedd.

Litt moro er det forøvrig at en av de første tilsynelatende bra webseriene, som muliggjøres av at teknologien har kommet såpass langt som den har, handler nettopp om hvor fucked up moderne teknologi kan være.